Rita Helmi Toivosdatter Laakso: Prinsetje jïh gievrie/Lilleprinsen og runebomma

Forfatteren blander norsk og samisk fortellertradisjon i dette selvkomponerte eventyret om den lille prinsen og runebomma.

En gang for ikke lenge siden bodde det en spesiell liten gutt i et lite land. Han vokste opp i en normal storfamilie med mange tanter og onkler, men det var en tante som gutten likte særs godt. Hun var annerledes, og hun både lekte, sang og fortalte spennende historier om alt rundt seg.

Alle historiene hadde hun inne i hodet sitt, og historiene ble spunnet som flotte spindelvev som blinket som sølvtråder i sola. På grunn av alle tantes flotte historier var ikke gutten redd for edderkopper. Han syntes spindelvev var vakkert, særlig etter at det hadde regnet. Når de gikk tur i skogen, og spesielt ved juletider, fortalte tante alltid små historier om prinser, prinsesser, nisser, tusser og troll og om samiske, mytiske guder.

Tekst på sørsamisk og norsk. oversatt til sørsamisk av Ellen Bull Jonassen. Illustrert av Heidi Persdatter Greiner Haaker. For aldersgruppen 6-11 år.

Bygger bro mellom norsk og samisk med ny barnebok (Kolofon forlag, 11.11.21)

ISBN: 978-82-300-2297-9. Kolofon forlag, 2021. 91 s. Innb. 298.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Rita Helmi Toivosdatter Laakso: Prinsasj ja goabdes/Lilleprinsen og runebomma

Forfatteren blander norsk og samisk fortellertradisjon i dette selvkomponerte eventyret om den lille prinsen og runebomma.

En gang for ikke lenge siden bodde det en spesiell liten gutt i et lite land. Han vokste opp i en normal storfamilie med mange tanter og onkler, men det var en tante som gutten likte særs godt. Hun var annerledes, og hun både lekte, sang og fortalte spennende historier om alt rundt seg.

Alle historiene hadde hun inne i hodet sitt, og historiene ble spunnet som flotte spindelvev som blinket som sølvtråder i sola. På grunn av alle tantes flotte historier var ikke gutten redd for edderkopper. Han syntes spindelvev var vakkert, særlig etter at det hadde regnet. Når de gikk tur i skogen, og spesielt ved juletider, fortalte tante alltid små historier om prinser, prinsesser, nisser, tusser og troll og om samiske, mytiske guder.

Tekst på lulesamisk og norsk. Lulesamisk oversettelse av Stig Riembe Gælok. Illustrert av Heidi Persdatter Greiner Haaker. For aldersgruppen 6-11 år.

Bygger bro mellom norsk og samisk med ny barnebok (Kolofon forlag, 11.11.21)

ISBN: 978-82-300-2298-6. Kolofon forl., 2021. 91 s. Innb. 298.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Rita Helmi Toivosdatter Laakso: Prinssaš ja goavddis/Lilleprinsen og runebomma

Forfatteren blander norsk og samisk fortellertradisjon i dette selvkomponerte eventyret om den lille prinsen og runebomma.

En gang for ikke lenge siden bodde det en spesiell liten gutt i et lite land. Han vokste opp i en normal storfamilie med mange tanter og onkler, men det var en tante som gutten likte særs godt. Hun var annerledes, og hun både lekte, sang og fortalte spennende historier om alt rundt seg.

Alle historiene hadde hun inne i hodet sitt, og historiene ble spunnet som flotte spindelvev som blinket som sølvtråder i sola. På grunn av alle tantes flotte historier var ikke gutten redd for edderkopper. Han syntes spindelvev var vakkert, særlig etter at det hadde regnet. Når de gikk tur i skogen, og spesielt ved juletider, fortalte tante alltid små historier om prinser, prinsesser, nisser, tusser og troll og om samiske, mytiske guder.

Tekst på nordsamisk og norsk. Oversatt til nordsamisk av Kirsi Máret Paltto. Illustrert av Heidi Persdatter Greiner Haaker. For aldersgruppen 6-11 år.

Bygger bro mellom norsk og samisk med ny barnebok (Kolofon forlag, 11.11.21)

ISBN: 978-82-300-2299-3. Kolofon forl., 2021. 91 s. Innb. 298.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Odd Marakatt Sivertsen: Ingen tårer i Moskogaisa

Odd Marakatt Sivertsen har gitt sin fjerde roman. Den skildrer et av de første industriprosjektene i samiske områder, i Birtavarre-fjellene nord i Troms (1898-1919).

Vi følger Enok, en ung samisk-finsk gutt som kommer bort fra moren sin på det store markedet i Skibotn, blir tatt hånd om av et barnløst læstadiansk par som lever i fattigslige kår,. Han  vokser opp til å bli gruvearbeider i Moskogaisa, den største av gruvene i Birtavarre. Et helvete på jord, ifølge tilreisende gruveslusker som kom langveis fra, men betalingen var bedre enn på Røros, i Killingdal og Sulitjelma.

Sivertsen skildrer et konfliktfylt samfunn. Strenge læstadianere, tro mot de religiøse utlegningene til presten og botanikeren Lars Levi Læstadius, også kalt for «Guds svøpe over ødemarken», sto mot den frilynte og barske sluskekulturen. Men de sosiale og økonomiske forhold tvang bygdas samer og kvener til å trekke fiskebåten på land og la jorden ligge brakk, fordi penningen satt løst hvis de gikk inn i gruvene for å utføre arbeid under primitive forhold og med fare for eget liv.

Er også utgitt som e-bok.

Boka er kjøpt inn av Norsk kulturråd:  Jeg spratt opp og takket vår Herre for det! (Elin M. Wersland, 24.03.22, Ságat)

Dødsriget er her i Birtavarre (Vanja Ulfsnes, NRK Sápmi, 22.01.22)

ISBN: 9788283240450. Communicatio forlag, 2021. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Haugenbok og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 978-82-8324-046-7

Kárášjoga jahkegirji/Karasjok årbok 2021

13. utgave av Karasjok årbok er gitt ut.

Denne inneholder artikler på nordsamisk og norsk. Blant annet om neste år feiring av samenes aller første kulturinstitusjon i Norge, De samiske samlinger som blir 50 år. Her er også pastor Helge Mæhlums rikt illustrerte reiseskildring oppetter Anárjokdalen i 1954 og Else Marie Isaksens fortelling om det å vokse opp i Karasjok-samfunnet som hørselshemmet.

Mange spennende beretninger (Stein Torger Svala, Ságat, 10.12.21)

ISSN: 0803-785X. Sámiid vuorká-dávviriid musea- ja historjásearvi Kárášjogas, 2021. 200.- Kan kjøpes gjennom Gavpi

Anne-Grethe Leine Bientie, Bierna Leine Bientie: Midt i blant oss lever døden

Novellesamling skrevet av forfatterekteparet Bierna og Anne-Grethe Leine Bientie. De skriver begge på sørsamisk og norsk. Sammen har de skrevet denne boka i to språkutgaver:
Midt iblant oss lever døden og Jaememe mijjen luvnie jeala. Historiene i disse to bøkene er de samme, men er sterkt farget av hvert sitt språk.

Boka inneholder elleve historier.
Livserfaringer fra elleve ulike fellesskap, eller mangel på fellesskap.
Det handler om liv og livskraft – og om døden.

«Jeg hvisker navnet ditt.
Jeg synger deg. Klagende, lokkende.
Til slutt gråter jeg navnet ditt.
Det er kaldt uten deg.
Jeg klager i mørket helt til jeg sovner, enda en gang.
Aldri har jeg sovnet så mange ganger i løpet av en natt. Og våknet igjen.
Litt mer alene for hver gang

Boka er illustrert av Ellen Sara Reiten Bientie.

Kulturrådet kjøper inn sørsamisk bokutgivelse (Elise Embla scheele, 06.03.22, Ságat)

«Midt i blant oss lever døden» lea almmu­huvvon e-girjin dáro­gillii (Astrid Helander, 03.03.22, Ávvir

Gripende og tankevekkende om livets slutt (Elise Embla Scheele, 21.02.22, Ságat)

Boka er tilgjengelig som ebok i blant andre ebok.no og bsebok

ISBN: 978-82-7601-270-5. Iđut, 2021. 72 s. innb. 279.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, AdLibris, Gavpi og haugenbok blant andre)/e-bok: ISBN: 9788276012729

Sámi logut muitalit 14/Samiske tall forteller 14

Sámi logut muitalit/Samiske tall forteller er en årlig publikasjon om kommentert samisk statistikk på en rekke ulike fagområder.

I årets kommenterte samiske statistikk skriver Øystein A. Vangsnes en artikkel om hvordan det skjer et omfattende tap av elever fra påbegynt samiskundervisning i grunnskolen. Vigdis Nygård og Bård Kårtveit tar for seg Sametingets støtte til næringsutvikling. Kevin Johansen skriver om Sametingets valgmanntall og dets utvikling over tid, basert på tall til og med 2019. Anders Sønstebø har også i år bidratt med Statistisk sentralbyrås årlige «overvåkingsartikkel» som sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.

Samiske tall 14 presenteres (25.11.21. Sametingets  webTV)

Hver tredje elev slutter i samiskundervisningen (Berit Solveig Gaup og Biret Inga Sokki Kemi, NRK Sápmi, 28.11.21)

Publikasjonen er en av få som gir en omfattende og overgripende oversikt over en rekke fagområder spesielt relevant for de som har behov for kunnskap om samiske forhold.

Samiske tall forteller redigeres av Faglig analysegruppe for samisk statistikk som oppnevnes av kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Sametinget for fire år av gangen.

Nordsamisk versjon: https://samilogutmuitalit.no/nb/node/4122

Norsk versjon: https://samilogutmuitalit.no/nb/2021/samiske-tall-forteller-14-2021

Karen Anne Buljo: Attán dutnje váibmon/Jeg gir deg mitt hjerte

Karen Anne Buljo har gitt ut tospråklig barnebok.

Attán dutnje váibmon / Jeg gir deg mitt hjerte handler om helbredelse, og barns frykt når foreldre blir syke.

Det er samefolkets dag. Kronprinsparet har kommet til Karasjok. Gutten Issát ønsker å møte Kronprinsessen og gi henne en gave. Han har hørt at hun har hjulpet mange barn…

Boka er illustrert av Nina Marie Andersen.

Odne lea sámiálbmotbeaivi. Ruvdnaprinsapárra lea boahtán Kárášjohkii. Issát háliida beassat Ruvdnaprinseassa ságáide ja addit sutnje skeaŋkka. Issát lea gullan ahte son lea veahkehan olu mánáid…

ISBN: 978-82-7601-264-4. Iđut, 2021. 62 s. Innb. 275.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Gavpi)

Monica Grini: Samisk kunst og norsk kunsthistorie – delvise forbindelser

Hvordan er samisk kunst fremstilt i norsk kunsthistorie? Så enkelt og så komplekst er spørsmålet som driver denne boken frem. Utgangspunktet er en nysgjerrighet omkring hvordan samisk transnasjonalstatelighet slår ut i kunsthistorien; et spørsmål som ikke tidligere har blitt fremhevet som eksplisitt innfallsvinkel i undersøkelser av samisk kunst.

Begrepet “norsk kunst” virker å være vokst frem parallelt med nasjonsbygging og etableringen av et kunsthistoriefag i Norge. Hvilken plass fikk samiske emner, praksiser, gjenstander og aktører i denne begreps- og institusjonsbyggingen? Hvordan bidro kunsthistoriefaget i skapelsen av “samisk kunst”, slik formasjonen etter hvert materialiserte seg institusjonelt og diskursivt? Slike spørsmål er beveggrunn for undersøkelsen.

At boken ender i det globale, også når nasjonale perspektiv undersøkes, er illustrerende for samiske forholds ambivalente plass i norsk kunsthistorie: Samisk kunst beveger seg stadig i andre kretsløp enn mye av den øvrige kunsten som behandles i denne historien.

Dette er en av svært få historiografiske analyser av kunsthistoriefaget i Norge, og den eneste med samisk historiografi som omdreiningspunkt.

Boken er basert på Monica Grinis doktoravhandling: Samisk kunst i norsk kunsthistorie: historiografiske riss (UiT Munin, 2016)

Viktig bok om synet på samisk kunst (Magne Christian Øvren Kveseth, UiT, 09.02.22)

Ny bok om samisk konst i förhållande till norskt nationsbygge (01.11.21, Stockholm Universitiy Press Blog).

ISBN: 9789176351550. Stockholm University Press, 2021. 284 s. Heftet. 351.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ) /

Boka kan også lastes ned gratis på: https://www.stockholmuniversitypress.se/site/books/m/10.16993/bbm/

Jens Martin Mienna: Nilla ja Ádegáhttu Halloween/ Nilla og Atekatt Halloween

Jens Martin Mienna har gitt ut tredje bok om Nilla og Atekatt.

I denne boka  skal de ut å gå Halloween i mørket. Det er litt skummelt, men også gøy. Hvis alt går som de vil, da får de masse sukkertøy. Men hva hvis noe kommer, som et spøkelse. Hva skjer da?

Mienna har også laget en farge- og arbeidsbok til denne leseboka: Nilla ja Ádegahttu halloween ivdnen- ja bargogirji/ Nilla og Atekatt farge- og arbeidsbok.

For førskole/småtrinn. Illustrert av Peter Martin Mienna Hætta.

Nilla ja Ádegáhttu leaba olggos vuolgime seavdnjadin. Lea veahá issoras, muhto maiddái somá. Jus buot manná nugo háliideabe, de oažžube dievva njálgáid. Muhto naba jus juoga boahtá, nugo gopmi. Movt de? 

ISBN: 978-82-93781-02-8. Bárus, 2021. 40 s. Innb. 150.- (Kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)