Kerttu Vuolab: Paradisets stjärna

Paradisets stjärna  er en svensk oversettelse av Kerttu Vuolabs eventyrroman Bárbmoáirras fra 2008. Forfatteren hun har flettet sammen eventyrromanen med tre tids-tråder. Ved hjelp av fiksjonen vil hun formidle myter, eventyr og fortellinger fra fortid og nåtid til kommende generasjoner, slik at også de får del i forfedrenes rike fortellertradisjon.

Vi følger barna, Siggá, Duommá og Sáriggá, som blir veiledet av mytene, eventyrene og fortellingene, men blir også hjulpet av Gieddegašgálgu, en allvitende skytsånd som gir råd til menneskene. Kerttu Vuolab har selv illustrert boka.

Boka var nominert til Nordisk råds litteraturpris 2011 for det samiske språkområdet: Kerttu Vuolab (Det samiske språkområdet) (norden.org)

Paradistes stjärna lea máinnasromána. Son dáhtošii dáinna fikšuvnnain gaskkustit doložiid ja dálážiid, vai boahttebuolvvat maid besset muosáhit sámiid rikkis máinnasárbbi. Myhtat, máidnasat ja muitalusat dolvot lohkki sámiid eamioskku ipmiliid máilbmái. Dát bagadit ja rávvejit mánáid, Sikká, Duommá ja Sárikká. Gieddegašgálgu, gii diehtá buot, veahkeha maiddái sin.Vuolab lea  illustreren girjji.

ISBN: 978-82-7374-482-1. Davvi girji, 2011. 315 s. 298.- (kan også kjøpes fra haugenbok.no)

Marit Myrvoll: Bare gudsordet duger: om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse

Doktoravhandling levert ved Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi høsten 2010.

Avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske  i Tysfjord i 1999. Myrvoll undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet.

Mange har sammenlignet læstadianernes rørelse med sjamanens transe i samisk religion. Myrvoll er uenig i dette synspunktet og konkluderer med at læstadianernes rørelse ikke er en videreførelse av sjamanens transe. Det finnes ikke noe bindeledd mellom disse religiøse fenomenene.

Sammendrag: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2967

Avhandlingen: http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2967/thesis.pdf?sequence=4

Samisk religion er død (NRK 08.03.11)

Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi. September 2010. XII + 263 s.

Tore Johnsen: Eatnama mánát, Beaivváža mánát, Biekka mánát – kristtalaš osku sámiid gaskkas

Boka tar for seg skjæringspunktet mellom den kristne troen og samisk kultur, historie og identitet. Boka forteller om samisk kirkeliv og kirkehistorie og er samtidig en inspirerende og trosoppbyggende oppbyggelsesbok som åpner våre øyne for Guds skjulte spor i naturen rundt oss og kulturen vi er en del av og passer godt til f.eks. samtalegrupper. Boka har ordliste og litteraturliste.

Nordsamisk oversettelse av Jordens barn, solens barn, vindens barn som ble gitt ut i 2007.

Girji gieđahallá kristtalaš oskku ja sámi kultuvrra, historjjá ja identitehta gaskasaš temáid gokko dat guoskkahit nuppiideaset. Girjjis leat dieđut maiddái sámi girkoeallima ja girkohistorjjá birra, seammás go girji lea oskuinannengirji. Girji heive bures vuođđun omd. ságastallanjoavkkuide.

ISBN; 978-82-7374-814-0, Davvi girji, 2011. 165 s. 210.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)

Bodil Utsi Vars og Kirsten Marit Olsen: Beaivvášgeaidnu ressursagirji 1-4

Beaivvášgeaidnu oahpaheaddji ráva- ja resursagirji 1-4 er lærerens ressursbok – og lærerveiledning i religion-, livssyn- og etikkfaget for 1-4. trinn. Ressursboka inneholder høytlesingstekster, råd og oppgaver.  I boka finner du stoff om forskjellige religioner, livssyn og etikk. Lærerveiledningen er laget etter Kunnskapsløftet – Samisk læreplan.

Beaivvášgeaidnu oahpaheaddji ráva- ja resursagirji 1-4 gullá osko-, etihkka- ja eallinoaidno- fágii 1. ceahkis 4. ceahkkái. Girjjis leat earret eará teavsttat maid oahpaheaddji sáhttá lohkat jitnosit, rávvagat mo čađahit fáttáid ja bargobihtát. Girjjis leat dieđut iešguđet oskkuid, eallinoainnuid ja etihka birra. Oahpaheaddji ráva- ja resursagirji lea rahkaduvvon Máhttolokten- Sámi oahppoplána mielde.

ISBN: 978-82-7374-604-7. Davvi Girji, 2010. 200 s. 350,-

Gehppes mátki sávan dutnje – lávllagirji mánáide ja nuoraide

Boka inneholder tekster og noter til sangene som er med på CD-utgivelsen som kom tidligere i år: Gepppes mátki sávan dutnje med barnekoret Nuorra lávlut fra Övre Soppero og Karesuando. Sangene er nye og gamle sanger med et religiøst innhold. Utgivelsen har barn og ungdom som liker å synge som målgruppe, i tillegg til voksne som arbeider med barn og ungdom og ønsker å lære dem å synge og be. Med boka følger det en singback-CD med musikken til sangene som man kan synge til. Solveig Labba er redaktør.

ISBN: 978-82-90625–63-9. DAT, 2010. 71 s. 195.- (kan også kjøpes gjennom Haugen bok)

Rolf Christoffersson: Med tre röster och tusende bilder – om den samiska trumman

Doktoravhandling i religionshistorie ved Uppsala Universitet om den samiske sermonitrommen, eller runebommen og trolltrommen som den har blitt kalt. Avhandlingen omhandler hvordan den ble laget, anvendt og dens betydning i førkristen tid.

De fleste trommene ble konfiskert og brent av kristne misjonærer på 16-1700-tallet. På de i overkant av 70 bevarte trommene finnes mer enn 3000 bilder. Denne bildeverden kan betraktes som de eneste opprinnelige kildene til den samiske religionen da kulturen ellers var muntlig. Det beskrivende tekstmaterialet som finnes er stort sett beretninger av kristne prester og misjonærer som virket blandt samene, reiseskildringer og domstolsprotokoller. Felles for disse er at de er preget av et religiøst og kulturelt utenifraperspektiv.

De fleste bevarte trommene er fra Sverige og lulesamisk og sydsamisk område. Bare noen få finnes i Norge og fra nordsamisk område. Avhandlingen er rikt illustrert og inneholder bl.a. illustrasjoner av over 70 trommer med data på blant annet type konstruksjon, bildetype og typer treverk som er brukt. Svensk tekst. Avhandlingen har et sammendrag og en oppsummering på engelsk.

 ISBN: 978-91-506-2120-4. Uppsala univeristet, 2010. 373 s.

Rolf Christoffersson: Med tre röster och tusende bilder – om den samiska trumman

Doktoravhandling i religionshistorie ved Uppsala Universitet om den samiske sermonitrommen, eller runebommen og trolltrommen som den har blitt kalt. Avhandlingen omhandler hvordan den ble laget, anvendt og dens betydning i førkristen tid.

De fleste trommene ble konfiskert og brent av kristne misjonærer på 16-1700-tallet. På de i overkant av 70 bevarte trommene finnes mer enn 3000 bilder. Denne bildeverden kan betraktes som de eneste opprinnelige kildene til den samiske religionen da kulturen ellers var muntlig. Det beskrivende tekstmaterialet som finnes er stort sett beretninger av kristne prester og misjonærer som virket blandt samene, reiseskildringer og domstolsprotokoller. Felles for disse er at de er preget av et religiøst og kulturelt utenifraperspektiv.

De fleste bevarte trommene er fra Sverige og lulesamisk og sydsamisk område. Bare noen få finnes i Norge og fra nordsamisk område. Avhandlingen er rikt illustrert og inneholder bl.a. illustrasjoner av over 70 trommer med data på blant annet type konstruksjon, bildetype og typer treverk som er brukt. Svensk tekst. Avhandlingen har et sammendrag og en oppsummering på engelsk.

 ISBN: 978-91-506-2120-4. Uppsala univeristet, 2010. 373 s.

Sigurd Bergmann: Så främmande det lika – samisk konst i ljuset av religion och globalisering

SaFrammandeDetDenne boken tar for seg spørsmål som hva samisk kunst er, om det bare er samer som lager denne type kunst, og hva som er spesielt med samisk kunst. Den undersøker også hvordan kunstnerne kreativt utvikler «verdenskunsten» i den pågående globaliseringen. Etter en lengre introduksjon i den samiske kunstens historie belyses utvalgte kunstneres bilder i detaljerte tolkninger. Blant disse er Iver Jåks, Britta Marakatt Labba, Oddmund Kristiansen og Odd Sivertsen.

Har litteraturliste og register. Svensk tekst.

ISBN: 978-82-51922050. Tapir akademisk forl., 2009. Heftet. 452 s. 350.- (Haugen bokhandel: 315.-)

Aage Solbakk: What we believe in – Noaidevuohta – an introduction to the religion of the northern Saami

what_we_believe_inBoka gir en kort og lettfattelig innføring i nordsamenes gamle religion på engelsk. Den er rikt illustrert med bilder og tegninger og gir informasjon om termer og navn, noaidevuohta og noaidier, om trommen, verdensoppfatningen og gudene, offerplasser, Sáivu og om navne- og dåpsskikker.

Boka er en oversettelse av boka Hva vi tror på – Noaidevuohta – en innføring i samenes gamle religion som kom i 2008.

ISBN: 978-82-92044-77-3. CálliidLágádus, 2009. Pris/Haddi: 140.-

Kirsten Marit Olsen, Bodil Utsi Vars: Beaivvášgeaidnu – osku, eallinoaidnu ja ethihkka 1-4

586 Beaivvasgeaidnu1 omslag.inddBeaivvášgeaidnu er en lærebokserie i religion-,livssyn- og etikkfaget for 1.-4. trinn på nordsamisk.
Læreboka er utarbeidet etter KL- 06 samisk.  I boka kan du lese om forskjellige mennesker-, religioner og livssyn og om det som er rett og galt. I tillegg til læreboka kommer lærerens resursbok. Distribueres gratis til skoler og barnehager.

Beaivvášgeaidnu lea oahppo- girjeráidu osku-, eallinoaidnu- ja etihkkafágii 1.-4. ceahkkái.
Oahppogirjjiid lassin lea vel oahpaheaddji resursagirji. Girji lea čállon Máhttolokten 06 Sámi oahppoplána mielde. Girjjis sáhtat lohkat olbmuid, muitalusaid, oskkuid ja eallinoainnuid birra, ja dan birra mii lea riekta ja mii lea boastut. Girjji lea Kirsten Marit Olsen ja Bodil Utsi Vars čállán. Govaid lea Siv Marit Turi Ekaas sárgun.

Beaivvásgeaidnu 1 – ISBN: 978-82-7374-586-6. Davvi girji, 2009. 31 s. Pris/Haddi: 195.-

Beaivvásgeaidnu 2 – ISBN: 978-82-7374-587-3. Davvi girji, 2009. 52 s. Pris/Haddi: 195.-

Beaivvásgeaidnu 3 – ISBN: 978-82-7374-588-0. Davvi girji, 2009. 64 s. Pris/Haddi: 195.-

Beaivvásgeaidnu 4 – ISBN: 978-82-7374-589-7. Davvi girji, 2009. 72 s. Pris/Haddi: 195.-