Sterke krefter er historien om den sterke hjelpertradisjonen i nord, en tradisjon som fremdeles lever. I boka møter du dem som hjelper, helbreder og healer. Felles for dem alle er at de har krefter – sterke krefter – som kan hjelpe andre mennesker.Du får fortellingene fra dem som har fått hjelp – en hjelp som ikke kan forklares av skolemedisinen. Her er fortellinger om hjelpere som Hammari, Unsgaard, Løvlund, Mirakel-Mikkel og mange flere. Boka byr på historiske bilder og kilder som hittil har vært lite kjent.
Ingjerd Tjelle er tidligere NRK-journalist og har de siste årene gitt ut flere bøker. Hun er opptatt av de sterke historiene og har blant annet skrevet boka Omsorg og overgrep – møter med barnehjemsbarn og Bortsendt og internert – møter med internatbarn. For siste fikk hun prisen ”Årets journalist” av Finnmark Journalistlag. Hun er også medforfatter på boka Kvinneliv i nord/Womens lives in The North.
ISBN: 978-82-8263-184-6. ČálliidLágádus, 2015. 297 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Hilde Skancke Pedersen: Dáiddalaš eana/Kunstnerisk terreng
Katalogen gir et innblikk i denne kunstnerens tanke-og arbeidsprosesser, hva som har påvirket og stadig påvirker henne i arbeidet. Hilde Skancke Pedersen har både som billedkunstner og scenograf deltatt på utstillinger i inn- og utland. Hun har lang erfaring som kunstkonsulent for offenlige og private bygg. Som forfatter er hun representert i en rekke antologier og tidsskrift.
Hennes kanskje mest kjente kunstverk er det storslåtte og magiske veggmaleriet Luottat – Spor som er montert i og utenfor Sametingets plenumssal i Karasjok. Dette verket samt mange flere presenteres i katalogen som har tekst på norsk og nordsamisk.
Kataloga (monografiija) muitala dáiddára jurdda- ja bargoproseassaid birra, mii su barggus sutnje lea váikkuhan ja ain sutnje váikkuha. Hilde Skancke Pedersen lea sihke sis- ja olgoriikkas searvan čájáhusaide govvadáiddárin ja lávdehábmejeaddjin. Son lea guhká bargan dáiddakonsuleantan almmolaš ja priváhta visttiide. Girječállin son lea fárus muhtun antologiijain ja áigečállagiin. Su dovdoseamos dáiddabargu lea dat milliičuohcci ja mágalaš seaidnenjuohtan Luottat – Spor mii lea biddjon Sámedikki dievasčoahkkinsálii ja dievasčoahkkinsála olggobeallái Kárášjogas. Katalogas muitaluvvo dán ja eará dáiddabargguid birra.
ISBN:9788273744890. Davvi girji, 2015. 40 s. Heftet. 110.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no)
Marit Mikkelsdatter Eira Murud: Året i Sápmi – Samisk tradisjonell livberging
Norsk oversettelse av boka Jahki Sámis – luondduolbmo birgen (2012) som forteller om hvordan samene har utnyttet naturressursene i sine områder. Boken er basert på erfaringskunnskap fra det nordligste Sápmi.
Her er merkedager og tegn knyttet til myter, mye om naturens og dyrenes tilstand etter årstidene, og om hvilke ressurser en hadde tilgang til og hvordan disse ressursene har blitt utnyttet. Selv i de karrige områdene i nord har samene funnet vekster som kan brukes til mat og vekster som er ment å ha medisinsk effekt. Merkedager og særlig værtegn er interessant lesning. I dag mener vi at disse ikke er til å stole, da klimaendringene har innvirkning på naturen og menneskene som er avhengig av den.
ISBN: 978-82-8263-170-9. ČálliidLágádus, 2015. 151 s. Innb. 250.-
Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015
Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk med tekst på nordsamisk og norsk. Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Hovedtemaet for årets rapport er bruk av samisk språk i opplæringen. Utdanning og forsking er tema for de fleste artiklene i denne utgaven av Sámi logut muitalit – samiske tall forteller.
Torkel Rasmussen tar for seg utviklingen av elevtallet for samisk første- og andrespråk i grunnskolen.
Tom Granseth drøfter gjennomstrømmingen av elever i den videregående opplæringa i samiske områder.
Kevin Johansen ser på bruken av fjernundervisning i samiskopplæringa gjennom de siste ti år.
Lene Antonsen skriver om voksenopplæringa i samisk som blir gjort av språksentrene i kommunene.
Kari Morthensen gjør rede for planer, løsninger og resultat fra 40 år med satsing på samisk forskning i forskningsrådene.
Tore Johnsen har skrevet om kvantitative endringer i bruken av samisk språk i Den norske kirke og drøfter, på grunnlag av statistikk, kirka sin plass blant folk i forvaltningsområdet for samisk språk sammenlignet med andre område i Norge.
Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen legger frem og drøfter tall som viser endringer i tannlegedekningen i Finnmark og endringer i tannhelse i de delene av fylket der en stor del av befolkninger er samer.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen, Paul Inge Severeide og Jon Todal (leder)
Elektronisk tilgang: Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
I media:
Samiske tall forteller 8: Avdekket lovbrudd i samiskopplæringen i Nordland og Oslo/Akershus (Åse Pulk, 15.10.15, NRK Sápmi)
Sámi allaskuvla, 2015. 172 + 171 s.
John T. Solbakk, Magne Ove Varsi: We are the Sámi – an Introduction to the Indigenous People of Norway
A new and updated version of the fact sheets We are the Sámi (2006). Several of the original fact sheets are streamlined and edited together, and there are fifteen new themes added. The previous fact-sheets that were produced in folders are now bound into a booklet. Gives information about the Sámi culture, history, industries and society.
The new edition of 2014 is produced in Sámi, Norwegian, English and Spanish, and as in 2006 produced for Resource Centre for the Rights of Indigenous Peoples.
ISBN: 978-82-8263-151-8. ČálliidLágádus, 2015. 40 s. heftet. 120.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no)
Roald Larsen: Skrømt i skrift – levende sagntradisjon fra Nord-Norge
Roald Larsens 6. bok om levende sagntradisjoner i Nord-Norge. Sagn om spøkelser, troll, draugen og andre merkelige og uforklarlige hendelser er fortsatt levende i landsdelen, men har gått kraftig i mink de siste 50 årene, sier Larsen. Han ønsker med sine bøker å inspirere andre til å ta vare på denne fortellertradisjonen og se verdien i den.
Da Roald Larsen var barn i Kvænangen i Nord-Troms, var han fascinert over alle de gode fortellerne som fantes. Broren hans og han brukte å stå opp i halvsju tiden om morgenen for å høre på alle de skumle historiene som fiskerne kunne fortelle til hverandre før de dro på sjøen. Faren til forfatteren hadde egen båt, og mannskapet samlet seg ofte i barndomshjemmet deres på denne tiden av døgnet.
Tar leserne med på historiereise i ny bok (Framtid i Nord)
Spøkelseshistoriene er en del av vår kulturarv (Sander Andersen, 09.10.15, NRK Sápmi)
ISBN:9788292742235. Artisk forl., 2015. Heftet. 230.- Kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)
Susanne Hætta: UTSI – veien ut av det kriminelle livet
Biografi om drap- og ransdømte Sven-Erik Utsi fra Tana. Boka skildrer hans tøffe oppvekstår, livet med vold, ran og fengselsopphold og hans vei ut av det kriminelle livet. Biografien er skrevet av frilandsjournalist og fotograf Susanne Hætta.
Forlaget skriver:
Den første dagen i 1981 ble Sven-Eirik Utsi forlatt av moren. Ni år senere ble en skamslått mann forlatt av en gjeng ungdommer. Han døde av skadene og Utsi ble dømt for drap. Hva hadde skjedd i tiåret mellom disse hendelsene? Hvordan fortsatte Utsis liv etter drapsdommen?
Utsi var Norges farligste mann og satt 15 år bak murene. Boka forteller om hans vanskelige barndom og lange kriminelle karriere. Om veien til erkjennelsen som skulle føre ut av kriminaliteten. Om veien mot friheten og et liv som samfunnsnyttig borger.
Boka er også tilgjengelig som lydbok: UTSI – veien ut av det kriminelle livet opplest av Jakob Arvola
Ble kalt «Norges farligste mann»: jeg har forårsaket mye dritt og jeg beklager (TV2 Sumo)
Han lämnade brottets bana och vände livet till det bättre (22.10.15, Sameradion & SVT Sápmi)
Derfor forteller Utsi åpenhjertig om sin kriminelle fortid (Tor Emil Schanche, NRK Sápmi, 07.10.15)
Utsi: Planla ran nærmest identisk med Nokas-ranet (Bjørn-Martin Nordby, VG, 06.10.15)
Planla gigantkupp mot Norges bank i Bergen (Gunnar Hultgreen, Dagbladet, 06.10.15)
Bokomtale: UTSI – veien ut av det kriminelle livet (Heidi Guttorm Einarsen, redaktør i ČálliidLágádus)
ISBN: 978-82-8263-183-9. ČálliidLágádus, 2015. 196 s. Innb. 299.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok.no)
Niillas Holmberg: Så den fremmede ikke blir mer fremmed
Niillas Holmbergs bok, Amas amas amasmuvvat (2013) er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2015 og ble tildelt Samerådets litteraturpris i 2014. Rawdna Carita Eira har gjendiktet diktsamlingen til norsk.
Diktsamlinga har selvbiografiske trekk hvor et dikter-jeg ved navn Niillas fører ordet. Boka har fem deler og følger Niillas gjennom ulike faser hvor kunstneridentitet og samisk identitet utforskes.
Hans humoristiske måte å påpeke saker, blandet med litt selvironi, overrasker leserne som vil nikke gjenkjennende. Fram trer en samisk kunstner som har vokst opp i, og kjenner, det tradisjonelle livet og som lever i det superglobale informasjonssamfunnet, skriver forlaget.
Holmberg er fra Utsjok i Finland. i dag er han bosatt i Tromsø. Han er en allsidig kunstner. Han er poet, sanger, musiker og skuespiller. I 2009 debuterte han diktsamlinga Dego livččen oaidnán iežan (Som om jeg hadde sett meg selv).
Omtalt i:
Norden skriv heim (Marta Nordheim, 19.1015. Bokbloggen,NRK)
ISBN: 978-82-90625-80-6. DAT, 2015. 133 s. Heftet. 195.-
John T. Solbakk, Magne Ove Varsi: Vi er samer- en introduksjon til samiske forhold i Norge
En revidert og oppdatert versjon av fakta-arkene Vi er samer fra 2006. Denne utgaven har flere temaer enn den opprinnelige og fakta-arkene er bundet sammen til et hefte. Heftet gir et godt innblikk i samisk samfunnsliv, næringer, kultur og historie. John T. Solbakk er prosjektredaktør.
Den nye utgaven av 2014 er produsert på nordsamisk, norsk, engelsk og spansk, og er utgitt for Kompetansesenter for urfolks rettigheter.
ISBN: 978-82-8263-150-1. ČálliidLágádus, 40 s. heftet. 120.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Eivind Bråstad Jensen: Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel
Eivind Bråstad Jensen har skrevet bok om skoleverkets og enkeltpersoners roller i fornorskningsprosessen lengst nord og nordøst i Norge mot slutten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.
Etter at misjonering og opplysningsarbeid blant samer og kvener i hovedsak hadde foregått på deres egne språk, skulle Norge fra siste halvdel av 1800-tallet satse store ressurser på skoleverket som et hovedinstrument i et etter hvert høyt prioritert fornorskningsarbeid blant samer og kvener.
Boka gir en presentasjon av liv og virke til et utvalg av de friplasselevene som etter endt utdanning ved Tromsø Seminar i perioden 1870 til 1906 begynte som lærere i Finnmark og Nord-Troms. Flere av disse markerte seg som politikere, skribenter, forretningsdrivende og kulturarbeidere. Bak skildringene ligger et ønske om å bidra til å gi et mest mulig mangeartet bilde av hvordan møtet mellom disse lærere og en flerkulturell lokalbefolkning i det nordligste Norge fortonte seg. Ikke uventet finner man paralleller til situasjoner i dagens samfunn.
ISBN: Nordkalottforl., 2015. 271 s. Heftet. 339.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no og adlibris.com)