Stikkord: norsk

Publisert

Roald Larsen: Blant gjengangere, småfolk og handspåleggere

Bok nummer 13 i Roald Larsens serie Levende sagntradisjon i Nord-Norge.

Hva er galt med maskinen i bowlinghallen? Fortellinga beretter hvordan det på uforklarlig vis stadig blir feil på den. Reparatørene og eierne klør seg i hodet. Les også fortellinger om familien i Brønnøy som hadde nok med fisk enda det var svart hav, mannen i Bodø som ikke skjønte at han var død, den synske jegeren i Narvik, jenta i Tromsø som ble gandet, den urolige hytta i Nordreisa, spådommen som ingen trodde på i Hammerfest, spøkelsene som flyttet tunge gravemaskiner i Lakselv og den beryktede trollmannen i Pasvik.

Tankevekkende og spennende fortellinger med mange overraskende vendinger.

Nye sagn fra Larsen: – Her er hjelpere, gandere, forvarslere og sanndrømte (Torbjørn O. Karlsen, 28.11.2022, Framtid i nord)

ISBN: 978-82-92742-36-5. Arktisk forlag, 2022. 160 s. Heftet. 295.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)

Publisert

Huksendáidda – arkitektuvra Sámis = arkitektur i Sápmi = architecture in Sápmi

Introduksjon og en trespråklig veiviser til fordypning i samisk bygningskultur og arkitektur – på nordsamisk, norsk og engelsk.

I Huksendáidda kan du lese om blant annet Girjegumpi, samisk byggeskikk, behandlingen av det samiske i historien om arkitektur i Norge etter andre verdenskrig, hvordan gjenreising og fornorsking gikk hånd i hånd, fenomenet «kjempelávvu» og dessuten få en oversikt over samisk arkitektur på norsk side av Sápmi.

Boken sprang ut av foredragene fra et seminar om samisk arkitektur som Nasjonalmuseet arrangerte i forbindelse med utstillingen Girjegumpi. Samisk arkitekturbibliotek med kunstneren Joar Nangos nomadiske arkitekturbibliotek i 2021.

Boken er utgitt i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst arkitektur og design. Bente Aas Solbakken er redaktør. Bidragsytere er: Mathias Danbolt og Joar Nango, Randi Sjøli, Ivar Bjørklund, Suniva Skålnes, Bente Aas Solbakken, Elin Haugdal, Martin Braathen, Astrid fadnes og Katrine Rugeldal.

ISBN: 978-82-8154-147-4. Orkana, 2022. 208 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Nils-Aslak Valkeapää: Helsing frå Sameland – politisk pamflet

Nils-Aslak Valkeapääs debutbok Terveisiä Lapista (1971) ble utgitt i norsk oversettelse i  1979 –   Helsing frå Sameland. Pax forlag har nå gitt ut boken i ny utgave.

Valkeapää tar i denne et kraftig oppgjør med Vesten og overgrepene og fordommene det samiske folket utsettes for, og han kommer med skarp kritikk av politikken storsamfunn og styresmakter førte og fortsatt fører overfor samene. Forfatteren krever samenes rett til å leve på egne vilkår på sitt eget landområde, verne om kulturen men også utvikle og fornye den.

Naturens budskap, urfolks tenkning og verdensanskuelse er omdreiningspunktet i Valkeapääs forfatterskap og i hans øvrige kunstnerskap. I korte, tematiske kapitler (som for eksempel «Dazza», «Joik» og «Mors mål») går han tett på samisk identitet, kultur og livsførsel.

Selv om boken er 50 år gammel, er den dessverre fortsatt like aktuell, i lys av pågående «grønn» kolonialisering, kulturell undertrykkelse og ødeleggelse av landområder i Sápmi den dag i dag.

Boka er oversatt fra finsk av Liv Hatle.

ISBN: 978-82-530-4345-6. Pax, 2022. 126 s. Heftet. 330.- (kan kjøpes fra blant andre Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Stemmer fra Sápmi – beretninger fra et stjålet land

Oversettelse til norsk av Inifrån Sápmi – vitnesmål från stulet land (2021).

Samene har blitt tvangsflyttet, de har mistet retten til landområdene sine, blitt plassert i internater og utsatt for rasebiologi. Språket deres har blitt fortrengt, og de har blitt beskrevet som primitive og eksotiske. Hvordan påvirker denne historien samene, og hvordan står det egentlig til i de samiske samfunnene i dag?

Boka består av over tjue tekster om det å bli berøvet sin identitet, vokse opp uten å kunne sitt eget språk, om ikke å bli oppfattet som samisk nok – tekster om å bære på flere kulturelle identiteter, og om undertrykkelse og motstand før og nå.

Samene er et av verdens urfolk og hadde sitt hjem i Sápmi lenge før nasjonalstatene fantes. Landområdet deres er grenseoverskridende og strekker seg over Norge, Sverige, Finland og Russland. De har en kollektiv historie og felles hukommelse. «Stemmer fra Sápmi» er en mosaikk av erfaringer og drømmer om en annen fremtid.

Tekstene er skrevet av Anna-Lill Drugge, Patricia Fjellgren, Niilas Helander, Lis-Marie Hjortfors, Roman Lakovlev, Pedar Jalvi, Sofia Jannok, Elin Anna Labba, Ann-Helén Laestadius, Ella-Maria Nutti, Outi Pieski, Katarina Pirak Sikku, Lea Simma, Sigbjørn Skåden, Niillas Aslaksen Somby, Inga Marja Steinfjell, Karin Stenberg, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Áilu Valle, Oktjabrina Voronova, Annica Wennström, Helga West og Åsa Össbo.

Patricia Fjällgren og Marlin Nord er redaktører. Oversatt til norsk av Inger Sverreson Holmes.

ISBN: 978-82-530-4327-2. Pax, 2022. 190 s. Innb. 389.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Anne Oskal Rørslett: Čuolmmat boazodoalus – sápmelaččaid árbevirolaš dieđut/Reindriftens knuter – samisk tradisjonell kunnskap

Anne Oskal Rørslett har gitt ut 2. opplag av sin bok om reindriftens knuter om knuter og utstyr til kjørerein. Gitt ut første gang i 2013. Den er basert på tegninger og innsamlet materiale gjort av Ragnvald Graff.

Reindriften har gjennom tidene utvikla egne knuter, til hvert sitt formål. Boka inneholder 221 sider med fantastisk forseggjorte tegninger med forklarende tekst om hvordan disse knutene knyttes og hva hver enkelt knute er brukt til.

Ragnvald Graff kom til Tromsø som sivilingeniør i 1944. Han bodde i Tromsø til han døde i 1983. På 1950 – 1970-tallet reiste han til reindriftssamene for å samle inn kunnskap om knuter og arbeidet i reindriften. Han besøkte både nord – og sørsamer.

Graff døde før han rakk å fullføre arbeidet. Anne Oskal Rørslett har videreført og gjort ferdig hans arbeide. Tekst på nordsamisk og norsk.

Oskal Unit Ánte Ánne almmuha girjji boazodoalu čuolmmaid birra Ragnvald Graff`a sárgumiid ja čoggojuvvon dieđuid vuođul.

ISBN: 9788230324493. Anne Oskal Rørslett, 2022. 221 s. Innb. 400.- (Kan kjøpes gjennom Gavpi)

Publisert

Tenkende hender – Tromsø husflidslag 1922-2022

Tromsø husflidslag har 100-årsjubileum og har i den anledning gitt ut boka Tenkende hender.

Del en av boka formidler historien til Tromsø husflidslag. Del to av boka inneholder artikler blant annet om den samiske oppstadveven – greneveven og refleksjoner rundt utviklingen av duodjie – det samiske handverket.

Forlagets omtale:

Tenkende hender handlar om historia til Tromsø Husflidslag, men også om mykje meir. Gjennom hundre år sette ulike samfunnsendringar og trendar preg på laget. Første del av boka, skriven av Åsa Elstad, tar blant anna for seg korleis husflidslaget arbeidde for «hjelp til sjølvhjelp», formidling av kulturarv og opplæring i handverk og materialkunnskap. I dag arbeider laget også for å bidra til eit meir berekraftig samfunn.
Husflidslaget si historie er ein del av byhistoria, noko som blir understreka av Ingebjørg Hage sine tekstar om hus i byen der husflidslaget har hatt aktivitetar.

I andre del av boka blir husflidsperspektivet utvida. Torunn Hamran skriv om korleis kvinneforeningene brukte handarbeidet i arbeidet for eit betre helsetilbod. Kjellaug Isaksen skriv om den samiske oppstadveven, greneveven. Kari Stangnes fortel historia om Troms-bunaden og Ellen Berit Dalbakk / Rámavuol Elle Bigge reflekterer rundt utviklinga av duodjie, det samiske handverket. Torunn Sedolfsen fortel om eit kurs i vevtradisjonar i Troms, og Aslaug Magdalena Juliussen skildrar korleis handverkstradisjonane i familien var med på å forme henne som kunstnar. Boka er rikt illustrert.

ISBN: 978-82-8104-519-4. Orkana, 2022. 263 s. Innb. 399- (kan kjøpes gjennom blant andre Biblioteksentralen og Adlibris )

 

Publisert

Ingebjørg Liland: Pappa har fest

Ingebjørg Liland fra Kjøllefjord bokdebuterer med novellesamlinga «Pappa har fest».

Novellesamlinga har pageturnereffekt og høy humrefaktor. Med et lett satirisk tilsnitt tematiserer samlinga familierelasjoner og samliv.

Den kan også leses som en roman da samtlige noveller i samlinga følger den samme familien. Med et sikkert og direkte språk, leverer Ingebjørg Liland en liten perle full av smertepunkter, som også skildrer irritasjoner og misnøyen som så ofte kan oppstå i moderne familiekonstellasjoner.

Ingebjørg Liland jobber med tekst og performance i flere sjangre; prosa, dramatikk, revy, standup og slampoesi. Hun vant i 2009 pris for beste kortfilmmanus under TIFF i Nordnorsk filmsenters manuskonkurranse, og har vært publisert med noveller i Cappelen Damms debutantantologi, Signaler 2012 og i Nordnorsk Magasin. Hun ble i 2015 norgesmester i poesislam.

«Bokas store beholdning er utvilsomt den glade farsfiguren fra Finnmark» (Nils Magne Knutsen, Nordlys, 09.09.22)

ISBN: 978-82-93688-16-7. Utenfor Allfarvei forlag, 1022. 180 s. innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Irene Larsen: Nesten en hest – og noen altfor store krangler

Irene Larsen har gitt ut sin første bok for barn.

Mamma og pappa krangler ofte om alt rotet i huset.

«Du som er så mye hjemme, må kunne klare å få gjort mer enn bare å fylle vaskemaskinen med klær!» sier mamma surt.

«Jeg har ikke ferie når jeg er hjemme. Forstår du ikke det?» svarer pappa like surt. Så ramser han opp alle bedriftene han fører regnskap for når han sitter inne på kontoret sitt.

Tilde er drittlei av all kranglinga. På skolen får alle beskjed om å være greie mot hverandre. De som krangler må sitte inne på et møterom med kjedelige hvite vegger og prate med kontaktlæreren. Her hjemme kan mamma og pappa krangle uten at noe som helst skjer.

Sammen med venninna Anna pønsker de ut hvordan de kan få stoppet kranglinga.

For aldersgruppa 6-13 år. Illustrert av Sissel Horndal. Boka er oversatt til nordsamisk: Measta heasta – ja muhtin menddo stuorra riialeamit.

Ny barnebok: Den handler om to jenter som tar saken i egne hender! (Elin Margrethe Wersland, 27.03.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-482-3. ČálliidLágádus, 2022. 125 s. Innb. 285.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris, haugenbok og Gavpi)

Publisert

Meld. St. 16 (2021–2022) Samisk språk, kultur og samfunnsliv

Tilråding fra Kommunal- og distriktsdepartementet 22. juni 2022, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Støre)

Melding til Stortinget

Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding gir en sammenstilling av regjeringens ambisjoner og mål for samepolitikken. Meldingen inneholder også en kort redegjørelse av Sametingets politiske mål.

Ganske stø kurs i statens samepolitikk (Steinar Solås, Ságat, 29.06.22)

Dokumentet kan lastes ned som PDF, EPUB og Word-dokument på norsk bokmål og nordsamisk fra :

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20212022/id2919975/

Kommunal- og distriktsdepartementet, 2022. 20 s.

Publisert

Ingrid Granrud: Ut i verden

Ingrid Granrud, født Isaksen i 1942, tegner og forteller om sitt liv. Denne boken er hennes andre utgivelse og en fortsettelse av fortellingen i den første boken, Holganjárga (2015).

Etter fire år uten noe fornuftig å ta seg til, klarer hun endelig å forlate barndomshjemmet på elveneset i Karasjok. Hun skal begynne på folkehøyskole og er skrekkslagen over tanken på å måtte snakke med fremmede, noe hun attpåtil må gjøre på norsk. I ungdomstiden har hun ikke hatt kontakt med andre enn sine nærmeste, og kun snakket samisk. Hun er 19 år og nå skal det virkelige livet begynne – hvis hun da får sagt noe?

Vi følger Ingrid på hennes reise ut i verden.

ISBN: 9788272752322. Eget forlag, 2021. 144 s. Heftet. 250.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)