Rauni Manninen fra Utsjok i Finland bokdebuterer i godt voksen alder med romanen Áhčči Min (Vår far/Fader vår).
Handlingen er lagt til tida fra Vinterkrigen frem til slutten av 1900-tallet til et sted lengst nord i Sápmi, på finsk side og bygger på faktiske hendelser.
Josát gifter seg med Rávná, og vi følger dem i hverdagens strev, glede og sorg, frem til deres alderdom. Barn fødes og noen av dem dør, husdyr går tapt og gammen raser snart sammen. – De to kommer i nød, sier folk, gjøken lager lyd igjen ute i marka. Det er et dårlig tegn hvis gjøken setter seg på gjerdestolpen og galer, det bærer bud om død. Josát fisker, gjeter sin egen reinflokk og temmer kjørerein. Han akter naturen. Han får fert i vinden og følger spor, men høster bare det som trengs. Penger er det lite av. Så kom den nye tida, da alt ble så annerledes.
Sissel Horndal har illustrert omslaget.
Rauni Manninen ble nylig belønnet med Samerådets litteraturpris 2018 for denne romanen.
Rauni Manninen vuoitá Sámiráđi girjjálašvuođabálkkašumi 2018 (Sara Wesslin, 18.09.18, Yle uutiset
Soga dovdan hukse olbmo identitehta – Eandaliige dološ áigge fuolkevuođas leamašan ávki (Linnea Rasmus, 03.01.2018, Yle uutiset)
ISBN: ISBN 978-82-7601-235-4. Iđut, 2018. 252 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)
Den unge billedkunstneren og poeten 
Laestadius
Norsk oversettelse av sørsamiske 
Analysegruppe for samisk statistikk har gitt ut en egen engelsk utgave av Samiske tall forteller – kommentert samisk statistikk, som har vært gitt ut på nordsamisk og norsk i 10 år. De ønsker med denne utgivelsen å gi engelskspråklige en innsikt i samiske forhold.
En mor og hennes yngste sønn hviler i en gamme sammen med noen andre kvinner. Framfor dem langs flyttleden driver henne mann og deres eldste sønn reinhjorden. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at om noen år vil grensen til Norge være stengt for dem, at de skal tvinges til å forlate sitt hjem og at de kommende generasjonene skal mæte helt andre vanskeligheter.
Tamreindrifta i Setesdal strekte seg over ein periode på nesten 100 år, frå dei fyrste samane kom med eigen rein i 1886 til Byklehei reinsamlag måtte avvikle i 1979.
Reindrift har et dårlig rykte i Norge. Det har lenge blitt hevdet at det er for mange rein i Finnmark, og at dette går utover lavmattene på vidda, produktiviteten i næringen og dyrevelferden.