Aina Bye og Bengt Åge Jåma: Mijjieh Låartesne /Landet går i arv – rein, folk og natur i Luru reinbeitedistrikt, Nord-Trøndelag

Nytt opplag av praktboken om rein, folk og natur i Låarten Sijte/Luru Reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag, skrevet av ekteparet Aina Bye og Bengt Åke Jåma. Hun er naturfotograf, han er reineier. Boka har et rikt billedmateriale og tekst på norsk og sørsamisk.

Skildringa av reinen og reindrifta gjennom ett år er den røde tråden, men her er også intervjuer med folk knyttet til reindrifta, mennesker som har spennende historier å fortelle fra liv og virksomhet. Betegnelse: Gjennom tekst og bilder presenterer forfatterne folket og livet i Luru reinebeitedistrikt, i fjellene i Snåsa, Grong og Lierne, Nord-Trøndelag.

Gjennom å dele sine erfaringer, kunnskaper og opplevelser, håper forfatterne å kunne bidra til å bygge broer mellom de samiske utøverne av næringen og andre deler av befolkningen.Boka inneholder tekster på norsk og sørsamisk.

ISBN: 978-82-303-1909-3. Aina Bye og Bengt Åke Jåma, 2. oppl. 2019. 240 s. Innb. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Jean-Pierre Liégeois: Sápmi 1969-2019 – ovttas Iskkon Máhte Ásllahin/i samarbeid med Aslak Johansen Eira

Denne boka er  resultatet av et møte som fant sted på slutten av 1960-tallet mellom en ung reindriftssame og en fransk student. Femti år senere møttes de igjen for å utveksle synspunkter på situasjonen i Sápmi.

Begge har de et ønske om å bringe kunnskap om samefolket ut til et større publikum av unge og mindre unge i mange land, samer og ikke-samer, ved bruk av foto. Disse forevigede øyeblikkene bidrar til å reflektere over det foranderlige og det uforanderlige ved mennesker, ved aktiviteter, ved steder. I en tid da alt alltid skal gå fortere, ansporer fotografiet til ettertanke. I en tid da alt er flyktig, bidrar det til stabilitet.

Tekst på nordsamisk og norsk.

Dat lea boađus deaivvadeamis mii dáhpáhuvai 1960-logu loahpa geahčen, gaskkal nuorra boazosápmelačča ja fránskalaš studeantta. Vihttalogi jagi maŋŋil deaivvadeigga fas lonohallat oaiviliid das movt dilli Sámis lea.

Goappašagain leat sávaldat doalvut dieđuid govaiguin sápmelaččaid birra stuorát joavkkuide, nuorra ja ii nu nuorra olbmuide ollu riikkain, sápmelaččaide ja daidda geat eai leat sápmelaččat.

Dát darvehuvvon bottožat dolvot jurdagiid dasa mii rievdá ja mii lea rievddakeahttá olbmuin, doaimmain, báikkiin. Áiggis, go buot lea nohkkivaš, buktá dát stáđisvuođa.

ISBN: 978-82-8263-332-1. ČálliidLágádus, 2019. 200 s. Innb. 345.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

ISBN: 978-82-8104-346-6. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Lars Hætta ja Anders Bær: Muitalusat

Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk.

De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket.

I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

Jáhkoš Lásse (Lars Jacobsen Hætta, 1834–1896) ja Máiza-Bier Ánte (Anders Pedersen Bær, 1825–1882) muitaleaba dán girjjis Guovdageainnu dilálašvuođa birra ovdal moriidusa ja morráneami vuolde. Soai čálliba boazosápmelaččaid eallima ja oskku birra ja sin deaivvademiid birra Norgga ja Suoma eiseválddiiguin ovdal stuimmiid 1852:s.

Hætta ja Bæra giehtačállosat leat boarráseamos teavsttat maid davvisámegielagat leat čállán. Soai leigga ovttas Jens A. Friisain ásaheame davvisámi čállingiela. Giehtačállosat leat dán girjái transkriberejuvvon ođđasis, ja girjjis leat maid kapihttalat mat eai leat ovdal almmuhuvvon sámegillii.

Sudno čállosat leat dahkan vejolažžan guorahallat boazosápmelaččaid jurddašanmálle, eallinvuogi ja giela dán áiggis goas eai gávdno eará sullasaš gáldut. Girjjis leat golbma artihkkala mat meannudit dáid áššiid. Artihkkaliid leat čállán Ivar Bjørklund, UiT Norgga árktalaš universitehtas ja Nils Oskal ja Johanna Johansen Ijäs, Sámi allaskuvllas.

ISBN: 978-82-8104-388-6. Orkana Akademisk, 2019. 269 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Marit Alette Utsi: Siiddastallamis gárddástallamii

Reindriften har fra gammelt av alltid vært hele familens ansvar – en familiebedrift. Alle arbeidsoppgaver som skal gjøres både i siidaen og  hjemme hører til reindriften og følger årstidene.

I dette temaheftet får vi lære om reindriften og arbeidsoppgavene som hører til. Heftet inngår i serien Min dološ árbi – en serie om tradisjoenll samisk kunnksap for aldersgruppen 9-13 år. Nordsamisk tekst.

Boazodoallu lea álo leamaš olles bearraša doaibma don dološ rájes, bearašealáhus. Buot barggut maid ferte bargat, leaš dál siiddas dahje ruovttus, gullet boazodollui ja čuvvot jagiáiggi. Bohcco luondu, mannolat ja guohtun stivrejit mo badjeolmmoš heiveha iežas barggu dan mielde.

Dán fáddágirjjis oahpásmuvat siiddastallamii ja gárddástallamii ja bargguide mat gullet daidda.

ISBN: 978-82329-0159-3. Davvi girji, 201|9. 32 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Øyvind Ravna: Same- og reindriftsrett

Same- og reindriftsrett tar for seg rettsreglene for samisk reindrift i Norge, som både omfatter ulovfestede regler utviklet gjennom samiske sedvaner og alders tids bruk, og lover gitt av Stortinget for å regulere reindriften internt og overfor andre interesser.

Boka behandler reglene om hevd og alders tids bruk – særlig med hensyn til de tilpasninger som må gjøres når det skal tas stilling til rettsforhold der bruken er forankret i samiske tradisjoner.

Den dekker også tilgrensende emner innen sameretten, slik som retten til naturressurser og «land og vann», da særlig med henblikk på de samiske områdene i Finnmark og rettskartleggingen der. Boka tar også for seg rettskilder og metodiske spørsmål som er spesielle for same- og reindriftsretten. Dessuten gjennomgås lovforslag fremmet for å ivareta samisk kultur sør for Finnmark, innbefattet de seineste forslagene fra 2018.

I tillegg gir boka en rettshistorisk gjennomgang som bidrar til å belyse hvorfor samene er urfolk i Norge. Her gjennomgås fornorskningsperioden, «læren om statens grunn» og revitaliseringen etter andre verdenskrig. Internasjonal urfolksrett, særlig regler som ivaretar urfolks kultur, næringer og naturressurser – herunder vern mot inngrep – blir også presentert.

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/same-og-reindriftsrett_oyvind-ravna/

ISBN: 9788205509535. Gyldendal, 2019. 550 s. Innb. 599.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og bokkilden blant andre)

Anna Kuhmunen, Leila Nutti: ČE – en duktig hund gör tio renskötares jobb

Boken hyller de arbeidende hundene i reindriften. Forfatterne Anna Kuhmunen og Leila Nutti, som selv er eiere til arbeidende reinhunder, har intervjuet over 40 andre samer med reinhunder. Tilsammen gir de et bilde av den levende samiske hundekulturen i dag.

Če er ett nordsamiskt innkallingsord. Sitater, tekster og et rikt bildemateriale gir innblikk i samspillet mellom hund og eier, fortalt ut fra reindriftas perspektiv. Svensk tekst.

ISBN: 9789163795435. Ávki, 2018. 176 s. Innb. 312.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

 

Ann-Helén Laestadius: Bara dra (MP3)

Lydbokversjon av Ann-Helén Laestadius sin Bara dra (2018). Lest inn på svensk  av Thomas Ekelöf.

Hun har skrivit en lättläst gnistrande berättelse om en tonårings längtan bort från tradition och krav. Men när är man fri? undrar Johannes.

Johannes är nitton år och bor med sin familj i Övre Soppero. Han har hoppat av gymnasiet eftersom föräldrarna behöver honom i renskötseln. Men Johannes vill någonting annat. Kanske söka ett jobb, plugga, flytta långt hemifrån. Men om han gör det sviker han sin familj. Så träffar han Minna. Hon går sin egen väg och låter ingen bestämma över henne.

ISBN: 9789170537677 . LL-forlaget, 2018. MP3, 2t, 18 min.) 79.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)

Ann-Helen Laestadius: Dušše bijadit (MP3)

Lydbokversjon av Laestadius sin Dušše bijadit(2018). Lest inn på nordsamisk av Magne Ove Varsi.

Johanneser 19 og bor med sin familie i Övre Soppero. Han har slutet på gymnasiet fordi foreldrene trenger han i reindriften, selv om han ønsker å gjøre noe annet. Søke en jobb, studere, flytte langt hjemmefra. Om han gjør det så sviktet han sin familie. Møtet med Minna blir viktig for han. Hun går sin egen vei og lar ikke noen andre bestemme over seg.

Johannes lea ovccinuppelogi jahkásaš ja orro bearrašiinnis Badjesohpparis. Son lea heaittihan joatkkaskuvlla danne go su váhnemat dárbbašeaba su boazobarggus. Muhto Johannesis lea iežá dáhttu. Várra ohcat barggu, váldit oahpu, johtit guhkás eret ruovttus. Muhto jus son dan dahká dalle son beahttá su veaga.De son gávnnada Minnain. Son bargá nu go ieš háliida, ii divtte geange mearridit su badjel. Duostá go Johannes bargat nu go son dahká?

9789170537684. LL-förlaget, 2018. MP3. (3 t, 15 min.)79.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com).

Sámi logut muitalit 11 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2018/Samiske tall forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018 (raporta/rapport 2-2018)

Hva er status på gjennomføring av høyere utdanning i samisk? Hvordan er levekårene for samer i primærnæringene – og hva kan og bør befolkningen leve av i samiske områder? Er tilgangen på samisk innhold i mediene god nok? Dette er noen av spørsmålene Samiske tall forteller 11 gir svar på.

Artiklene er skrevet av Marcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein, Sigbjørn Svalestuen, Per Tovmo, Snefrid Møllersen, Kevin Johansen og Monica Mecsei.

Denne årlige rapporten inneholder artikler som omhandler flere aktuelle temaer som er relevante for samfunnsutviklingen i Sápmi, og er relevant for alle som er involvert i samisk forskning og har nytte av oppdateringer om det siste som skjer innen forskning på dette området.

Sammendrag: http://samilogutmuitalit.no/nb/2018/samiske-tall-forteller-11

Rapporten er tilgjengelig som pdf: Samiske talle forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018

ISBN: 978-82-7367-021-2. Sámi allaskuvla, 2018