Edited by Christina Allard, Luleå University of Technology, Sweden and UiT The Arctic University of Norway and Susann Funderud Skogvang, UiT The Arctic University of Norway
This book contributes to the international debate on Indigenous Peoples Law, containing both in-depth research of Scandinavian historical and legal contexts with respect to the Sami and demonstrating current stances in
Sami Law research. In addition to chapters by well-known Scandinavian experts, the collection also comments on the legal situation in Norway, Sweden and Finland in relation to other jurisdictions and indigenous peoples, in particular with experiences and developments in Canada and New Zealand.
The book displays the current research frontier among the Scandinavian countries, what the present-day issues are and how the nation states have responded so far to claims of Sami rights. The study sheds light on the contrasts between the three countries on the one hand, and between Scandinavia, Canada and New Zealand on the other, showing that although there are obvious differences, for instance related to colonisation and present legal solutions, there are also shared experiences among the indigenous peoples and the States.
Filling a gap in an under-researched area of Sami rights, this book will be a valuable resource for academics, researchers and policy-makers with an interest in Indigenous Peoples Law and comparative research.
ISBN: 978-1-4724-2541-6 Published: December 2015 Extent: 250 pages
Kan beställas: Adlibris eller Ashgate.
Else Grethe Broderstad, Eva Josefsen, Siri Ulfsdatter Søeng: Finnmarkslandskap i endring – Omgivelsenes tillit til FeFo som forvalter, eier og næringsaktør
Rapporten presenterer og analyserer tre undersøkelser som til sammen gir et bilde av omgivelsenes tillit til Finnmarkseiendommen (FeFo) som forvalter, eier og næringsaktør. Undersøkelsene er foretatt blant befolkningen i Finnmark, blant FeFos næringslivskunder og blant aktive naturbrukere.
Analysene viser at det blant befolkningen er en generell lav oppslutning om FeFo som institusjon. Hovedforklaringen på dette kan ses i lys av de forestillinger og forventninger som befolkningen hadde etablert om samiske rettigheter, antakelser om særrettigheter og privatisering. Dette viser at folks oppfatninger er formet av prosesser som fant sted i årene før tilblivelsen av FeFo.
Oppslutningen om FeFos forvaltningstiltak er imidlertid større, noe som spesielt undersøkelsene blant FeFos næringslivskunder og aktive naturbrukere viser. Dette forklares ved at kunder og aktive brukere har en bredere kontakt og dermed erfaring med FeFo enn den jevne innbygger.
Informasjon til befolkningen for å øke deres kunnskap og kjennskap til FeFo foreslås som tiltak for å redusere gapet mellom den diffuse og den spesifikke tilliten.
Finnmarkinger vil kvitte seg med egen Herre (NRK Nordnytt, 30.01.15)
Ny forskningsrapport: Mange mener Sametinget har for stor innflytelse over land og natur (Nord24, 30.01.15)
Elektronisk tilgang fra: http://norut.no/nb/publications/finnmarkslandskap-i-endring-omgivelsenes-tillit-til-fefo-som-forvalter-eier-og
ISBN: 978-82-7571-247-7. Norut Alta rapport, 1/2015. 188 s.
Lars Rumar: Historien och Härjedalsdomen – en kristisk analys
Arkivaren og forskeren Lars Rumar går i denne kritiske analysen grundig gjennom det historiske materialet tilhørende rettsprosessen i Härjedalsaken. Han viser hvordan materialet kan tolkes og løfter fram kompletterende materiale som gir nye perspektiver på saken. Rumar aktualiserer historievitenskapelige og juridiske spørsmål som er av stor betydning ettersom Härjedalsdomens innflytelse strekker seg lagt ut over de lokale tvistemål som den behandler.
Nesten samtidig med rettsprosessen i Härjedalen ble to lignende samiske sedvanerettsaker avgjort – Selbusaken i Norge og Nordmalingsaken i Sverige. Härjedalsdomen skiller seg i fra de to andre dommene. Rumar mener at Härjedalsdomen hviler på en svak historisk grunn og på et avleggs historiesyn.
To rettsinstanser, Tingsrätten i Sveg (21 feb 1996) og Hovrätten for Nedre Norrland i (15 feb 2002), slo fast at samene i Härjedalen ikke hadde noen sedvanerett til vinterbeite på privat mark i Härjedalen. 1 2004 vant dommen lovs kraft gjennom Högsta Domstolen. I dag står fem samebyer igjen med rettsgjeld på 15 millioner svenske kroner og vinterbeitemarker de ikke får bruke om de ikke betaler høye avgifter til grunneierne.
Boken er nummer 20 i CeSams skriftserie. Svensk tekst.
Lars Rumar berättar om boken: Historien och Härjedalsdomen. En kritisk analys. (Umeå universitet , 10.09.2014)
Menar att Härjedalsdomen delvisbygger på myter (Tidningen Härjedalen 18.09.14)
ISBN: 9789176010587. Umeå universitet. Centrum för samisk forskning, 2014. 267 s. + 1 CD: 275.- (Boka kan bestilles gjennom http://www.cesam.umu.se/forskning/publikationer/ )
Samer : om Nordmalingdomen och om ett urfolks rättigheter och identitet
2011 er et merkeår i svensk historie. Da gikk for første gang en rettslig prosess de svenske samenes vei med Nordmalingdomen i Högsta Domstolen. I boken beskrives den juridiske prosessen av advokatene som representerte samebyene.
Forfatterne av artiklene representerer ulike fagområder og bidrar med sine ulike erfaringer, kunnskap og etnisk tilhørighet. Alle er dog enige om at samene som urfolk utgjør en umistelig del av det svenske samfunnet og svensk historie. Svensk tekst.
Mer om Nordmalingdomen:
Samebyarna vann Nordmalingsmålet (Advokaten, nr. 5/2011, årg. 77)
Nordmalingsdomen en statlig beställning (Västerbottens-kuriren , 07.05.2011)
ISBN: 9789175174877. Recito Förlag, 2013. 431 s. Heftet. 372.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)
Åarjel-saemieh – Samer i sør: årbok nr. 11
Rettigheter er et gjennomgående tema for denne utgaven av årboka. Artiklene belyser temaet gjennom det arbeid som i dag pågår for å dokumentere, bevare og formidle kunnskap om sørsamisk kultur. Temaet belyses også fra et historisk perspektiv og fra et internasjonalt urfolksperspektiv. Museumsdirektør Birgitta Fossum er redaktør.
ISBN: 978-82-93120-04-9. Saemien Sijte, 2013. 159 s. Innb. 345.-
Øyvind Ravna: Finnmarksloven – og retten til jorden i Finnmark
Forlaget skriver:
Denne boken omhandler den største enkeltendringen av eierskapet til de mest sentrale samiske landområdene i moderne tid.
Da finnmarksloven ble vedtatt i 2005, ble et over 200 år gammelt statlig eierregime erstattet av en grunnforvaltning der finnmarkingene selv fikk eierrådigheten. Et av hovedmålene med loven og eieroverføringen har vært å avløse usikkerheten og striden om retten til land og vann med trygghet og forutsigbarhet. Mange rettslige spørsmål står likevel ennå ubesvarte.
Finnmarksloven – og retten til jorden i Finnmark er et bidrag til å besvare noen av disse spørsmålene. Antologien er den første større fremstillingen som analyserer rettighetene til Finnmarkseiendommens grunn etter at loven ble vedtatt. I boka behandles både materielle og prosessuelle spørsmål knyttet til rettsavklaringen. Reglene om alders tids bruk og reglene for Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen i Finnmark vies dermed stor oppmerksomhet.
ISBN: 978-82-0542-505-7. Gyldendal, 2013. 750.- (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)
Susann Funderud Skogvang: Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann
I «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» drøftes rettsgrunnlaget for private rettigheter til fiske i saltvann.
Hovedregelen er at saltvannsfiske er en allemannsrett, og at fisket er fritt for alle norske innbyggere. Men kan faktisk fiske ha vært utøvet på en slik måte at det har dannet grunnlag for privatrettslige rettigheter? Hva er i så fall det rettslige grunnlaget for slike rettigheter? Kan man benytte rettsinstitutter som alders tids bruk og lokal sedvanerett, gjennom analogier fra erverv av rettigheter på land?
Boka er beregnet for forskere og studenter, men også personer som er opptatt av sjøsamiske fiskerettigheter vil ha nytte av boken.
Skogvang er fra Manndalen i Nord-Troms og arbeider som førsteamanuensis i rettsvitenskap ved det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Boka er basert på hennes doktoravhandling «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» fra 2012.
ISBN: 978-82-1502-126-3. Universitetsforl., 2012. 320 s. 599.- (kan også kjøpes fra bl.a haugenbok)
Tomas Cramér, Lilian Ryd: Tusen år i Lappmarken : juridik, skatter, handel och storpolitik
I dagens debatt sägs ofta att samer varit ett folk som aldrig haft papper och dokument på sin rätt. Det är precis tvärt om. I svenska arkiv finns sju sekel av skriftlig dokumentation om samiska rättigheter. Redan på 1300-talet var samerna så viktiga för staten att de beviljades jakträtt på samma nivå som adeln. Detta byggdes på med äganderätt till mark och vatten, låg skatt, skolor och frihet från krigstjänst.
Från 1602 hade samern egna ledamöter i riksdagen. Samerna satt under mer än 300 år som nämndemän i alla Lappmarkerns domstolar. Inget annat urfolk i världen har något liknande.
Med industrialismen på 1800-talet bröts allt detta ned. Rättssamhället upphörde att gälla i Lappmarken. Staten lät lagboken stå oöppnad när skogar, malm och vattenkraft skulle exploateras. I Tusen år i Lappmarken ges för första gången en överblick över hela förloppet genom seklerna fram till idag.
ISBN 978-91-86621-30-8. Ord&Visor Förlag, 2012. 234 s. SEK 263:- (Kan kjøpes gjennom Bokus.com, cdon.no (199.-) eller adlibris.com (175.-))
Susann Funderud Skogvang: Samerett, 2. utgave
Denne boka gir en innføring i samerett. Formålet er å gi leseren en oversikt over hvilke rettslige spørsmål samerett reiser, samt hvilke utfordringer det samiske folk står ovenfor når det gjelder rettighetsproblematikk og det å gjøre sameretten mer tilgjengelig, anvendelig og lettere forståelig.
Det har vært en omfattende utvikling av faget siden arbeidet med første utgave ble sluttført i 2001. I tillegg til en generell oppdatering av innholdet i første utgave, er nytt regelverk, ny rettspraksis og nye utredninger innarbeidet. Videre er det i denne utgaven lagt større vekt på metodespørsmål og samisk rett.
Målgruppen er studenter, advokater, dommere og andre som arbeider med eller har interesse for samerettslige spørsmål. Boken vil også danne grunnlag for videre samerettsforskning. Ved utformingen er det derfor lagt vekt på at den skal kunne tjene som et nyttig oversikts- og oppslagsverk. Har litteraturliste og stikkordregister.
ISBN: 978-82-15-01340-4. Universitetsforlaget, 2009. 332 sider. Pris: 449.-
Finnmarksloven
Redaktører er Hans-Kristian Hernes og Nils Oskal. Boka drøfter finnmarksloven ut fra noen problemstillinger som er reist om minoriteters stilling i moderne demokratier. Boka tar for seg grunnlaget for hvorfor urfolk og andre minoriteter kan gjøre krav på særlige rettigheter, hvordan beslutningene organiseres og hvordan forholdet mellom minoritetsgrupper og majoritetsbefolkningen organiseres.
Finnmarksloven illustrerer hvor vanskelige avveiningene er når det skal omsettes til intitusjonelle ordninger som griper inn i forholdet mellom mennesker og når de utfordrer tradisjonelle oppfatninger om menneskerettigheter.
Bidragsytere til boka: Else Grethe Broderstad, Kirsti Sten Bull, Arnt Ove Eikeland, Hans-Kristian Hernes, Eva Josefsen, Nils Oskal og jarel Weigård.
ISBN: 9788202269692. Cappelen, 2008. 187 s. Pris: 277.-