Boka gir et innblikk i grenselosenes dramatiske historie under okkupasjonsårene.
Det er lagt vekt på å skildre lostrafikken i et historisk perspektiv og særtrekk ved trafikken i ulike områder i nordre Nordland og Sør-Troms. Tidligere grenseloser, deres familier og flyktninger forteller om sine opplevelser og minner knyttet til lostrafikken.
Arbeidet som grenselos var slitsomt og farefullt, og flere av losene utsatte både seg selv og sin familie for livsfare. Boken viser det omfattende arbeidet tyskerne la i å forhindre flukt over grensen til Sverige, og hvor avgjørende grenselosenes kunnskap om fjellet var for å bringe flyktningene i sikkerhet. Vi får også et innblikk i hvordan både grenseloser og flyktninger ble mottatt av svenske myndigheter.
De samiske grenselosene fikk tvilsom behandling i etterkrigsårene både i form av urettmessige beskyldninger og manglende anerkjennelse. Grenselosenes innsats i Nordland har i lang tid vært glemt i norsk okkupasjonshistorie inntil de fikk oppreisning i 2005.
Grenselosene risikerte livet, men ble fratatt all ære (Stig Brøndbo, forskning.no)
ISBN: 978-82-8104-252-0. Orkana, 2015. 223 s. Innb. 389.- (kan også bestilles fra bl.a. haugenbok.no)
Sigbjørn Skåden: Våke over dem som sover
Sigbjørn Skåden har nylig lansert ny roman på norsk gitt ut av Cappelen Damm. Romanen handler om den samiske kunstneren Amund Andersen og hans ambisjon om å avsløre det samiske samfunnets selvbedrag og sprenge illusjonen om uskyld.
Den unge, samiske kunstneren Amund Andersen reiser til Kautokeino for å jobbe med hovedverket til ei utstilling. Tilsynelatende driver han ørkesløst rundt i bygda de neste ukene, men utenfor leserens rekkevidde formes konturene av Amund Andersens hovedverk. Arbeidet med verket leder leseren inn i et stadig dypere mørke. Vekselsvis flyttes handlinga bakover i tid og følger utsnitt av Amund Andersens oldemors, bestefars og mors liv i de samiske bygdene i Skånland i Sør-Troms. Romanen tematiserer maktstrukturer, seksualitet og omveltningene i det samiske samfunnet de siste hundre årene.
Se utdrag fra boka: https://issuu.com/cappelendamm/docs/sk__den_v__ke_over_den_som_sover
Omtaler og anmeldelser:
Nominert til prestisjetung litteraturpris (Tobias Stein Eilertesen, iTromsø 18.11.14)
Sigbjørn Skåden om tabuer (Árdna – samisk kulturmagasin 12.11.14)
Dette har gitt han en større leserkrets (Helge Matland, iTromsø, 20.08.14)
Utforsker makt og avmakt i kristikerrost bok (Kitti Skapalen 14.08.14, Nord-Salten.no )
Skådens roman på utlånstoppen (iTromsø 21.07.14)
Sigbjørn Skåden: Våke over dem som sover (Solgunn, Altaposten 28.05.14)
Skåden ute med ny bok (NRK Sápmi, 24.04.13)
Skam og seksualitet – i sin første roman på norsk gir Sigbjørn Skåden leserne en skikkelig skamlaus Sønn (Tove Myhre, Nordlys, 29.04.14)
Du må ikke sove – Sigbjørn Skåden har skrevet en risikovillig og stridslysten roman fra et Finnmark vi sjelden ser. (Knut Hoem, NRK, Kultur og underholdning, 02.05.14)
Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/vake-over-dem-som-sover_sigbjorn-skaden/
ISBN: 978-82-02-43978-1. Cappelen Damm, 2014. 200 s. 359.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)
Olav Øivand,Randulf H. Olsen: Sáttiidvuopmi – ealás ja áhtanušši sámi servodagas bartaparadiisii
Boken tar for seg området Sáttiidvuopmis historie. Det ble først brukt av flyttsamer mens reinen beitet på fjellene rundt om. På 1800-tallet begynte samefamilier å bosette seg her, og de samiske bygdene Sandmark, Øyvann og Blåfjell i Skånland ble til. På midten av 1900-tallet var innbyggertallet cirka 200. I dag er det under 10 fast bosatte. Boken forteller om denne prosessen, om menneskene som har bodd der og om områdets utvikling. Boka er på nordsamisk med noen tekster på norsk.
Johttisápmelaččat geavahisgohte álggos guovllu da botta go guođuhe ealuideaset lagas váriin. Máŋga dutkasaji ja báikenama leat muittut dalážis. Birrasiid 1800-logu bisane muhtumat dállui ja bargagohte eanandoaluin. Nie čuozzile báikegottit Sáttiidvuopmi, Sullojávri ja Vilgesvárri. Gasku 1900-logu ledje sullii 200 ássi, visot sápmelaččat. Odne eai leat go vuolil logi fastaorru. Girji čilge proseassa.
ISBN 978-82-91973-47-0. Skániid girjie, 2011. 156 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra haugenbok.no)
Magne Einejord: Áne sirddolaš (Lydbok)
Áne, en ung flyttsamejente fra Indre Finnmark, blir ideologisk, sosialt og geografisk en som stadig forflytter seg inn og ut av samiske og norske samfunn og prøver å finne sin plass eller kanskje heller lar være å finne sin plass. Men en dag må hun ta et valg.
Hun forlater Kautokeino siste krigsår, drar til Alta, havner som evakuert sørover og kommer til Skånland. Inga Elisa Påve leser på nordsamisk.
Lea maŋemus máilbmesoađi loahpas. Áne, nuorra badjenieida Sis-Finnmárkkus eret, saddá sihke sosiálalaččat, ideologálaččat ja geografálaččat sirddolažžan. Guovdageainnus manná Áltái, gártá dasto evakkovancca mielde oarjjás ja boahtá Skániide. Inga Elisa Påve lohká.
ISBN 978-82-91973-23-4. Skániid girjie, 2010. 8 CD (8t, 30 min.) 380.- (kan også kjøpes hos haugenbok.no)
Gunnar E. Kristiansen: han Larsen – sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker
Várdobáiki samisk senter i Evenes har lansert sin egen skriftserie. Det første bidraget i skriftserien er skrevet av Gunnar E. Kristiansen og skildrer historien om sjøsamen Anders Larsen, lærer og forfatter som kjempet en livslang kamp mot assimilerings- og fornorskningenspolitikken rettet mot samene. Anders Larsen var opprinnelig fra Segelvik i Kvænangen, men giftet seg med tiden til Sørvik i Harstad kommune. Larsen er mest kjent for å ha skrevet den første samiske romanen Bæivve-alggo, som kom ut i 1912. Han var også redaktør av den første samiske avisa Sagai muitalægje (1904-1911). Framstillingen fokuserer spesielt på hans samepolitiske virke i Sør-Troms.
Monsens bestefar likte denne avisa (NRK Sámi Radio)
Várdobáiki, 2010. 110.- (bestilles via e-post: post@vardobaiki.no eller tlf: 76 98 50 20)
Asbjørg Skåden: Márkku sánit
Ordbok som inneholder ord og uttrykk fra muntlig tale i det markesamiske området. Ordboka inneholder samisk ord oversatt til norsk. Forfatteren har siden 1987 gjort opptak og skrevet ned samiske ord og uttrykk. Hun har 117 informanter med samisk som førstespråk. De fleste av dem er fra Skånland og Evenes.
Ordboka er delt inn i temaer som kropp, egenskaper, relasjoner, livsløp, mat, klær, naturen etc.
ISBN: 978-82-91973-42-5. Skaniid girjie, 2010. 238 s. 380.-
Martin Myrnes og Aslaug Olsen: Samiske stedsnavn i Evenes
Boka gir en oversikt over samiske stedsnavn i Evenesmark skolekrets, i Snubba og i Veggfjellområdet og angir hva navnene betyr. Boka har tekst på norsk og nordsamisk.
På Stuornjárga, Skånland og Evenes kommuner, er det de siste nesten 30 år gjort et omfattende innsamlingsarbeid på samiske stedsnavn av privatpersoner og institusjoner. Denne boka presenterer samiske stedsnavn i Evenes kommune. Martin Myrnes har samlet samiske stedsnavn i Evenesmark, Aslaug Olsen i Snubba og Sámegiel Berošteaddjik i Veggen. Boka inneholder 355 navn. Navna er beskrevet, omtalt og avmerket på kart. Boka er fargeillustrert med bilder som underbygger og forklarer navna.
ISBN: 978-82-91973-34-0. Skániid girjie, 2010. 59 s. 320.- (Kan også kjøpes gjennom Haugen bok)
Ihpil: De fortapte barns frelser
Norsk oversettelse av bloggromanen Láhppon mánáid bestejeaddji som kom ut på nordsamisk i 2008. Boken gjengir en autentisk blogg skrevet av ei samisk jente fra Sør-Troms under pseudonymet Ihpil, som betyr gjenferd. Bloggen foregår fra jentas første dag som student i Tromsø august 2007 og fram 17. desember samme år. Da har hun fått juleferie og er på tur hjem med hurtigbåten og er tilsynelatende svært lykkelig etter å ha møtt den store kjærligheten. I forordet forteller redaktøren at jenta ble funnet druknet i Tromsø havn samme dag.
Jenta forteller svært åpenhjertig i bloggen om sine følelser og innerste tanker, om hverdagen som student, om sjenanse, ensomhet og om sin doble outsiderposisjon som samisk og lesbisk.
Sigbjørn Skåden er redaktør og har oversatt den til norsk. Høsten 2010 kommer det også fram at det er han selv som er forfatter av denne bloggen.
Boka er kjøpt inn av Norsk kulturråd og sendes dermed ut til alle norske folkebibliotek.
Bokanmeldelse i Nuorat 3/2010: Synd att det är Ihpils sista bok
Ine Marits blogg: Kjent forfatter bløffer om selvmord….!
EMO-mannen bak lesbebloggen (Sagat 04.02.11)
Ga seg ut for å være ung og lesbisk samejente på blogg (NRK 04.02.11)
Lurt av kunstprosjekt (Guri Fjeldberg i barnebokkritikk.no )
Dagbokroman i bloggforkledning (anmeldt av Mariann Enge i barnebokkritikk.no 09.03.11)
ISBN: 9788291973418. Skániid girjie, 2010. 190.- (kan kjøpes fra Haugen bok)
Asbjørg Skåden: Skábma: en samisk mørketidsfortelling
Syvåringen kommer fra skolen. Glad for at mørketida endelig er her. Hjemme er de gamle mørketidstradisjonene i naturlig bruk. På skolen har de arbeidet med juletradisjoner, men gutten kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av verden. Han føler seg derfor fattig og tradisjonsløs.
Boka spør om hva som er tradisjon og må det stå i skolens lærebøker og presenteres der for å være tradisjon. Boka inneholder også små tradisjonsfortellinger om nordlyset, Ruohttaráidu og annet fra markesamisk område.
Boka er norsk versjon av Ii hal Ruohttaráidu lea johtán goseg! som kom ut i 2006. Illustrert av Solfrid Fjellaksel Pedersen
ISBN: 978-82-91973-32-6. Skániid girjie, 2008. 56 s.
Ellen Hofsø: Til Sara/Sárái
Ungdomsroman. En bestemor forteller sitt barnebarn Sara om sin oppvekst i det markesamiske kjerneområdet i Sør-Troms på 50-tallet. Vi får høre fortellingen om den 12-årige Kristina, som har vokst opp hos sine besteforeldre og bestemorens døvstumme søster. Etter at bestemoren dør blir jentas tilværelse ødelagt etter å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av bestefaren. Vi får etterhvert forklaringen på hvorfor hennes mor rømte hjemmefra og hvorfor tante Lavinia er døvstum. Sentralt tema i romanen er den etniske kulturkonflikten i området. Kristina forstår etterhvert at hun også har samisk identitet og at hun har familie i en markesamisk bygd som hun aldri har hørt om før.
Romanen er gitt ut både på nordsamisk og norsk.
Til Sara – ISBN: 978-82-7374-683-2. Davvi girji, 2007. 235 s. 259.-
Sárái- ISBN: 978-82-7374-671-9. Davvi girji, 2007. 235 s. 259.-