Temanummer om reindrift under det grønne skiftet, med fokus på hvordan særlig vindkraft og andre arealinngrep endrer reindriftas bærekraft. Camilla Brattland og Vera Helene Hausner er gjesteredaktører.
Tidsskriftet UTMARK er et vitenskapelig tidsskrift med åpen tilgang (open access). Det vil si at det er gratis tilgjengelig for alle på internett, uten noen form for betalings-, registrerings- eller innloggingsbegrensninger.
Tidsskriftet UTMARK – Nr. 1 2022 – Temanummer om vindkraft og reindrift
Lengst nord i Norge finnes det historier om barndom og skolegang som er helt annerledes enn i resten av landet. Historier om skolebarn som ble atskilt fra hjem og foreldre, og som ble nektet å snakke språket sitt. Det handler om tap og skam, men også om et skoletilbud i rask forbedring. Ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode . i et så grisgrendt område . bygget så mange skoleinternater som i Finnmark.
Noen av årsakene var ønsket om å fornorske de samiske og finske barna i Finnmark, å bygge nasjonen Norge, og å markere norsk suverenitet i grenseområdene mot Finland og Russland. Denne boka dykker ned i disse barnas historier. Men også foreldre, internatansatte og de som vedtok skolepolitikken er en del av bokas fortelling.
Tjelle har tidligere gitt ut bok om dette temaet: Bortsendt og internert – møte med internatbarn (2000)
Ingjerd Tjelle (f. 1963) har jobbet som journalist, forfatter og formidler siden 1984. Hun er utdannet cand. mag med fagene historie, statsvitenskap og rettslære. Hun har blant annet skrevet bøker om barnehjemsbarn, internatbarn, og om blodstoppere og lesere. Alt med forankring i Finnmark.
Tjelles bok viser at historien er sammensatt og nyansert, også den om internatene i Finnmark (Helge Chr. Pedersen, Nordnorskdebatt, 22.10.22)
Arbeidet med boken preger fortsatt (Karolina Ulfiq, 29.09.22, Ságat)
ISBN: 978-82-8263-484-7. ČálliidLágádus, 2022. 337 s. Innb. 375.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ,Adlibris og Gavpi blant andre)
Gutten, Eles, bruker sin list til å lure den skumle Stalloen som har kidnappet Áirá.
En morsom og litt skummel historie basert på et samisk eventyr. Den handler om mot og tapperhet, og hvordan man kan overkomme hindringer ved å være smart og tro på seg selv.
Tekst på norsk og nordsamisk. Illustrert av Elisabeth Årebrot Madsen.
Den er også mulig å laste ned som spill/interaktiv fortelling på www.samiskeeventyr.no
Eles atná juonaidis vai nagoda fillet issoras Stálu mii lea váldán Áira. Somás ja veahá issoras muitalus mas lea vuođđun sámi álbmotmuitalus mii lea dan birra ahte olmmoš sáhttá lat jállu ja duostil, ja de beassá váttisvuođaid čáđa dainna go lea gávvil ja go jáhkká alcces.
ISBN: 978-82-691573-1-4. Miksapix Interactive AS, 2020.57 s, 57 s. Innb. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)
Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.
Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.
Norsk og nordsamisk tekst.
Digital versjon (PDF): Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statisihkka 2022.
Publikasjonen er finansiert av Sametinget og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
ISBN: 978-82-587-1468-9 (trykt) ISBN: 978-82-587-1469-6 (elektronisk), ISSN: 0806-2056. Statistisk sentralbyrå, 2022. 161 s.
Det sørsamiske området er et stort areal som streker seg fra Saltfjellet og Umeälv i nord til Engerdal/Idre i sør. Den norsk/svenske riksgrensen deler området i to, men for den sørsamiske befolkningen eksisterer ikke grensen. De er ett folk, med felles språk, kultur og historie.
I denne boka setter Nils Roger Duna fokus på reindrifta og dagens utfordringer i det sørsamiske området. Det gis blant annet innblikk i reinen som dyreart, reindrifta og reindriftas rettsgrunnlag. Han belyser de utfordringer reindrifta i dag opplever grunnet arealtap og arealforringelse av alle slag. Dette er ikke bare en trussel mot den sørsamiske reindrifta, men også møt det sørsamiske språket og kulturen.
Gjennom boka blir du tatt med på en reise gjennom reindriftas «åtte årstider» i en natur som er både gavmild og krevende. Det hele er rikt illustrert med relevante bilder.
ISBN: 978-82-7129-424-3. John Grieg, 2022. 224 s. Innb. 320.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Haugenbok blant andre)
Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.
Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket.
For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget?
For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen?
For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene?
For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.
Mikkel Berg-Nordlie, Torunn Pettersen og Jo Saglie er redaktører.
Gratis digital utgave (Open Acess)
ISBN: 978-82-02-72735-2. Cappelen Damm, 2021. 266 s. Heftet. 399.-
Moderne samepolitikk knyttes i økende grad til globalt nivå gjennom de internasjonale konvensjonene og deklarasjonene Norge har forpliktet seg til. Hva er handlingsrommet for samepolitikk innenfor enhetsstaten Norge?
Hvorfor og hvordan spiller internasjonal urfolksrett en stadig viktigere rolle i norsk politikk og samfunnsliv? Hvilke institusjonelle og politiske endringene har kommet som følge av samerettens inntog? I denne boka analyseres den nye rettstilstanden i nord og de store politiske konsekvensene denne har.
I del 1- Finnmarkslovens institusjoner og innramming – gis en innføring i bakgrunnen for og virkningene av Finnmarksloven fra 2005. Bokas del 2 er viet Finnmarkseiendommen (FeFo). I del 3 er det Finnmarkskommisjonen og Finnmarksloven som er tema.
Hans-Kristian Hernes og Per Selle er redaktører.
ISBN: 978-82-05-55142-8. Gyldendal, 2021. 411 s. Heftet. 579.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugebok blant andre)
Kathrine Nedrejord har gitt ut en oppfølger til romanen Forvandlinga (2018).
Boka åpner med ordene: «Jeg har bestemt meg for å skrive om han.» Hun som skriver, er en norsk forfatter, bosatt i Paris på tiende året. Han er mannen som voldtok henne. Han som ingen vil at hun skal skrive om, ikke familien, ikke kjæresten hennes – egentlig vil hun det ikke selv heller.
Mens hun venter på at saken hennes skal komme for retten, leter hun og kjæresten etter et sted å flytte sammen, i en by som er mer fremmed enn før. Hun leser alt hun kommer over om åsteder, forbrytere og ugjerninger. Og hun skriver. Det er som en straff hun har fått: At hun må skrive om ham. Han er blitt hovedpersonen i livet hennes.
«Forbryter og straff» er en roman som i et direkte og reflektert språk beskriver tida etter en voldtekt på en åpen, konfronterende og klok måte. Den er også et litterært saksinnlegg som går skarpt i rette med våre fortellinger om offer og overgriper, skyld og straff.
Boka er også gitt ut som e-bok.
Det er han som burde skrevet om meg (Berit Rødstøl, ark.no)
Anmeldelse: Å nærme seg sin forbryter (Thula Kopreitan, NRK, 02.05.22)
Almmuha girjji man rievttimielde ii áigon čállit (Inger-Kristina Gaup-Kaseka, Ávvir, 28.04.22)
ISBN: 978-82-495-2482-2. Oktober, 2022. 298 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)
Norsk oversettelse av Gumppe diimmus (2016).
En viktig bok der Niillas A. Somby trekker linjene helt fra motstanden mot utbyggingen av Altaelva, til åpningen av Sametinget og formaliseringen av samiske rettigheter.
Samtidig er det Niillas sin personlige fortelling, hvor vi får følge ham gjennom denne tida, hva han følte, og hvorfor han dro for å forsvare samenes rettigheter på sin spesielle måte. Boka er en interessant skildring av samenes nære historie. (sitert Kirste Paltto).
Somby håper at gjennom den norske oversettelsen så vil hans historie nå ut til et større publikum. Det er nå 40 år siden hendelsene og det samiske nasjonalteatret Beaivváš turnerer med forestillingen Ellos eatnu! Nullpunkt (2022) som blant annet er basert på Sombys historie. Ole Giæver holder også på med innspilling av spillefilmen La elva leve!
Oversatt til norsk av Anne Osvaldsdatter Bjørkli.
Bitre minner (Ivar Bjørklund, Nordnorsk debatt, 23.04.22)
– Áibbas eará go dalle go čállen girjji (Inger Kristina Gaup-Kaskea, 02.03.22, Ávvir).
ISBN: 978-82-92649-59-6. ABC-Company/E-skuvla, 2022. 175 s. Innb. 387.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)
I denne tospråklige bildeboka får du to fortellinger om hvordan det er å være Kim.
I den ene fortellingen kan du lese om gutten Kim som leker best med jenter og helst går i jenteklær. Snur du boka kan du lese fortellingen om jenta Kim som leker best med gutter og som helst går i gutteklær. Begge historiene handler om at man av og til føler seg annerledes. Av og til føles det som om ingen forstår deg. Men du er du, og du er god nok slik du er.
Beate Heide har tidligere gitt ut flere tospråklige bøker for barn. Nordsamisk og norsk tekst. For førskolebarn og småskoletrinnet. Illustrert av Charlotte Helgeland.
Girji lea gándda birra gean namma lea Kim. Son stoahká buoremusat nieiddaiguin ja háliida nieidabiktasiiguin gárvodit. Go jorgalat girjji, de beasat gullat nieidda birra gean namma lea Kim. Son stoahká buoremusat gánddaiguin ja háliida gándabiktasiiguin gárvodit. Muhtumin dovdá olmmoš iežas earáláganin. Muhtumin eai oro earát áddemin du. Muhto don leat don, ja leat doarvái buorre nie mo leat.
Jente i gutteklær, gutt i jenteklær (Erlend Skjetne, 06.03.22, Ságat)
– Muhtin mánát dovdet ahte sii eai gula dan sohkabeallái masa lea riegádan (Astrid Helander, 03.03.22, Ávvir)
Ny bok om kjønnskreative barn: «Kim, det er meg». (Nordnorsk forfatterlag)
ISBN: 978-82-8263-476-2. ČálliidLágádus, 2022. 96 s. Innb. 285.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , https://www.adlibris.com/no/bok/mun-lean-kimme-kim-det-er-meg-9788282634762Adlibris og Gavpi)
