Øyvind Ravna: Same- og reindriftsrett

Same- og reindriftsrett tar for seg rettsreglene for samisk reindrift i Norge, som både omfatter ulovfestede regler utviklet gjennom samiske sedvaner og alders tids bruk, og lover gitt av Stortinget for å regulere reindriften internt og overfor andre interesser.

Boka behandler reglene om hevd og alders tids bruk – særlig med hensyn til de tilpasninger som må gjøres når det skal tas stilling til rettsforhold der bruken er forankret i samiske tradisjoner.

Den dekker også tilgrensende emner innen sameretten, slik som retten til naturressurser og «land og vann», da særlig med henblikk på de samiske områdene i Finnmark og rettskartleggingen der. Boka tar også for seg rettskilder og metodiske spørsmål som er spesielle for same- og reindriftsretten. Dessuten gjennomgås lovforslag fremmet for å ivareta samisk kultur sør for Finnmark, innbefattet de seineste forslagene fra 2018.

I tillegg gir boka en rettshistorisk gjennomgang som bidrar til å belyse hvorfor samene er urfolk i Norge. Her gjennomgås fornorskningsperioden, «læren om statens grunn» og revitaliseringen etter andre verdenskrig. Internasjonal urfolksrett, særlig regler som ivaretar urfolks kultur, næringer og naturressurser – herunder vern mot inngrep – blir også presentert.

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/same-og-reindriftsrett_oyvind-ravna/

ISBN: 9788205509535. Gyldendal, 2019. 550 s. Innb. 599.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og bokkilden blant andre)

Ottar 5/2016: Hvem eier hva i Finnmark?

ottar-313Ottar nr. 313 er viet rettshistorien, rettsutviklingen og rettsforholdene i Finnmark.
Lenge hersket det en oppfatning om at Finnmarks var “Statens umatrikulerte grunn”.Men etter hvert har det vist seg at så ikke var tilfelle og staten måtte i 2005 overføre eiendomsretten i Finnmark til fylkets befolkning gjennom Finnmarksloven. Ottar tar for seg denne utviklingen og ser nærmere på hvordan rettighetene i fylket forvaltes gjennom Finnmarkseiendommen (Fefo) og sedvanerettslige utfordringer rundt Finnmarkskommisjonen arbeid.
Artiklene er skrevet av Øyvind Ravna, Steinar pedersen, Jussi Erik Pedersen, Einar Eythorsson, Alma Elizabeth Thuestad og Aila Biret Selfors.
Bokomtale:
Fyldig julenummer av Ottar – Hvem eier hva i Finnmark? (Geir Wulff, Ságat, 10.12.16)
ISSN: 0030-6703. Tromsø museum-Universitetsmuseet, 2016. 5/2016. nr. 313, 47 s. 65.-

Mattias Åhrén: Indigenous Peoples’ Status in the International Legal System

indigenous peoples statusBok om urfolks status i det internasjonale rettssystemet skrevet av jusprofessor Mattias Åhrén ved UiT – Norges Arktiske Universitet.
Åhréns bok gir ny innsikt i urfolks rettigheter og forklarer begrunnelsen for hvorfor urfolk trenger slike rettigheter.
Han forklarer hvorfor en forståelse av hva ‘folk’ er, er viktig å for avgjøre om urfolk nyter godt av retten til selvbestemmelse.
Begrepet likestilling påvirker fundamentalt de rettigheter som urfolk har over land og naturressurser i de områder de tradisjonelt har brukt, mener Åhrén.
Boka er gitt ut av det prestisjetunge forlaget Oxford og viser at interessen for urfolks rettigheter er stor og at det er et stort behov for en slik bok som på en enkel måte forklarer hva urfolksrett er og hvordan den passer inn i det totale folkerettssystemet. Boka gis ut i Europa, Amerika og resten av verden. Engelsk tekst.
Provides new insights into indigenous peoples’ rights and explains the rationale for why indigenous peoples are entitled to such rights
Investigates why an understanding of ‘peoples’ is paramount in determining whether indigenous peoples are beneficiaries of the right to self-determination
Examines how the notion of equality fundamentally impacts the rights that indigenous peoples possess over traditionally used territories and natural resources
På tide at urfolk blir hørt (Trude Haugseth Moe, UiT, Norges Arktiske Universitet, 08.04.16)
ISBN: 9780198778196. Oxford University Press, 2016. 288 s .Innb. (kan kjøpes gjennom blant andre Biblioteksentralen,  Adlibris og Akademika )

Lars Rumar: Historien och Härjedalsdomen – en kristisk analys

historien och harjedalsdomenArkivaren og forskeren Lars Rumar går i denne kritiske analysen grundig gjennom det historiske materialet tilhørende rettsprosessen i Härjedalsaken. Han viser hvordan materialet kan tolkes og løfter fram kompletterende materiale som gir nye perspektiver på saken. Rumar aktualiserer historievitenskapelige og juridiske spørsmål som er av stor betydning ettersom  Härjedalsdomens innflytelse strekker seg lagt ut over de lokale tvistemål som den behandler.
Nesten samtidig med rettsprosessen i Härjedalen ble to lignende samiske sedvanerettsaker avgjort –  Selbusaken i Norge og Nordmalingsaken i Sverige. Härjedalsdomen skiller seg i fra de to andre dommene. Rumar mener at Härjedalsdomen hviler på en svak historisk grunn og på et avleggs historiesyn.
To rettsinstanser,  Tingsrätten i Sveg (21 feb 1996) og Hovrätten for Nedre Norrland i (15 feb 2002),  slo fast at samene  i Härjedalen ikke hadde noen sedvanerett til vinterbeite på privat mark i Härjedalen. 1 2004  vant dommen lovs kraft gjennom Högsta Domstolen. I dag står fem samebyer igjen med rettsgjeld på 15 millioner svenske kroner og vinterbeitemarker de ikke får bruke om de ikke betaler høye avgifter til grunneierne.
Boken er nummer 20 i CeSams skriftserie. Svensk tekst.
Lars Rumar berättar om boken: Historien och Härjedalsdomen. En kritisk analys. (Umeå universitet , 10.09.2014)
Menar att Härjedalsdomen delvisbygger på myter (Tidningen Härjedalen 18.09.14)
ISBN: 9789176010587. Umeå universitet. Centrum för samisk forskning, 2014. 267 s. + 1 CD: 275.- (Boka kan bestilles gjennom http://www.cesam.umu.se/forskning/publikationer/ )
 

Samer : om Nordmalingdomen och om ett urfolks rättigheter och identitet

samer2011 er et merkeår i svensk historie. Da gikk for første gang en rettslig prosess de svenske samenes vei med Nordmalingdomen i Högsta Domstolen. I boken beskrives den juridiske prosessen av advokatene som representerte samebyene.
Forfatterne av artiklene representerer ulike fagområder og bidrar med sine ulike erfaringer, kunnskap og etnisk tilhørighet. Alle er dog enige om at samene som urfolk utgjør en umistelig del av det svenske samfunnet og svensk historie. Svensk tekst.
Mer om Nordmalingdomen:
Samebyarna vann Nordmalingsmålet (Advokaten, nr. 5/2011, årg. 77)
Nordmalingsdomen en statlig beställning (Västerbottens-kuriren , 07.05.2011)
ISBN: 9789175174877. Recito Förlag, 2013. 431 s. Heftet. 372.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)

Susann Funderud Skogvang: Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann

Retten til fiske i fjorder og kystnære farvannI «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» drøftes rettsgrunnlaget for private rettigheter til fiske i saltvann.

Hovedregelen er at saltvannsfiske er en allemannsrett, og at fisket er fritt for alle norske innbyggere. Men kan faktisk fiske ha vært utøvet på en slik måte at det har dannet grunnlag for privatrettslige rettigheter? Hva er i så fall det rettslige grunnlaget for slike rettigheter? Kan man benytte rettsinstitutter som alders tids bruk og lokal sedvanerett, gjennom analogier fra erverv av rettigheter på land?

Boka er beregnet for forskere og studenter, men også personer som er opptatt av sjøsamiske fiskerettigheter vil ha nytte av boken.

Skogvang er fra Manndalen i Nord-Troms og arbeider som førsteamanuensis i rettsvitenskap ved det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Boka er basert på hennes doktoravhandling «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» fra 2012.

ISBN: 978-82-1502-126-3. Universitetsforl., 2012. 320 s. 599.- (kan også kjøpes fra bl.a haugenbok)