Odd Marakatt Sivertsen: Galskapens farge

galskapensfarge_omslagBilledkunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin andre roman. Sivertsen debuterte i 2008 som forfatter med romanen Med havet i hånden.

Også i denne romanen er det læstadianismen som er tema. Romanen skildrer hvilke konsekvenser en fanatisk og pietistisk religionsutøvelse kan ha på unge sinn og deres psykiske og fysiske helse. Her skildres et læstadiansk miljø og vi  følger en liten gutt mot modning og sin egen kunstneriske bane. Hvilke krefter former et kunstnersinn?Hvilken betydning har kunsten for kanalisering av traumer?

Utdrag fra romanen:
Valørsprang, sa rektor Gravum så høyt at alle kunne høre og han sa at kunsten er å skape rom gjennom farger, kontrastfarger, rødt og grønt, gult og blått. Men pass dere for den rødlig grønne farge, denne umulighet av en farge som er så vanskelig å se, en galskapens farge, og vi får brunfargen istedet! Det var den røde klatt i det grønne, denne pekefinger som nå skulle inn i mine bilder, og det var som denne mulighet, det lille signal jeg manglet! Han sa han og var glad jeg hadde slått meg inn på maleriet og vunnet meg et navn i et språk som kunne forstås, selv i galskapens land. Og han ba meg passe på så det ikke bikket over med det røde og grønne inn i galskapens farge, slik det hadde gjort i hans liv.

ISBN: 978 -82-82-6330-0-0. ČálliidLágádus, 2018. 126 s. Innb. (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Harriet Nordlund: Årddå

årddåHarriet Nordlund har skrevet en fantasifull og dramatisk fortelling om oppvekst og det daglige livet til en samisk småbrukerfamilie i det lulesamiske området i Norrbotten på 50-tallet. Barndomsskildringen er basert på forfatterens egne erfaringer og er en kjærlighetserklæring til den samiske levemåten og til samenes selvfølgelige nærhet til dyrelivet og naturen.

Ved fortellingens begynnelse er Ibbá fem år og bor med sin familie nær tregrensen, årddå, på et lite sted i Norrbotten. Her finnes ingen andre barn så hun får finne sine lekekamerater blant de voksne og dyrene og i hennes egen fantasiverden.

Ibbás storesøster går på internatskole. Da Ibbá blir syv må også hun begynne på skolen, bo på internat og lære seg hva det innebærer å være same i det svenske storsamfunnet.

Boka er illustrert av Kerstin Hjertén. For barn i alderen 6-9 år. Svensk tekst. Årddå er  oversatt til lulesamisk av Karin Tuolja.
ISBN: 978-82-90625-81-3. DAT, 2016. 152 s.Innb. 195.- (kan kjøpes bl.a. gjennom bokkilden.no og Biblioteksentralen)

Harriet Nordlund: Årddå – vid trädgrensen

årddå svensk Harriet Nordlund har skrevet en fantasifull og dramatisk fortelling om oppvekst og det daglige livet til en samisk småbrukerfamilie i det lulesamiske området i Norrbotten på 50-tallet. Barndomsskildringen er basert på forfatterens egne erfaringer og er en kjærlighetserklæring til den samiske levemåten og til samenes selvfølgelige nærhet til dyrelivet og naturen.
Ved fortellingens begynnelse er Ibbá fem år og bor med sin familie nær tregrensen, årddå, på et lite sted i Norrbotten. Her finnes ingen andre barn så hun får finne sine lekekamerater blant de voksne og dyrene og i hennes egen fantasiverden. Ibbás storesøster går på internatskole. Da Ibbá blir syv må også hun  begynne på skolen, bo på internat og lære seg hva det innebærer å være same i det svenske storsamfunnet.
Boka er illustrert av Kerstin Hjertén. For barn i alderen 6-9 år. Svensk tekst. Årddå er også oversatt til lulesamisk.
ISBN: 978-82-90625-82-0. DAT, 2016. 152 s.Innb. 195.- (kan kjøpes bl.a. gjennom bokkilden.no og Biblioteksentralen)

Maren Uthaug: Nu dal lei

maren_uthaug_omslag_nu_dat_leiNordsamisk oversettelse av Maren Uthaugs debutroman Og sådan blev det (2013).
Handlingen i romanen foregår både i Sápmi og i Danmark.

Når Ristens far Knut forlater sin samiske kone tar han henne med seg når han flytter fra Finnmark til Danmark. Her vokser hun opp. Barndommens minner fra Sápmi, spesielt hennes bestemors råd og de samiske fortellingene, følger henne gjennom oppveksten og farger hennes hverdag. I Danmark kan hun ikke lengre være Risten. Hun må hete Kirsten for å bli ordentlig dansk. Først som voksen reiser hun tilbake til Sápmi for å besøke moren.

Romanen ble gitt ut på norsk i 2014: Sånn ble det.

Maren Uthaug har selv røtter i Sápmi, men har vokst opp i Danmark hvor hun har gjort stor suksess med sine satiriske og humoristiske tegninger.

Čálli lea ráhkadan muitalusa man dáhpáhusat leat sihke Sámis ja Danmárkkus. Risten áhčči Knut váldá nieiddas mielde go fárre Dánmarkui. Doppe son šaddá bajás áhčis luhtte. Mánnávuođa muittut, erenoamážit áhku rávvagat ja sámi muitalusat, leat su čuvvon bajásšattadettiin ja ivdnen su árgabeaivvi. Muhto ođđa báikkis ii sáhtán lean Risten, muhto Kirsten. Ii dattege šaddan gal «albma” dánskalažžan. Ollesolmmožin vuolgá de eatnis galledit.Romána eahpitkeahttá buktá ođđa fuomášumiid sápmelaččaid identitehta «digaštallamii”.

ISBN: 978-82-8263-187-7. ČálliidLágádus, 2016. 268 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no, adlibris.com og Biblioteksentralen)/E-bok. ISBN: 9788282633567. ČálliidLágádus, 2020. 199.- (kan kjøpes via e-bok.no)

Susanne Hætta: UTSI – veien ut av det kriminelle livet

utsiBiografi om drap- og ransdømte Sven-Erik Utsi fra Tana. Boka skildrer hans tøffe oppvekstår, livet med vold, ran og fengselsopphold og hans vei ut av det kriminelle livet. Biografien er skrevet av  frilandsjournalist og fotograf Susanne Hætta.

Forlaget skriver:
Den første dagen i 1981 ble Sven-Eirik Utsi forlatt av moren. Ni år senere ble en skamslått mann forlatt av en gjeng ungdommer. Han døde av skadene og Utsi ble dømt for drap. Hva hadde skjedd i tiåret mellom disse hendelsene? Hvordan fortsatte Utsis liv etter drapsdommen?
Utsi var Norges farligste mann og satt 15 år bak murene. Boka forteller om hans vanskelige barndom og lange kriminelle karriere. Om veien til erkjennelsen som skulle føre ut av kriminaliteten. Om veien mot friheten og et liv som samfunnsnyttig borger.

Boka er også tilgjengelig som lydbok: UTSI – veien ut av det kriminelle livet opplest av Jakob Arvola

Ble kalt «Norges farligste mann»: jeg har forårsaket mye dritt og jeg beklager (TV2 Sumo)
Han lämnade brottets bana och vände livet till det bättre (22.10.15, Sameradion & SVT Sápmi)
Derfor forteller Utsi åpenhjertig om sin kriminelle fortid (Tor Emil Schanche, NRK Sápmi, 07.10.15)
Utsi: Planla ran nærmest identisk med Nokas-ranet (Bjørn-Martin Nordby, VG, 06.10.15)
Planla gigantkupp mot Norges bank i Bergen (Gunnar Hultgreen, Dagbladet, 06.10.15)
Bokomtale: UTSI – veien ut av det kriminelle livet (Heidi Guttorm Einarsen, redaktør i ČálliidLágádus)

ISBN: 978-82-8263-183-9. ČálliidLágádus, 2015. 196 s. Innb. 299.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok.no)

Inga Ravna Eira: Eadni ganjaldii mu fuolppuid

I Eadni ganjaldii mu fuolppuid (mor gråt over mine skjørt) forteller Inga Ravna Eira vakkert og poetisk om hvordan det er å leve i to samfunn, i et samisk samfunn i endring og i det norske samfunnet. Boka handler om jeg-personens utvikling fra barndom til voksen. Forfatteren skildrer hennes erfaringer og opplevelser gjennom dikt og korte prosatekster.

Eadni ganjaldii mu fuolppuid girjjis muitala Inga Ravna Eira čábbát ja poehtalaččat mo lea eallit guovtti servodagas, sámi servodagas mii rievdá ja dáža servodagas . Girji lea mun-persovnna ovdáneami birra mánnávuođa rájes ollesolbmo rádjai. Čálli govve su vásáhusaid ja fearániid divttaiguin ja oanehis prosateavsttaiguin.

Boka er gitt ut i norsk oversettelse: Mor gråt over mine skjørt (2011)

ISBN: 978-82-7374-821-8. Davvi girji, 2009. 80 s. 145.- (kan kjøpes gjennom bl.a. Biblioteksentralen). /E-bok – ISBN: 978-82-329-0454-9. Davvi girji, 2021. (kan kjøpes gjennom ebok.no og bsebok)