Stikkord: religion

Publisert

Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

ISBN: 978-82-8104-346-6. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Lars Hætta ja Anders Bær: Muitalusat

Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk.

De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket.

I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

Jáhkoš Lásse (Lars Jacobsen Hætta, 1834–1896) ja Máiza-Bier Ánte (Anders Pedersen Bær, 1825–1882) muitaleaba dán girjjis Guovdageainnu dilálašvuođa birra ovdal moriidusa ja morráneami vuolde. Soai čálliba boazosápmelaččaid eallima ja oskku birra ja sin deaivvademiid birra Norgga ja Suoma eiseválddiiguin ovdal stuimmiid 1852:s.

Hætta ja Bæra giehtačállosat leat boarráseamos teavsttat maid davvisámegielagat leat čállán. Soai leigga ovttas Jens A. Friisain ásaheame davvisámi čállingiela. Giehtačállosat leat dán girjái transkriberejuvvon ođđasis, ja girjjis leat maid kapihttalat mat eai leat ovdal almmuhuvvon sámegillii.

Sudno čállosat leat dahkan vejolažžan guorahallat boazosápmelaččaid jurddašanmálle, eallinvuogi ja giela dán áiggis goas eai gávdno eará sullasaš gáldut. Girjjis leat golbma artihkkala mat meannudit dáid áššiid. Artihkkaliid leat čállán Ivar Bjørklund, UiT Norgga árktalaš universitehtas ja Nils Oskal ja Johanna Johansen Ijäs, Sámi allaskuvllas.

ISBN: 978-82-8104-388-6. Orkana Akademisk, 2019. 269 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Sjamanisme – religiøse praksisar i samtida – Ottar 3/2018

Ottar32018forsideOttar 3/2018 er viet sjamanismen som er en raskt voksende religion i den vestlige verden. 4 forskere og en sjaman kaster lys over religiøse forestillinger, kontekster og praksis i sjamanistiske miljø i Norden. Hvilke verdier og tankemåter er viktige og hva er rammene for denne typen religiøse uttrykk?

Bidragsytere er: Trude Fonneland, Siv Ellen Kraft, Torunn Selberg, Eirik Myrhaug og Linda Annunen.

Tromsø museum – Universitetsmuseet nr. 321 – 2018.- 47 s. Bestilles fra ottar@uit.no

Publisert

Odd Marakatt Sivertsen: Galskapens farge

galskapensfarge_omslagBilledkunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin andre roman. Sivertsen debuterte i 2008 som forfatter med romanen Med havet i hånden.

Også i denne romanen er det læstadianismen som er tema. Romanen skildrer hvilke konsekvenser en fanatisk og pietistisk religionsutøvelse kan ha på unge sinn og deres psykiske og fysiske helse. Her skildres et læstadiansk miljø og vi  følger en liten gutt mot modning og sin egen kunstneriske bane. Hvilke krefter former et kunstnersinn?Hvilken betydning har kunsten for kanalisering av traumer?

Utdrag fra romanen:
Valørsprang, sa rektor Gravum så høyt at alle kunne høre og han sa at kunsten er å skape rom gjennom farger, kontrastfarger, rødt og grønt, gult og blått. Men pass dere for den rødlig grønne farge, denne umulighet av en farge som er så vanskelig å se, en galskapens farge, og vi får brunfargen istedet! Det var den røde klatt i det grønne, denne pekefinger som nå skulle inn i mine bilder, og det var som denne mulighet, det lille signal jeg manglet! Han sa han og var glad jeg hadde slått meg inn på maleriet og vunnet meg et navn i et språk som kunne forstås, selv i galskapens land. Og han ba meg passe på så det ikke bikket over med det røde og grønne inn i galskapens farge, slik det hadde gjort i hans liv.

ISBN: 978 -82-82-6330-0-0. ČálliidLágádus, 2018. 126 s. Innb. (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Trude Fonneland: Contemporary Shamanisms in Norway – Religion, Entrepreneurship, and Politics

Professor Trude Fonneland undersøker i denne boka samisk sjamanisme i Norge som en unik og særegen lokal manifestasjon av et nytt globalt fenomen. Den tar mangfoldet og hybriditeten innen sjamanistisk praksis seriøst gjennom case-studier i Norge og fremhever den etniske dimensjonen i disse strømningene, med et spesielt fokus på de samiske versjonene av sjamanisme.

This book examines Sami shamanism in Norway as a uniquely distinctive local manifestation of a global new religious phenomenon. It takes the diversity and hybridity within shamanic practices seriously through case studies from a Norwegian setting and highlights the ethnic dimension of these currents, through a particular focus on Sami versions of shamanism.

Based on more than ten years of ethnographic research, the book paints a picture of contemporary shamanism in Norway in its cultural context, relating it both to the local mainstream cultures in which it is situated and to global networks.

Sjamanisme i fremmasj (Ekko, NRK P2, 14.03.18) Intervju med Trude Fonneland.

ISBN: 9780190678821. Oxford University Press, 2017. 234 s. Innb. fra 644.- (kan kjøpes fra adlibris og Biblioteksentralen)

Publisert

Lee D. Rodgers: Saammal já kuoškkärigaš/Sammeli and the Dipper

sammeli and the dipperGutten Sammeli fra Inari i Finland og hans nye venn, fossekallen, en sjenert og plaget fugleunge. Sammeli får seg et uventet vått og vilt eventyr, får en ny venn og takler sin egen frykt. Han lærer at ved å hjelpe andre så hjelper vi ofte oss selv.
Tospråklig bildebok med tekst på enaresamisk og engelsk. Fjerde bok i serien om Sammeli og de åtte årstidene.
This bilingual Inari Saami/English children’s book tells of Sammeli and his new friend the Dipper. Sammeli is a young boy who likes adventure and the changing «8 Seasons» of Lapland. In this fourth book of the series, Sammeli meets a shy and troubled baby Dipper. Sammeli dives into an unexpected wet and wild adventure, makes a new friend and overcomes his own fears. He learns that by helping others we often help ourselves.
Books available in the Inari area.
ISBN: 9789526822433 . Anaraskilea Servi ry, 2015. 35 s. 15 Euro. (kan bestilles fra: haldattah@anaraskielaservi.fi

Publisert

Brita Pollan: Slik den ene samen har fortalt til den andre samen – stemmer fra den gamle kulturen

slik den ene samen har fortaltReligionshistoriker Brita Pollan gir i denne boka en  fremstilling av den samiske kulturen basert på samiske kilder. Andre kilder til samisk kultur er skrevet av prester og misjonærer som ønsket å omvende samene til kristendommen på 1600- og 1700-tallet. Samiske kilder gir en annen kunnskap om hvordan samer selv kan ha opplevd og tolket livet.
Boka er delt i fire deler. Størst plass er viet tolkningen av nedskreven muntlig fortellertradisjon samlet inn av Knud Just Qvigstad i firebindsverket Lappiske eventyr og sagn (1927-29). Del to er viet Johan Turis fortellinger om samer. Del tre er basert på Lars Levi Læstadius sin Fragmenter i Lappska Mythologien. Fjerde del er basert på dekorasjonene til de gamle samiske trommene. En viktig kilde her er Ernst Mankers Die Lappische Zaubertrommel (1950)
ISBN: 9788274191617. Emilia, 2016. 279 s. Innb. 300.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)

Publisert

Gerd Mikalsen: Farsmålet

farsmaletGerd Mikalsen (f. 1957) fra bygda Manndalen i Nord-Troms debuterer med romanen Farsmålet. Mikalsens motivasjon for å skrive boka er sorgen over et tapt språk og en far som tilsynelatende var en annen.

Boka skildrer oppvekst i en bygd i Nord-Troms preget av fornorskning og læstadianisme. Vi følger jenta Alma fra førskolealder til hun er godt voksen. Forholdet mellom Alma og hennes far er en sentral del av skildringen.

Mikalsen forteller at det var to ting som var strengt forbudt for barn i Manndalen. Det ene var det å snakke samisk og det andre å snakke om noe som hadde med kjønnsdrift å gjøre. Lenge trodde hun at det var samme sak, slik at når de voksne snakket samisk så trodde hun at de snakket om det tabubelagte temaet sex.

Boka er også gitt ut i nordsamisk oversettelse – Áhcigiella (2017)

Gerd Mikalsen i Datoen – 4. episode (NRK)

Farsmålet – om tap av språk og egenverd (Torun Olsen, Sjøsamene, Senter for nordlige folk)

Kåfjordforfatter får støtte til debutroman – utgir viktig bok om fornorskningsprosessen  (Kristina Båtnes Hestdahl, Framtid i Nord 15.12.16)

ISBN: 978-82-92473-26-9. Gollegiella, 2016. 143 s. Heftet. 260.-  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Publisert

Anne-Grethe Leine Bientie: Skeaŋka – Kristus-muitalus

skreankaBienties Kristus-legende i bildebokform – Vadtese – er oversatt til nordsamisk.
Josef og Maria er på flukt med det lille Jesus-barnet. De er i ørkenen, og det er kaldt. En isende vind blåser gjennom klærne. Hvordan skal det gå med barnet? Marias bønn om hjelp blir hørt, for Gud sender en engel til samene i nord. For samene vet hvordan man skal berge barn gjennom kalde vinternetter …
Ellen Sara Leine Bientie har illustrert boka. Oversatt til nordsamisk av Siri Broch Johansen.
Bildeboka ble gitt ut i 2008 på sørsamisk.
ISBN 978-82-7601-240-8. Iđut, 2016. 40 s.Innb. 180.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Publisert

Aage Solbakk: Hva tror vi på – noaidevuohta – en innføring i nordsamenes religion

hva_vi_tror_1En ny utvidet utgave av Hva vi tror på (2008). De nye kapitlene tar opp temaene frierferd og bryllupsskikker og gammel gravskikk. Boken gir en innføring i nord-samenes gamle religion. Den ser nærmere på hva noaidier, sjamaner, stod for før kristendommen gjorde sitt inntog i Sápmi. Norsk tekst.

Forlaget skriver:
Tittelen på boka mener vi passer bra. Den kunne kanskje vært Hva vi trodde på, og slik konstatere at vår før-kristne religion er borte. Det ville ikke være riktig. Fortsatt hører og leser vi om samiske noaidier, sjamaner. Noen har til og med valgt å stå fram og fortelle om sine spesielle evner. Det er ikke blitt mindre av dette etter at boken først kom ut i 2008. I denne boka møter vi ikke dagens noaidier, men lærer om hva de sto for før kristendommen gjorde sitt
inntog i Sápmi.

ISBN: 978-82-8263-208-9. ČálliidLágádus, 2016. 71 s. Heftet. 175.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no, adlibris.com og Biblioteksentralen)