Ellen Hofsø har skrevet en frittstående fortsettelse av romanen Elvesang (2017). Bøkene forteller historien om to ukuelige kvinne¬skjebner i hvert sitt land på Nordkalotten på midten av 1800-tallet. Mora Ulrika i Pajala som måtte sende fra seg sin datter og sønn til norskekysten med reindriftssamer for at de ikke skulle omkomme av sult i Tornedalen, og dattera Kaarina som nå holder på å bli voksen i Lavangen i Nord-Norge.
Året er 1872. Kaarinas status som kventaus er nederst på rangstigen. Hun kjemper for egenverd og frihet, og følger sine instinkter i ei flerkulturell bygd som har sine bestemte oppfatninger av minoriteter og kvinner.
I Pajala sørger Ulrika over barna hun sendte fra seg, men klarer å oppnå brevkontakt med dattera, noe som gir henne styrke og åpner nye muligheter. Tidene er blitt bedre, sulten er ikke lenger så påtrengende. Den største utfordringen er etterdønningene etter Læstadius’ prekener som har spredd seg som en farsott. De som ikke er blant de «vakte» blir utsatt for fordømmelse og utstøtning. Ulrika blir krenket på det groveste, men tar i bruk sin kvinnekraft. Noe som fortonet seg som en katastrofe, forandrer alt og gir henne et nytt fundament.
Målgruppe for romanen er ungdom og voksne.
Romanen finnes også som e-bok og kan kjøpes via ebok.no
ISBN: 978-82-8263-396-3. ČálliidLágádus, 2020. 376 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)
Sigbjørn Skådens roman 
Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset er tredje bok om de samiske dukkene fra Ofoten og Sør-Tromsområdet. I denne boka feirer de samefolkets dag. På heimveien, går de en liten tur i skogen. Der møter de skogens dyr, og våger å erte nordlyset. Mon tro hva som skjer da? Tekst på nordsamisk og norsk. For aldersgruppen 3-9 år.
Dokumentarfilm om tradisjonell jordbruk i de markasamiske områdene i Nordre Nordland og Sør-Troms laget av Kurt Stormo og Bente Eilertsen.
Fjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Alice M. Pedersens tospråklige bildebok for de minste 
Alice M. Pedersens tospråklige bildebok 
Historien om Sáráhká Sámemánák og det samiske barnehagetilbudet for barn i Evenes og Skånland, tuftet på samisk kultur. Den ble drevet frem av fire kvinner som ønsket en samisk barnehage til bygdas barn. Boken gir et innblikk i kampen som ble ført både i forhold til politikere, institu
Lydbokutgave av Magne Einejords roman Áiggit iežahuvvet (2007). Den skildrer et markesamisk miljø i en sterk brytningstid der fornorsking var den rette vei til et akseptert liv. Romanens jeg-person er ungdom i de første tiår etter krigen. Gjennom ham, fra ungdom til voksen alder, møter vi fornorsking slik den artet seg i markebygdene. Vi møter mange varianter av veien til fornorsking, og veien mot fornorsking. Einejord beskriver et miljø mange vil nikke gjenkjennende til. Skolene, kommuneadministrasjonen, offentlige kontor, politikere, utredere, hele maktapparatet står på den ene sida, ser kun den norske delen av befolkninga og det norske systemet som viktig. Romanen er lest inn av Inga Marja Steinfjell. Nordsamisk. Vedlagt finnes en ordliste for ord som er spesielt fra det markesamiske området.