Samenes historie fra 1751 til 2010

Bind 2 av Samens historie. Første bind Samenes historie fram til 1751 ble utgitt i 2004.  Dette bindet bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

Aktuelle spørsmål rundt fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet blir inngående diskutert i boka. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen.

Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin er redaktører.

Nytt bokverk om samenes historie (Magne Kveseth, 02.02.21, UiT Norges arktiske universitet)

ISBN: 978-82-02-23554-3. Cappelen Damm, 2021. 540 s. Heftet. 599.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og haugenbok blant andre)

Moa Backe Åstot: Himlabrand

Unge Moa Backe Åstot har bakgrunn fra reindriftsfamilie i lulesamisk område i Sverige. Hun er bosatt i Jokkmokk og har nylig debutert med romanen Himlabrand.

Målgruppen for romanen er unge voksne og handler om ungdommen Ánte som tilhører en reindriftsfamilie i Jokkmokk.

For han er det selvsagt at han som familiens eneste barn, skal følge tradisjonene og arbeide innen reindrift. Men plutselig så er det noe annet der som lokker og trekker. Hans følelser for bestevennen Erik har utviklet seg til noe større. Hva skulle de andre si om de visste? Foreldrene, slektningene og klassekompisene?  Er det mulig for Ánte å kombinere reingjeterlivet med det han ønsker seg i livet? Og hva med Erik? Hva føler han?

Svensk tekst.

Romanen er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2022 fra det svenske språkområdet: Moa Backe Åstot: Himlabrand (norden.org).

Debutere nuoraidromána bonju boazosápmelačča birra (Elin Marakatt, Ávvir,25.01.21

ISBN: 9789129725575. Ráben &Sjögren, 2021. 205 s. Innb. 147.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene

Norsk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvangsförflyttningarna i Sverige (2020).

1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.

De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake.

Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige.

Labba fikk for denne Augustprisen i 2020 for årets svenske faktabok. Oversatt til norsk av Trude Marstein.

Finnes også som e-bok: Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit (epub). ISBN: 788253042497

Anmeldelse: En gave til oss alle (Knut Hoem, 01.02.21, NRK)

I nordsamisk oversettelse: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra (2020)

ISBN: 978-82-530-4248-0. Pax, 2021. Innb. 323.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi, Tanum og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 788253042497. Pax, 2021 (kan kjøpes gjennom blant andre bsebok og ebok.no)

Ann-Helén Laestadius: Stöld

Ann-Helén Laestadius har gitt ut sin første roman for voksne. Den er basert på virkelige hendelser og skildrer et miljø nord i Sverige hvor spenningene mellom samer og de andre innbyggerne har forgiftet de innbyrdes forhold i generasjoner.  Reinsdyr tjuvslaktes og drepes på brutalt vis uten at politiet tar seg bryet med å etterforske.  Svensk tekst.

Som niåring blir Elsa vitne til at en mann dreper hennes egen reinkalv. Hun trues til taushet og blir smertelig bevisst på at hennes etnisitet vekker et glødende hat.

Trusselen forandrer Elsa for alltid og gjennom årene bærer hun med seg et mykt reinøre som en påminnelse. Familien og slekta kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser desperasjonen fram.

Kåret til Årets bok 2021 av leserne i Bonniers bokklubbar.

Romanen er utgitt som også som e-bok og lydbok.

Adlibrispriset 2021 til Ann-Helén Laestadius (Romanus &Selling, 25.01.22)

Laestadius skriver med driv om Sápmis sorg och ilska (Yukiko Duke, 02.03.21, SvD)

Almmuha romána boazo­suollagiid birra: – Suhtuin čállen dán girjji (Elin Marakatt,  04.02.21, Ávvir)

Ann-Helén Laestadius om nya boken: «Samehatet har inte dykt upp ur ingenstans» (Erika Joseffson, Boktugg, 04.02.2021)

Stöld av Ann-H\elen Laestadius er Årets bok 2021 (Bonniers bokklubbar)

ISBN: 9789189051348. Romanus Selling, 2021. 440 s. Innb. 218.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)

Aina Bye og Bengt Åke Jåma: Skuterhistorier/Mijjien skovterh – fortellinger fra sørsamisk reindrift i går og i dag

Bok nummer to i en planlagt trilogi. Landet går i arv – Mijjieh Låartesne heter første bok.  Bøkene er laget av naturfotograf og forteller Aina Bye i samarbeid med sin mann Bengt Åke Jåma.

De har reist rundt, møtt mennesker og  samlet historier fra reineiere, skuterforhandlere, skutermuseer og mennesker med lidenskap for maskiner. Her fortelles historier fra tida da snøskuteren kom, og fram til i dag. I boka møter vi unge og gamle entusiaster fra hele det sørsamiske området og den formidler liv preget av hardt arbeid, vakker natur, alvor og humor.

Morten Olsen Haugen fra Trøndelag fylkesbibliotek har vært rådgiver og medhjelper til utgivelsen. Norsk tekst.

ISBN: 978-82-303-4802-4. Aina Bye og Bengt Åke Jåma, 2020. 285 s. Innb. 399.- Kan bestilles fra: e-post: aina@ai-naturfoto.no

Elin Anna Labba: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra

Nordsamisk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige (2020).

For hundre år siden  begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Boka forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Det er tidsperioden fra 1919, da den nye reinbeitekonvensjonen trådte i kraft, til 1932. Labba følger 8 familier som ble tvunget til å flytte.

Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.

Oversatt til nordsamisk av Lea Simma.

Den er også gitt ut som ebok: Elin Anna Labba: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra

I norsk oversettelse: Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene (2021)

Cuohti jagi áigi sirdigohte boazosámiid bákkuin. Eiseválddit gohcodit covdosa dislokasuvdnan, muhto sámegillii cieggá sátni bággojohtin. Vuosttazat geat bákkus saddet guoddit ruovttuideaset vulget dainna jáhkuin ahte besset fas ruoktot.

Hearrát dat bidje min muitala dál historjjá sirdolaccaid calmmiiguin. Elin Anna Labba lea cohkken muitalusaid, govaid, reivviid ja luohtedajahusaid ja das ilbmá olles koara jienaiguin, sis geat eai sat máhte muitalit. Moras mii ciegaduvvo muhto goitge manná buolvvas bulvii.

Relatert:

Folket som forsvant: Tromsø-samene som ble «svensksamer» – (Thor Anders Angelsen, iTromsø, 28.12.18)

Omtaler og anmeldelser:

Forteller den fortiede historien om tvangsforflytningen av samene i ny bok (Aftenposten 29.01.20)

Sverige tvingade samerna att fly från sitt land (Aftonbladet, 18.01.20)

ISBN: 978-91-1-310243-6. Norstedts, 2020. 190 s. 234.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Samiske rettsforhold – Ottar nr. 331, 3/2020

Ottar 3/2020 er viet samiske rettsforhold.

Spørsmålet om eiendomsretten til grunnen i Finnmark har engasjert mange, ikke minst historikere og jurister – og befolkningen i fylket. Finnmarksloven i 2005 erkjente at «Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark» (§5). Dette har vært utredet siden 1980-tallet og behandlet rettslig både av Finnmarkskommisjonen og Høyesterett. Men fremdeles har man ikke avklart spørsmålet om hvilke rettigheter samene har til de ressursene som de har utnyttet over lang tid.

Ivar Bjørklund er redaktør for heftet og har skrevet innledningen. Den inneholder artikler skrevet av Kirsti Strøm Bull, Mikkel Nils M. Sara, Øyvind Ravna og Jens Edvin A. Skoghøy.

Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 331- 3/2020.- 48 s. Bestilles fra ottar@uit.no

Nils-Henrik Sikku & Katarina Pirak Sikku: Torvkåtornas torvkåta och renägarinnan från Skåne

Ekteparet Sikku har gitt ut en dypt personlig dokumentarbok med tekst og bilder som skildrer  deres kjærlighet til den samiske byggekunsten og overlevelseskunsten.

I bokas sentrum står familien Walkeapääs fine torvkåte som står ved landets største kunstige fjellsjø ved Sarekmassivet. Familen har vinterbosted i Bårjås/Porjus og deres sommerbeitemarker vest for den oppdemte Store Lule elv. Boka begynner med at Katarina minnes en uvanlig lys torvkåte som hun besøkte en gang i tenårene. Den står ennå i dag.

Vi møter Elisabeth fra Skåne som har giftet seg inn i en stor reindriftsfamilie i en utfordrende tidsperiode. Her formidles fortellinger om reinpest, spanskesyken, nød, død, uforsonlige myndigheter, nomader, fastboende, forbud mot å bygge å bo i egne hus, tvangsforflyttinger og voldsomme vannreguleringer.

Boka skildrer et land som de siste hundre år har gjort nesten alt for å hindre urfolket i nord å leve et godt liv, å eie egen jord, bygge egne hjem, rett til huslån, ta seg god utdanning og ta del i den sosiale velferden på samme vilkår som svensker.

Svensk tekst.

ISBN: 9789198341706. KulaCultura publishing – Sámi girjelágádus, 2020. 128 s. Innb. (kan kjøpes fra adlibris og Ájtte)

Ingá Elin Marakatt: Sáve Sápmi

Ingá Elin Marakatt fra Karesuando debuterer som forfatter med den nordsamiske ungdomsromanen Sáve Sápmi, hvor tradisjonelt samisk levesett møter den moderne tida.

Romanen handler om 12 år og 13 år gamle Sáve og Nils som bor i Ađevuopmi utenfor Karesuando på svensk side av grensa.

Plutselig er ingenting slik som det vanligvis bruker å være i den lille bygda når Sáves mor mister jobben sin kommunen. Jerven kommer inn i reinflokken og dreper rein. Det begynner å sne i så store mengder at reinen ikke klarer å finne mat. Hvordan skal de klare seg over vinteren? Sáves mor Ellen Marizza, er på sosiale medier hele tiden, og snart har bloggingen overtatt hele livet hennes.  Sáve ønsker at alt skal bli slik som det brukte å være før, men det blir bare verre.

Marakatt har lest inn romanen som lydbok. Den er gratis tilgjengelig på svenske UR Play: Sáve Sápmi

Finnes også som e-bok: Sáve Sápmi (2023).

Go buot su girjjit johte, de ráhkadii jietna­girjji (Kila Anti, 08.05.23, Ávvir)

Ingá Elin Marakatt debuterer med ungdomsromanen Sáve Sápmi (Davvi girji)

Girjis leat áigeguovdilis fáttát ja olu humor (Astrid Helander, 10.02.20, Ávvir)

Sáve Sápmi románas mii oahpásmuvvat 12 jahkásaš Sávii ja Nilsai geat orroba Ađevuomis. Dáppe deaivvada sámi árbevirolaš eallin ođđa áiggiin. Fáhkkestaga ii mihkkege lea dego dábálaččat unna gilážis go eadni šaddá barggu haga. Geatki borrá sin bohccuid ja dat muohttá eanet go goassege ovdal. Mo bohccot galget dálvvi birget? Sáve eatnis, Ellen Marizzas, leat fas sosiála mediat, Youtube ja bloggen váldán badjel su eallima. Sáve sávvá ahte visot galggašii šaddat dego dábálaččat fas. Muhto dat šaddá dušše vel vearrát.

ISBN: 978-82-329-0175-3. Davvi girji, 2020. 176 s. Heftet. 210.- (kan bestilles gjennom Adlibris og Biblioteksentralen,)

E-bok – ISBN: 9788232901678. Davvi girji, 2023. 175 s. (tilgjengelig i ebok og bsebok)

Elin Anna Labba: Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige

For hundre år siden begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Elin Anna Labba har gitt ut bok som forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Det er tidsperioden fra 1919, da den nye reinbeitekonvensjonen trådte i kraft, til 1932. Labba følger 8 familier som ble tvunget til å flytte. Boka har svensk tekst.

Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.

Relatert:

Folket som forsvant: Tromsø-samene som ble «svensksamer» – (Thor Anders Angelsen, iTromsø, 28.12.18)

Omtaler og anmeldelser:

Forteller den fortiede historien om tvangsforflytningen av samene i ny bok (Aftenposten 29.01.20)

Sverige tvingade samerna att fly från sitt land (Aftonbladet, 18.01.20)

 

ISBN: 978-91-1-310168-2. Norstedts, 2020. 190 s. Innb.  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris)

E-bok – ISBN: 9789113101781. Norstedts, 2020. (kan kjøpes gjennom adlibris)

Lydboka er lest inn av forfatteren selv:
ISBN: 9789113105260. Norstedts, 2020 (3 t, 35 min). Kan også kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Tanum og  adlibris blant andre)