Sedan tidigt 1990-tal har Svenska kyrkan varit engagerad i arbete för att skapa större utrymme för samers kultur och erfarenheter i gudstjänster och övrigt församlingsliv. Vid konferensen Ságastallamat hösten 2011 framförde samiska representanter krav på att Svenska kyrkan skulle klarlägga och erkänna de oförrätter som kyrkan utsatt samerna för genom historien. Fördjupad kunskap om de övergrepp som förekommit från kyrkans sida ansågs vara en förutsättning för en fortsatt försoningsprocess. Svenska kyrkans teologiska kommitté initierade därför ett vetenskapligt dokumentationsprojekt som inleddes senhösten 2012. Syftet med projektet var att ge en allsidig belysning av hur samerna och deras kultur påverkats av kyrkans verksamhet, men fokus skulle ligga på det som varit problematiskt.
Antologin De historiska relationerna mellan Svenska kyrkan och samerna redovisar resultat från ”Svenska kyrkan och samerna – ett vitboksprojekt”. I boken medverkar drygt trettio forskare med artiklar inom sina specialområden. Boken belyser kyrkans mission och undervisning bland samerna från medeltiden till 1900-talet. I särskilda artiklar specialstuderas hur kyrkan förhållit sig till samernas olika kulturella uttryck som jojken, trumman, nåjden, de heliga platserna, språket och namnskicket. I en sektion om kyrkan som myndighet behandlas hur kyrkan har avgränsat samerna som grupp i förhållande till näringsfång, ras och etnicitet samt hur kyrkan har hanterat frågor som samers fattigvård och samiska mänskliga kvarlevor. Inledningsvis redogörs för Svenska kyrkans förso- ningsarbete, som också placeras in i ett vidare sammanhang av nationella och internationella försoningsaktiviteter. Avslutningsvis presenteras hur relationerna mellan kyrkan och samerna har utformats i Norge och Finland samt inom de svenska frikyrkorna.
Med sina 35 texter utgör denna antologi en unik källa till kunskap om de historiska relationerna mellan Svenska kyrkan och samerna. Boken avser bilda underlag för en fortsatt försoningsprocess, men den kan även med fördel användas i akademisk undervisning och forskning.
Antologin har redigerats av Daniel Lindmark och Olle Sundström vid Umeå universitet. Lindmark är professor i kyrkohistoria och Sundström är docent i religionshistoria
Förlag: Artos & Norma Bokförlag
Antal sidor: 1138
Bandtyp: Inbunden
ISBN: 978 91 7580 795-9
Övrig information: Boken är i två band.
Boken kan beställas: Artos & Norma , Adlibris , Bokus
Jupmelen rijhke lea gietskesne – Maarhkosen vaentjele (lydbok CD)
Maarhkosen vaentjele – Markusevangeliet var den første bibeldelen som ble utgitt på sørsamisk, i 1993. Den ble gitt ut som Jupmelen rijhke lea gietskesne. En kassettinnlesning som ble gjort samtidig blir nå relansert på CD. Det var den kjente språkforkjemperen Anna Jacobsen (1924-2004) som leste inn, og mange vil glede seg over gjenhøret med hennes stemme.
Markusevangeliet på sørsamisk har fått tittelen «Jupmelen rijhke lea gietskesne» – «Guds rike er kommet nær».
Utgivelsen gis ut av Bibelselskapet i samarbeid med det sørsamiske språksenteret Gïeleaernie. Nord-Trønderlag fylkesbibliotek, Sametinget og Nord-Trønderlag fylkeskommune har gitt støtte til utgivelsen.
ISBN: 978-82-998227-7-0. Bibelselskapet, 2016. 2 CD. 100.- (kan kjøpes gjennom Gïeleaernie og Saemien Sijte)
What we believe in – Sámi Religious Experience and Beliefs from 1593 to the Present
En samling av oppdaterte tekster om samisk religion, helbredelspraksis og tro redigert av Ellen Marie Jensen. Boken begynner med et kapittel om den førkristne noaidevuohta («sjamanisme»), etterfulgt av en redegjørelse for voldelig forfølgelse av den samiske førkristne livsform på 1600-tallet og 1700-tallet. Deretter blir vi introdusert til læstadianismen, den pietistiske, lutherske bevegelse grunnlagt av Lars Levi Læstadius som fikk fotfeste nord- og lulesamiske områder fra midten av 1850-tallet. Til slutt er den samiske folkemedisintradisjonen tema. Den fortsatte å eksistere sammen med moderne former for medisin, og representerer dermed en kulturell kontinuitet og tro på tradisjonelle verdier fra noaidens tid. Engelsk tekst.
With a collection of updated texts on religion, healing practices, and beliefs, this book takes us from the time of the Sámi noaidi («shaman”) up to the present day. The book begins with a chapter on the pre-Christian noaidevuohta («shamanism”), followed by an account of the violent persecution of the Sámi pre-Christian way of life in the 1600s and 1700s. Then we are introduced to Laestadianism, the pietistic, Lutheran movement founded by Lars Levi Laestadius that took hold in the North and Lule Sámi areas in the middle of the 1850s. Finally, we learn about Sámi folk medicine traditions, which continue to exist alongside modern forms of medicine, thus representing cultural continuity and belief in traditional values from the time of the noaidi.Edited by Ellen Marie Jensen.
What we believe in a book talk and signing with Ellen Marie Jensen (17.07.2015)
ISBN: 978-82-8263-177-8. CálliidLágádus, 2015. 170 s. Heftet. 250.-
Catarina Lundström: Den goda viljan : kvinnliga missionärer och koloniala möten i Tunisien och västra Jämtland
Missionverksamhet innebär i bästa fall att människor möts och nya världar öppnas. I Den goda viljan står möten mellan religioner och kulturer i fokus – mellan kristna och muslimer, samer och svenskar och kvinnor med olika bakgrund. Men hur jämlika var dessa möten? Kom 1900-talets koloniala tänkande att prägla den kristna missionens verksamhet? Solidaritet och kontroll gick ofta hand i hand och kanske skedde samvaron mer på den enes villkor?
Historikern Catarina Lundström utgår från organisationen Kvinnliga Missions Arbetare i sin studie av mötet mellan ”vi” och ”dom”. Från 1894 till 2004 ägnade sig KMA åt socialt arbete över hela världen, bland annat i Tunisien och den jämtländska fjällvärlden. Genom att belysa aktiviteterna vid ett ålderdomshem för samer i västra Jämtland och en verksamhet med kvinnor och barn i tunisiska Bizerte låter författaren oss följa missionärernas arbete.
Skillnaderna och olikheterna lockade och inspirerade missionens kvinnor, uppdelningen i ”vi” och ”dom” rubbades ibland och vänskapsband knöts för livet. Men motsättningar och intressekonflikter fanns också. Hade det betydelse att missionärerna var kvinnor? Gjorde deras arbete någon skillnad och vad kan vi lära oss av dessa möten idag?
Les utdrag: https://books.google.no/books?id=UsO8BwAAQBAJ&source=gbs_ViewAPI&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false
#samibib
ISBN: 978-91-87675-59-1.Nordic Academic Press, 2015, 261 s.(Inbunden) adlibris, bokus
Sámi Stories – Art and Identity of an Arctic People
Denne sommeren vises utstillingen Sámi Stories: Art and Identity of an Arctic People i New York. Den formidler samisk historie, samfunn og kunst, og er produsert i forbindelse med den norske Grunnlovens 200-års jubileum.
I den anledning har Orkana akademisk har gitt ut to bind i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Museum som har laget utstillingen. Dette bindet er laget i samarbeid med Nordnorsk kunstmuseum og Charis Gullickson og Sandra Lorentzen er redaktører. Forord av Nordnorsk kunstmuseums direktør Knut Ljøgodt. Engelsk tekst.
Nordnorsk Kunstmuseums del av utstillingen presenterer samisk historie og samfunn gjennom et utvalg arbeider fordelt på tre hovedtemaer: historie, myte og religion og identitetslandskap. Temaene utdypes i boka fra forskjellige perspektiver gjennom fire artikler: filosofi, kunsthistorie, politikk og kunstnere som historiefortellere.
Boka inneholder følgende artikler:
Charis Gullickson: The artist as noaidi
Sandra Lorsentzen: Catalogue and artist biographies
Monica Grini: Historical reflections on Sámi art and the paradigm of the national in Norwegian art history
Anniken Greve: Reopening our original openness – reflections on landscape, perception and art
Hanna Horsberg Hansen: Sámi artist group 1978-1983 – a story about Sámi traditions in transition.
ISBN: 978-82-8104-238-4. Orkana akademisk, 2014. 109 s. Innb. 325.- (kan bl.a kjøpes gjennom haugenbok.no)
Johan Turi: Samene og noaidikunsten- den første samiske boken om den åndelige arven/Sámit ja noaidevuohta – vuosttaš sámi girji vuoiŋŋalaš árbbis
Nyutgivelse av Johan Turis bok fra 1920 om samene og noaidikunsten i norsk og nordsamisk versjon og er den første boka skrevet av en same om den gamle åndelige arven. Den kom ut i København i 1920 (Lappish texts) på samisk og engelsk og har ikke tidligere blitt gitt ut her i landet.
Alene må man gjøre det om man ønsker å bli noaidi, skriver Johan Turi her. Noaidi er det samiske ordet for sjaman. Johan Turi er kjent som grunnleggeren av den moderne samiske litteraturen, men var også billedkunstner, kunsthåndverker og helbreder. Boka inneholder Turis egne illustrasjoner. Ailo Gaup har skrevet forord til boka.
Sámit ja noaidevuohta lea vuosttas girji, man sápmelas lea cállán dolos vuoinnalas árbevierustis. Dat almmustuvai Københámmanis 1920s, sámegillii ja engelasgillii, iige leat almmuhuvvon Norggas ovdal. Okto galgá dahkat, guhte háliida noaidin, cállá Johan Turi girjjis. Johan Turi lea dovddus oddaáiggi sámi girjjálasvuoda vuoddudeaddjin, muhto leai maiddái govvadáiddár, duojár ja guvhllár.
ISBN: 978-82-996968-6-9. Tre bjørner, 2014. 241 s. Heftet. 310.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no, adlibris.com og bokkilden.no)
Rolf Inge Larsen: Religion og fiendebilder – læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940
Rolf Inge Karlsen har skrevet en doktoravhandling om forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder.
Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av annerledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet.
Elektronisk tilgang via Munin: Religion og fiendebilder: læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940
Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2013. 356 s.
Rune Blix Hagen: The Sami – Sorcerers in Norwegian History – Sorcery Persecutions of the Sami
I 1692 ble noaidien og reindriftssamen Anders Poulsen fra Utsjok dømt til døden i Vadsø. Saken mot Poulsen er den siste alvorlige trolldomsprosessen blant de mange noaidi-sakene mot samer i Finnmark på 1600-tallet. Hagen setter lys på dette mørke mørke kapitlet i norsk historie.
Hagen er historiker og har skrevet en rekke artikler og kronikker om hekseforfølgelsene i Norge og Europa.
Heftet er engelsk oversettelse av Samer er trollmenn i norsk historie – trolldomsforfølgelsene av samer (2005).
At the court session in Vadsø in February 1692, the noaidi and reindeer-herding Sami Anders Poulsen – Poala-Ánde – from Utsjok-Varanger was sentenced to death and to be «burned alive at the stake» for having «practiced the wicked and ungodly art of sorcery». The trial of Poulsen is the last serious legal proceeding for witchcraft among the many noaidi cases of Sami in Finnmark in the 1600s. This is the dark chapter in Norwegian and Sami history examined by Rune Blix Hagen in this account.
ISBN: 978-82-8263-114-3. CálliidLágádus, 2012. 140.-
Håkan Rydving: Tracing sami traditions – in search of the indigenous religion among the western sami during the 17th and 18th centuries
Boka har samenes naturreligion på 1600 og 1700-tallet som tema. Den foreslår en terminologi for offerstedene og argumenterer for at enhver tolkning av figurene på de samiske trommene må baseres på de bevarte forklaringene til eierne. Rydving presenterer en hypotese om sammenhenger mellom og geografisk fordeling av beretninger skrevet av misjonærene og gir eksempler på hvordan terminologier, dialektgeografi og stedsnavn kan brukes som supplement til andre kilder. Engelsk tekst.
Håkan Rydving er professor ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.
This book is about indigenous religion of the Western Sami during the 17th and 18th century. It proposes a terminology for the places of sacrifice, argues that any interpretation of the figures on Sami drums must be based on the preserved explanations of the owners, presents a hypothesis concerning the interrelations and geographical distribution of the accounts written by missionaries, and gives examples of how terminologies, dialect geography, and place names can be used to supplement other sources. With references.
ISBN: 9788270995431. Novus: The institute for comparative research in human culture, 2010. Innb. 168 s. (kan kjøpes gjennom bl.a. gjennom haugenbok.no eller bokkilden.no)
Johan Turi: Min bok om samene
Endelig har Johan Turis kjente klassiker Muitalus sámiid birra fra 1910 kommet ut på norsk, 101 år etter at den først utkom på nordsamisk og dansk. Den er kjent som den første samiskspråklige boka skrevet av en same og er oversatt til tysk, svensk, engelsk, fransk, finsk, ungarsk, italiensk og japansk. Boka er oversatt til norsk språkdrakt av Harald O. Lindbach.
Johan Turi var født i Kautokeino i 1854, men flyttet med familien til Sverige på 1870-tallet. Flyttingen var et resultat av grensestengningen mellom Norge og Finland, som førte til at norsk rein ikke lenger fikk bruke tidligere vinterbeiter i Finland. Grensestengningen var en av årsakene til Kautokeino-opprøret i 1852, der Johan Turis far stod på motsatt side av opprørerne. Boka har et eget kapittel om opprøret og skjebnen til de som tilbrakte mange år i fengsel.
Her skildres reindriftssamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i den frodige muntlige beretterkunsten blant samene. Den gir verdifulle innblikk i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Boka inneholder også flotte illustrasjoner av Turi selv. Muitalus samiid birra ble til gjennom et unikt samarbeidsprosjekt mellom Turi og den danske kunstneren og folkelivsforskeren Emilie Demant som var den som oppmuntret han til å skrive boka. Emilie oversatte Johans tekst til dansk. Gruvedirektør Hjalmar Lundbohm ved LKAB finansierte utgivelsen av boka.
Min bok til samene er norsk oversettelse av den versjonen av Muitalus Sámiid birra som ble gitt ut i praktutgave av ČálliidLágádus i 2010, i forbindelse med 100-markeringen av bokens utgivelse. Forord er skrevet av Harald Gaski.
ISBN: 978-82-8263-062-7. ČálliidLágádus, 2011. 395.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)