Stikkord: rettigheter

Publisert

Samiske stemmer i skolen

Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk.

Boka gir innsikt i urfolks rettigheter gjennom FN-konvensjonene, Barnekonvensjonen og læreplanen (LK20). Gjennom marka-, lule-, skolte-, sjøsamiske samt sør- og nordsamiske stemmer belyses koloniseringshistorie, samiske verdier og identitet, kosmologi, nomadiske tradisjoner, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap.

Samisk språk, kultur, kulturforståelse og kultursensitivitet er også en viktig del av bokas perspektiver. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) pålegger alle norske lærere og utdanningsinstitusjoner å inkludere samisk historie, tradisjoner og pedagogiske perspektiver i skolens kunnskapsmål, emneplaner og prosjekter. Det betyr at aktuelle utdanninger må være oppdatert på historie, språk, kultur, tradisjoner og kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i Sápmi.

Samiske stemmer i skolen henvender seg til lærere, studenter ved lærerutdanninger, universiteter og andre relevante profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, skoleledere og kan være en inspirasjon for samiske skoler.

Bente Fønnebø, Anne Lise Johnsen-Swart og Hege Merete Somby er redaktører. Andre bidragsytere er Meerke Krihke Leine Bientie, Oda Kjær Eriksen, Ánte Mikkel Gaup, Unni Jernberg, Gunn-Tove Minde,  Astrid Ingebjørg Swart, Ann-Mari Thomassen og Venke Tørmænen.

ISBN: 978-82-02-75571-3. Cappelen Damm, 2023. 244 s. Heftet. 479.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Finnmarkskommisjonen: Rapport felt 4 Karasjok – Interne rettsforhold i reindriften (3 bind)

Finnmarkskommisjonens rapport med konklusjoner om interne rettsforhold i reindriften i felt 4 Karasjok ble offentliggjort 1. desember 2022.

Rapporten behandler 27 saker om interne rettsforhold i reindriften, og er andre (og siste) delrapport for felt 4 Karasjok.

Bind 1 – kapittel 1-6 – om bakgrunn, historiske utviklingstrekk, reindriftslovgivningen, oversikt over krav som er reist for kommisjonen og utgangspunkt for kommisjonens rettslige vurderinger. 130 s. PDF

Bind 2 – kapittel 7-21 –  kapittel 7 om grunnlaget for kommisjonens vurderinger (kapittel 7 på samisk), kapittel 8-21 inneholder kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 302 s. PDF

Bind 3 – kapittel 22-37 – fortsettelse av kommisjonens behandling av de enkelte kravene/sakene. 298 s. PDF

Finnmárkokomišuvdna/Finnmarkskommisjonen. 2022. 3 bind.

Publisert

Nils-Aslak Valkeapää: Helsing frå Sameland – politisk pamflet

Nils-Aslak Valkeapääs debutbok Terveisiä Lapista (1971) ble utgitt i norsk oversettelse i  1979 –   Helsing frå Sameland. Pax forlag har nå gitt ut boken i ny utgave.

Valkeapää tar i denne et kraftig oppgjør med Vesten og overgrepene og fordommene det samiske folket utsettes for, og han kommer med skarp kritikk av politikken storsamfunn og styresmakter førte og fortsatt fører overfor samene. Forfatteren krever samenes rett til å leve på egne vilkår på sitt eget landområde, verne om kulturen men også utvikle og fornye den.

Naturens budskap, urfolks tenkning og verdensanskuelse er omdreiningspunktet i Valkeapääs forfatterskap og i hans øvrige kunstnerskap. I korte, tematiske kapitler (som for eksempel «Dazza», «Joik» og «Mors mål») går han tett på samisk identitet, kultur og livsførsel.

Selv om boken er 50 år gammel, er den dessverre fortsatt like aktuell, i lys av pågående «grønn» kolonialisering, kulturell undertrykkelse og ødeleggelse av landområder i Sápmi den dag i dag.

Boka er oversatt fra finsk av Liv Hatle.

ISBN: 978-82-530-4345-6. Pax, 2022. 126 s. Heftet. 330.- (kan kjøpes fra blant andre Gavpi, Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Gabriel Kuhn: Liberating Sápmi – Indigenous Resistance in Europe’s Far North

Gabriel Kuhns bok Liberating Sápmi er en fantastisk reise gjennom Sápmi og inkluderer dybdeintervjuer med samiske artister, aktivister og lærde som frimodig står opp for sitt folks rettigheter. I dette vakkert illustrerte verket tar Kuhn sikte på å øke bevisstheten om den pågående kampen til samene for rettferdighet og selvbestemmelse.

I boka finnes intervjuer med Mari Boine, Harald Gaski, Ann-Kristin Håkansson, Aslak Holmberg, Maxida Märak, Stefan Mikaelsson, May-Britt Öhman, Synnøve Persen, Øyvind Ravna, Niillas Somby, Anders Sunna, og Suvi West.

Tekst på engelsk.

Gabriel Kuhn speaking about Liberating Sapmi @ the Montreal Anarchist Bookfair 2020 (YouTube. 17.10.20)

The Sámi, who have inhabited Europe’s far north for thousands of years, are often referred to as the continent’s “forgotten people.” With Sápmi, their traditional homeland, divided between four nation-states—Norway, Sweden, Finland, and Russia—the Sámi have experienced the profound oppression and discrimination that characterize the fate of indigenous people worldwide: their lands have been confiscated, their beliefs and values attacked, their communities and families torn apart. Yet the Sámi have shown incredible resilience, defending their identity and their territories and retaining an important social and ecological voice—even if many, progressives and leftists included, refuse to listen.

ISBN: 9781629637129. PM Press, 2020. 220 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Tanum blant andre)

Publisert

Samiske rettsforhold – Ottar nr. 331, 3/2020

Ottar 3/2020 er viet samiske rettsforhold.

Spørsmålet om eiendomsretten til grunnen i Finnmark har engasjert mange, ikke minst historikere og jurister – og befolkningen i fylket. Finnmarksloven i 2005 erkjente at «Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark» (§5). Dette har vært utredet siden 1980-tallet og behandlet rettslig både av Finnmarkskommisjonen og Høyesterett. Men fremdeles har man ikke avklart spørsmålet om hvilke rettigheter samene har til de ressursene som de har utnyttet over lang tid.

Ivar Bjørklund er redaktør for heftet og har skrevet innledningen. Den inneholder artikler skrevet av Kirsti Strøm Bull, Mikkel Nils M. Sara, Øyvind Ravna og Jens Edvin A. Skoghøy.

Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 331- 3/2020.- 48 s. Bestilles fra ottar@uit.no

Publisert

Ottar 5/2016: Hvem eier hva i Finnmark?

ottar-313Ottar nr. 313 er viet rettshistorien, rettsutviklingen og rettsforholdene i Finnmark.
Lenge hersket det en oppfatning om at Finnmarks var “Statens umatrikulerte grunn”.Men etter hvert har det vist seg at så ikke var tilfelle og staten måtte i 2005 overføre eiendomsretten i Finnmark til fylkets befolkning gjennom Finnmarksloven. Ottar tar for seg denne utviklingen og ser nærmere på hvordan rettighetene i fylket forvaltes gjennom Finnmarkseiendommen (Fefo) og sedvanerettslige utfordringer rundt Finnmarkskommisjonen arbeid.
Artiklene er skrevet av Øyvind Ravna, Steinar pedersen, Jussi Erik Pedersen, Einar Eythorsson, Alma Elizabeth Thuestad og Aila Biret Selfors.
Bokomtale:
Fyldig julenummer av Ottar – Hvem eier hva i Finnmark? (Geir Wulff, Ságat, 10.12.16)
ISSN: 0030-6703. Tromsø museum-Universitetsmuseet, 2016. 5/2016. nr. 313, 47 s. 65.-

Publisert

Niillas A. Somby: Gumppe diimmus

gumppe diimmusNiillas A. Somby  forteller om Altakonflikten, sultestreiken, brusprengningen og flukten til Canada på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet.

Dette er Sombys personlige fortelling hvor vi får innsikt i hans følelser da og hvorfor han valgte å forsvare samiske rettigheter på den måten han gjorde. Nordsamisk tekst.

Gumppe diimmus  lea mávssolaš girji, mas Niillas A. Somby muitala Álttá akšuvnna, nealgudeami, šaldebávkaleami ja Kanadai báhtareami birra, ja sárgu bálgá dain gitta Sámedikki rahpamii ja Sámi vuoigatvuođaid formaliseremii.

Seammás dat leat lea Niillasa persovnnalaš muitalus mas beassat čuovvut maid son dovddai ja man sivas son vulggii bealuštit sámiid vuoigatvuođaid nie erenoamáš vugiin. Dehálaš girji sámiid lagašhistorjjás.

ISBN: 978-82-92649-31-2.  ABC Company E-skuvla, 2016. 173 s. Innb. 300.-  (kan kjøpes gjennom Gavpi)

Publisert

Mattias Åhrén: Indigenous Peoples’ Status in the International Legal System

indigenous peoples statusBok om urfolks status i det internasjonale rettssystemet skrevet av jusprofessor Mattias Åhrén ved UiT – Norges Arktiske Universitet.
Åhréns bok gir ny innsikt i urfolks rettigheter og forklarer begrunnelsen for hvorfor urfolk trenger slike rettigheter.
Han forklarer hvorfor en forståelse av hva ‘folk’ er, er viktig å for avgjøre om urfolk nyter godt av retten til selvbestemmelse.
Begrepet likestilling påvirker fundamentalt de rettigheter som urfolk har over land og naturressurser i de områder de tradisjonelt har brukt, mener Åhrén.
Boka er gitt ut av det prestisjetunge forlaget Oxford og viser at interessen for urfolks rettigheter er stor og at det er et stort behov for en slik bok som på en enkel måte forklarer hva urfolksrett er og hvordan den passer inn i det totale folkerettssystemet. Boka gis ut i Europa, Amerika og resten av verden. Engelsk tekst.
Provides new insights into indigenous peoples’ rights and explains the rationale for why indigenous peoples are entitled to such rights
Investigates why an understanding of ‘peoples’ is paramount in determining whether indigenous peoples are beneficiaries of the right to self-determination
Examines how the notion of equality fundamentally impacts the rights that indigenous peoples possess over traditionally used territories and natural resources
På tide at urfolk blir hørt (Trude Haugseth Moe, UiT, Norges Arktiske Universitet, 08.04.16)
ISBN: 9780198778196. Oxford University Press, 2016. 288 s .Innb. (kan kjøpes gjennom blant andre Biblioteksentralen,  Adlibris og Akademika )

Publisert

Veli-Pekka Lehtola: Saamelaiskiista – sortaako Suomi alkuperäiskansaansa?

saamelaiskiistaOm samekonflikten i Finland. Undertrykker Finland sitt urfolk? Det spør Veli-Pekka Lehtola, professor i samisk kultur. Finland har ikke ratifisert FNs ILO konvensjon om urfolks rettigheter (1989). Norge ratifiserte den så tidlig som på 1990-tallet, med stort hell. Hvorfor ikke i Finland hvor saken har vært diskutert i 25 år?
Utgjør samene en trussel for Finland om de skulle få mulighet å bestemme over egne saker? Hvorfor ønsker nå så mange i Lappland å få status som samer? Hvorfor vekker samene så sterke reaksjoner? Finsk tekst.
Suomi ei ole ratifioinut YK:n alaisen työjärjestö ILO:n sopimusta alkuperäiskansojen suojelemiseksi. Norja ratifioi sen jo 1990 luvulla, mutta Suomessa asiasta on väitelty jo 25 vuotta. Mistä saamelaiskiistassa on kysymys? Miksi ILO-sopimuksen ratifiointi on kerta toisensa jälkeen lykkääntynyt, viimeksi eduskunnassa maaliskuun alussa 2015? Mitkä ovat ne perustelut, joiden takia Suomen kansainvälinen maine alkuperäiskansoja koskevan lainsäädännön kehittäjänä rapautuu?Professori Veli-Pekka Lehtolan kirja Saamelaisuuden puolustus on ensimmäinen kokonaisesitys kiistasta, joka on pohjoisessa tulehduttanut ihmisten välejä jo vuosikymmeniä, mutta josta ei Etelä-Suomessa tiedetä juuri mitään.
Saamelaisten metsät halki, poikki ja pinoon (Radio Helsikni, 19.10.15)
Veli-Pekka Lehtolan «Saamelaiskiista» ehdolla vuoden suomalaiseksi tietokirjaksi (Yle uutiset, 22.10.15)
ISBN: 978-952-264-458-9. Into-Kustannus, 2015. 307 s. Heftet. 197.- (adlibris.com)

Publisert

Christina Allard: Renskötselrätt i nordisk belysning

 
renslötselrättDen samiska rätten till renbete och andra befogenheter kopplade till betesrätten vilar ytterst på historiska förhållanden: ett långvarigt bruk av mark och naturresurser som etablerat sig över tid. Trots att det rör sig om samma tradition bland samer i Norge, Sverige och Finland, är ländernas förståelse och reglering av renskötseln långt ifrån lika. Det finns en djupare förklaring till skillnaderna som går bortom olikheter i lagstiftning. Historiska förhållanden och traditioner, ofta relaterade till en väst- och en östnordisk rättstradition, förklarar olikheterna, särskilt med hänsyn till fastighetsrätten och den konstitutionella rätten. Vissa spårbundenheter inom dessa centrala rättsområden påverkar renskötselrättens uttryck inom rättsystemet. Dessa skillnader mellan länderna visar sig särskilt då tvister inför domstol uppstår om renskötselrättens existens på vissa marker eller vid naturresursexploateringar, såsom gruvdrift, då renskötande samer åberopar skydd för sin rättighet. Under senare år har uppmärksamheten ökat vad gäller samiska rättigheter. Bakgrunden är såväl ett internationellt fokus på grundläggande mänskliga rättigheter som ett antal nationella rättsfall om rätten till renbete där motparten ofta varit privata markägare eller gruvbolag. Christina Allard argumenterar för att de allmänna linjerna i norsk fastighetsrätt har medverkat till att ge renskötselrätten ett starkare uttryck i Norge än vad som är fallet i både Sverige och Finland. «Renskötselrätt i nordisk belysning» är den första framställningen som ingående jämför norsk, svensk och finsk rätt i fråga om renskötselrätten, och förklarar hur skillnaderna mellan länderna vuxit fram. Boken riktar sig primärt till forskarsamhället även om den med fördel också kan användas i högre undervisning, främst rörande samiska studier, komparativ rätt och bredare kurser i rättsteori. Den kan även vara till vägledning för domstolar vid tvister om renskötselrätt, liksom vid en översyn av nuvarande renskötsellagstiftning. Christina Allard är jur.dr, lektor vid Luleå tekniska universitet och førsteamanuensis II vid UiT Norges arktiske universitet. Hon har under många år forskat och skrivit om samiska rättigheter liksom om andra urfolks rättigheter komparativt. Hon är ofta anlitad som föreläsare och expert inom och utanför akademin. Allard driver det nordiska forskarnätverket NORSIL (Nordic Research Network for Sami and Indigenous Peoples Law) och ger tillsammans med Susann Funderud Skogvang ut antologin «Indigenous Rights in Scandinavia: Autonomous Sami Law» på Ashgate under 2015
 
ISBN10: 9170611866 ISBN13: 9789170611865 Språk: Svenska Utgiven: 20151026 Antal sidor: 365 Förlag: Makadam förlag
Kan beställas genom: Adlibris , Bokus