Sara Vuolab: Trangt

Norsk gjendiktning av Sara Vuolabs debutbok Gárži (2019) hvor psykisk helse  og spiseforstyrrelse er tema.

Diktsamlingens sentrale tema er spisevansker, og om hvordan spisevansker er så mye mer enn bare spisevansker. Diktene avslører et savn etter kjærlighet, tilhørighet og medmenneskelighet.

Diktene formidler hvordan spising, sulting, vektøkning og slanking påvirker hverdagen, hvordan dette tærer på kreftene og overtar styringen i livet.

Diktsamlingen var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022 fra det samiske språkområdet.

Sara Vuolaba vuosttašgirji Gárži (2019) Dárogillii heivehuvvon mas psyhkalaš dearvvašvuohta ja borranváddu lea fáddán.

Diktačoakkáldaga guovddáš fáddá lea borranváddu, ja mo borranváddu lea nu olu eanet go dušše borranváddu. Divttat almmostahttet ráhkesvuođa, gullevašvuođa ja olmmošvuođa ohcaleami.

Divttat gaskkustit mo borran, nealgudeapmi, buoidun ja ruoidnadeapmi váikkuha árgabeaivvi, mo dat sohpá searaide ja váldá badjelasas stivret eallima.

Diktačoakkáldat lea namuhuvvon sámi giellaguovllu Davviriikkalaš ráđi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođabálkkašupmái 2022.

ISBN: 978-82-8263-490-8. ČálliidLágádus, 2022. 95 s. Innb. 265.- (kan kjøpes gjennom Gávpi og Biblioteksentralen)

Jon Petter A. Stoor: Suicide among Sámi – Cultural meanings of suicide and interventions for suicide prevention in Nordic parts of Sápmi

Doktogradsavhandling om selvmord blant samer. Målet med denne studien var å utforske og belyse hvordan selvmord forstås blant samer og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å forhindre selvmord blant samer i nordiske deler av Sápmi. Tekst på engelsk.

In suicidological research, it is well known that suicide rates differ, sometimes to a great extent, between countries, sexes, religious and ethnic populations. It has been suggested that in-depth exploration of social, cultural, contextual and historical perspectives on suicide is needed to explain this, and increase efficacy of prevention efforts. Sámi are the Indigenous people who traditionally live in northern parts of Norway, Sweden, Finland and north-western Russia (the Kola Peninsula). Generally, Sámi seem to enjoy good health along with the majority populations, at least in jurisdictions where some data is available (no Russian data is available). However, suicide is considered a major public health issue among Sámi, as it is globally. Sámi men have died more often by suicide than the majority populations in Nordic countries, ranging from 17% excess in Sweden (1961–2000), to 150% excess in Finland (1997–2005). An increased focus on the importance of reducing suicide among Sámi has led to creation of a ‘Plan for suicide prevention among Sámi in Norway, Sweden and Finland’ in 2017. However, research on this issue is still very limited and mainly includes cohort studies on suicide mortality and cross-sectional studies on suicidal behaviour. There are no studies that have evaluated suicide prevention programs among Sámi.

The overarching aim of this thesis was to explore and elucidate how suicide is understood among Sámi and what specific actions have been taken to prevent suicide among Sámi in Nordic parts of Sápmi.

The findings in studies I and II show that there are ways of investigating culture-specific understandings of suicide among Sámi, and that suicide among Sámi is currently understood to be linked to the difficulties of maintaining Sámi identities. As regards prevention, it is suggested that the dominant rationales for suicide prevention were addressing shortcomings on individual and relational levels, and raising awareness in the general public. This threatens to obscure more critical approaches such as broadening perspectives in prevention planning, improving health systems for Sámi, and promoting cultural empowerment among Sámi. To improve evaluation and identify most promising practices, increased support regarding development of plans and implementation for evaluation components is needed.

https://munin.uit.no/handle/10037/19912

Department of Community Medicine, TFaculty of Health Sciences, UiT – the Arctic University of Norway, 2020. 180 s.

Sara Vuolab: Gárži

Sara Vuolab fra Karasjok debuterer med diktsamlingen Gárži  (trangt) som har psykiske vansker og sykdom som tema. Diktene er skrevet på nordsamisk.

Lengselen etter noe antydes i diktene. Også kjærlighet og mellom menneskelig forhold finnes i tekstene. Tap, utelatelse, starte eller reise er temaer som utforskes fra ulike perspektiver. Mat, slanking og spiseforstyrrelser nevnes som kommentar til nevnte temaer.

Sara møtte veggen – nå vil hun hjelpe andre (NRK Sápmi, 16.12.19)

Sara Vuolab er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022 fra det samiske språkområdet: Sara Vuolab: Gárži (norden.org)

Massin, guođđin ja vuolgin dahje mannan leat maid fáttát jorahuvvojit ja giehtadallojit eanet go ovtta perspektiivvas. Borran, buoidun, nealgudeapmi/ruoidnadeapmi duo dá ain iđistit dego kommentáran duoid eará namahuvvon fáttáide, ja lasihit vel dimenšuvnna mun-persovnna iešáddejupmái ja –govvideapmái.

ISBN: 9788282633390. ČálliidLágádus – Forfatternes forlag, 2019. 95 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Ark, Norli og haugenbok blant andre)/Ebok: ISBN: 9788282633598. ČálliidLágádus, 2019. 95 s. kan kjøpes gjennom gavpi, ebok.no)

Kulturen som pasient : uvanlige møter for vanlige folk

«Kulturen som pasient» tar for seg livssituasjoner som preges av tap. Den tematiserer direkte og indirekte sammenhengen mellom livsvilkår og helse. Mange av kapitlene retter seg mot helsefaglige utfordringer i flerkulturelle samfunn.

Psykiatriens møte med folkelig sykdomsforståelse er et av temaene. Helsetjenesten er opptatt av samfunnsforhold som påvirker folks livskvalitet. Men den er selv en faktor som påvirker folks helse negativt hvis den mangler blikk for pasientenes livssituasjon. Boka argumenterer på behovet for en helsetjeneste som er på høyde med pasientenes kulturelle bakgrunn. Den har sin faglige orientering i pedagogikk, psykologi, medisin, etnografi og medisinsk antropologi.

Bidragene baserer seg på feltstudier blant nenetsere og evenere i Russland, samer og kvener i Norge, tyske migranter i Chile og alminnelige utfordringer i fag og institusjoner. Boka er resultat av et samarbeid mellom forskningsgruppa Pedagogisk antropologi ved UiT Norges arktiske universitet og Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge.

Jens-Ivar Nergård og Piers Vitebsky er redaktører.

ISBN: 9788215029023. Universitetsforlaget, 2019. 181 s. Heftet. 329.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Sámi logut muitalit 11 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2018/Samiske tall forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018 (raporta/rapport 2-2018)

Hva er status på gjennomføring av høyere utdanning i samisk? Hvordan er levekårene for samer i primærnæringene – og hva kan og bør befolkningen leve av i samiske områder? Er tilgangen på samisk innhold i mediene god nok? Dette er noen av spørsmålene Samiske tall forteller 11 gir svar på.

Artiklene er skrevet av Marcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein, Sigbjørn Svalestuen, Per Tovmo, Snefrid Møllersen, Kevin Johansen og Monica Mecsei.

Denne årlige rapporten inneholder artikler som omhandler flere aktuelle temaer som er relevante for samfunnsutviklingen i Sápmi, og er relevant for alle som er involvert i samisk forskning og har nytte av oppdateringer om det siste som skjer innen forskning på dette området.

Sammendrag: http://samilogutmuitalit.no/nb/2018/samiske-tall-forteller-11

Rapporten er tilgjengelig som pdf: Samiske talle forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018

ISBN: 978-82-7367-021-2. Sámi allaskuvla, 2018

Lotta Omma: Ung same i Sverige – livsvillkor, självvärdering och hälsa

Två undersökningar av levnadsvillkor och hälsa ligger till grund för avhandlingen. Hälften av samiska skolbarn i åldern 13-18 år och lika stor del av de unga vuxna samerna i åldern 18-28 år hade erfarenhet av dålig behandling på grund av sin samiska härkomst Trots stor erfarenhet av diskriminering och utsatthet rapporterar unga samer som grupp en förhållandevis god hälsa. Jämfört med svenska ungdomar uppger de bättre fysisk hälsa men också mera stress och oro. De samiska skolbarnen däremot har en lägre hälsorelaterad livskvalitet än andra svenska skolbarn. Framför allt när det gäller välbefinnande och fungerande i skolan är skillnaden stor mellan grupperna.
Det finns också tydliga hälsoskillnader inom den samiska gruppen. De som hade erfarenhet av etnisk diskriminering var oftare nedstämda, oroliga, bekymrade, stressade och i den gruppen var självmordsplaner dubbelt så vanliga som bland samer utan sådana erfarenheter. Andelen med självmordsplaner var dubbelt så hög bland kvinnorna och renskötarna samt hos samer i Västerbottens län, Jämtlands län och Västernorrlands län. Självmordsförsök var drygt tre gånger vanligare bland samiska kvinnor och bland renskötare jämfört med samiska män och icke renskötare.
Elektronisk tillgång via Umeå universitet: Ung same i Sverige
Umeå universitet, Institutionen för klinisk vetenskap, Psykiatri, 2013. ISBN 978-91-7459-548-2. 58 s. + 4 artiklar.

Rose-Marie Huuva: Mjukt smeker molnets rand

Den samiske poeten Rose-Marie Huuva har kommet med en ny diktsamling på svensk. Diktene har følsomme temaer som rusmisbruk, psykiske lidelser og selvmord. Det er på tide at det samiske samfunnet begynner å snakke om disse tunge sakene, sier Huuva. Diktene er opprinnelig skrevet på nordsamisk. Forfatteren har selv gjendiktet dem til svensk. Mange av diktene er tidligere publisert i  diktsamlingen Ii mihkkege leat (DAT 2006).

Fertet hupmagoahtit losses áššiid (Oddasat.se)

ISBN: 978-91-7437-107-9. Podium, 2011. 100 s.