Stikkord: Sametinget

Publisert

Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samiskt självbestämmande och samisk självkonstituering

Ragnhild Nilsson har skrevet doktoravhandling i statsvitenskap om samisk selvbestemmelse. Svensk tekst.

Avhandlingens utgangspunkt er de ideer samer i Sverige har formulert om hva samisk selvbestemmelse er og hvordan den kan implementeres – hvilke organisatoriske løsninger eller forslag som foreslås  og hva som konstituerer den samiske gruppen som skal ta del i denne selvbestemmelsen.

I tillegg til teori om urfolks juridiske og politiske rett til selvbestemmelse, så anvender avhandlingen seg om samiske begrep som (laahkoe, maadtoe, bearkadidh, dajve, maahtoe, vuekie) for å analysere samiske idéer om selvbestemmelse og selvkonstituering og for å kontrastere rådende juridisk og politisk teori.

Open Access i DiVA: Ragnhild Nilsson: Att bearkadidh – om samisk självbestämmande och samisk självkonstituering (PDF)

ISBN: 978-91-7912-612-5. Statsvetenskapliga institutionen, Stockholms universitet, 2021. 247 s. Heftet. 116.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk

Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.

Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket.

For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget?

For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen?

For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene?

For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.

Mikkel Berg-Nordlie, Torunn Pettersen og Jo Saglie er redaktører.

Gratis digital utgave (Open Acess)

ISBN: 978-82-02-72735-2. Cappelen Damm, 2021. 266 s. Heftet. 399.-

Publisert

Sámi logut muitalit 14/Samiske tall forteller 14

Sámi logut muitalit/Samiske tall forteller er en årlig publikasjon om kommentert samisk statistikk på en rekke ulike fagområder.

I årets kommenterte samiske statistikk skriver Øystein A. Vangsnes en artikkel om hvordan det skjer et omfattende tap av elever fra påbegynt samiskundervisning i grunnskolen. Vigdis Nygård og Bård Kårtveit tar for seg Sametingets støtte til næringsutvikling. Kevin Johansen skriver om Sametingets valgmanntall og dets utvikling over tid, basert på tall til og med 2019. Anders Sønstebø har også i år bidratt med Statistisk sentralbyrås årlige «overvåkingsartikkel» som sammenstiller og kommenterer løpende statistikk for et utvalg samfunnsområder.

Samiske tall 14 presenteres (25.11.21. Sametingets  webTV)

Hver tredje elev slutter i samiskundervisningen (Berit Solveig Gaup og Biret Inga Sokki Kemi, NRK Sápmi, 28.11.21)

Publikasjonen er en av få som gir en omfattende og overgripende oversikt over en rekke fagområder spesielt relevant for de som har behov for kunnskap om samiske forhold.

Samiske tall forteller redigeres av Faglig analysegruppe for samisk statistikk som oppnevnes av kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med Sametinget for fire år av gangen.

Nordsamisk versjon: https://samilogutmuitalit.no/nb/node/4122

Norsk versjon: https://samilogutmuitalit.no/nb/2021/samiske-tall-forteller-14-2021

Publisert

Per Lars Tonstad: Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss

Ole Henrik Magga er en av våre mest betydningsfulle politiske profiler, blant annet som Sametingets første president. Han har levd et rikt liv i samepolitikkens tjeneste, som språkforsker og som forkjemper for urfolks rettigheter, blant annet i FN.

I samtaler med forfatter Per Lars Tonstad ser han tilbake på sitt liv, på oppveksten hos sine besteforeldre på et småbruk langt inne på Finnmarksvidda, på tiden ved internatskolen der fornorskningspolitikken forbød elevene å snakke samisk – og på den urolige, men grensesprengende tiden rundt Alta-aksjonen, der det samiske folkets interesser endelig kom på dagsordenen.

I denne boka blir vi kjent med Ole Henrik Magga og kampen for anerkjennelse av samisk kultur, identitet og ikke minst språk. Maggas historie gir et levende utsnitt av fortellingen om norsk samepolitikk gjennom flere generasjoner, helt tilbake til det voldsomme opprøret i Kautokeino i 1852. Samene har blitt fortiet, diskriminert og hetset. Magga gikk inn i kampen for å vinne respekt for samenes rettigheter og livsstil. En kamp han har stått i hele sitt yrkesaktive liv. Dette er hans fortelling, og det er norsk historie.

Den første sametingspresidenten. Per Lars Tonstad. Ole Henrik Magga. Kamp og kompromiss (Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevelse, 29.03.20)

Den første samen – bokanmeldelse Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss.  Av Per Lars Tonstad (Torvald Falch, 17.02.20, Nordlys)

-jeg fikk skylden for sultestreiken (Mette Ballovara med flere, NRK Sápmi, 15.02.20)

ISBN: 9788253040936. Pax, 2020. 278 s. Innb. 369.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og bokkilden blant andre)/Epub: ISBN: 9788253041865 (kan kjøpes blant annet gjennom adlibris, bsebok og ebok.no)

Publisert

Torvald Falch, Per Selle: Sametinget – institusjonalisering av en ny samepolitikk

Norge framstår som et viktig «urfolksland» i internasjonal sammenheng. I denne boka analyseres framveksten av den norske urfolkspolitikken, de institusjonelle løsningene som er valgt og de vanskelige valgene og utfordringene denne politikken står overfor.

I snart 30 år har Sametinget vært kjerneinstitusjonen for same- og urfolkspolitikken i Norge. Den moderne samepolitikken vokste ut av og tok en helt ny retning som resultat av konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget fra siste delen av 1970-tallet. På under ti år gikk Norge fra en situasjon der samene ble søkt innlemmet i det norske samfunnet som «samisktalende nordmenn» til en situasjon der samene ble forstått som et eget folk og urfolk med internasjonalt rettsvern og krav på egen demokratisk representativitet.

ISBN: 9788205519435. Gyldendal, 2018. 328 s. Innb. 459.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Publisert

Ádji – Sámediggebuđaldeamit

adji samediggebudaldeamitAktivitetsboks som formidler informasjon om Sametinget på en ny måte. Den inneholder 30 aktiviteter og sanger. Kortene har fargerike bilder av aktiviteten. Beregnet for barnehager. Nordsamisk språk.
Ádji – Sámediggebuđaldeamit gaskkusta oahpu ja dieđu Sámedikki birra ođđa vuogi bokte. Skáhpus leat 30 koarttaža buđaldemiiguin ja lávlagiiguin. Koarttain leat ivdnás govat mat govvidit buđaldeami. Dán sáhttet mánáidgárddit geavahit oahpásmuvvat Sámedikkiin.
ISBN: 978-82-7374-988-8. Davvi girji, 2015 229.-. Kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)

Publisert

Bjørn Bjerkli, Per Selle (red): Samepolitikkens utvikling

omsl.8-Samepolitikkens utviklingSamepolitikken har de siste 30 årene fått en stadig viktigere plass i samfunnet, både som politikk drevet av samer og som norsk politikk. Samer kan ikke drive en politikk uavhengig av det norske systemet dersom de skal nå fram. På samme måten kan vi si at norske myndigheter vanskelig kan avvikle en samepolitisk agenda. I denne boken tas pulsen på viktige trekk ved den samepolitiske utviklingen der også den internasjonale rettsutviklingen spiller en viktig rolle.
Det samepolitiske saksfeltet inngår i komplekse relasjoner med aktører fra det lokale til det nasjonale og internasjonale. Hvordan har relasjonene utviklet seg? Mellom Sametinget og staten, mellom Sametinget og lavere beslutningsnivåer som fylke og kommune? Hvordan har relasjonene mellom Sametinget og sivilsamfunnet utviklet seg?
Boken gir innblikk i et bredt spekter av utfordringer som samepolitikken står overfor, relatert både til saksfelt og til institusjonelle og mellommenneskelige relasjoner fra det internasjonale til det lokale. Boken er redigert av sosialantropolog Bjørn Bjerkli og statsviter Per Selle og har bidrag av forskere med bakgrunn fra statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, medievitenskap, historie og språkvitenskap.
Forskerne konkluderer: Samene har fått mer makt (Stein Torger Svala, Ságat 07.05.15)
ISBN: 9788205482623. Gyldendal, 2015. 432 s. 498.-

Publisert

Else Marie Isaksen: Kunsten på Sametinget

sametinget og kunstenI anledning Sametingets 25-årsjubileum har de gitt ut denne boka om kunsten som finnes i Sametingsbygningen i Karasjok. Helt siden innflytningen i 1989 er kunst, fotografier og gjenstander registrert. Sametingets inneholder kunstverk fra opprettelsen i 1989, innkjøpte kunstverk i ettertid og gaver gitt til Sametinget fra besøkende og ved spesielle anledninger. Samlingen inneholder også gaver gitt fra privatpersoner.
Boka inneholder en kort historikk om Sametingets opprettelse og om sametingsbygningen. Boka viser et utvalg av kunstsamlingen inndelt etter temaer. Samisk kunst fra Finland, Russland, Sverige og Norge er representert, i tillegg til verker av norske kunstnere. Sametinget har også en liten samling kunst og kunstgjenstander fra urfolk i Australia, Grønland, Mongolia og New Zealand.
ISBN: 978-82-91200-20-0. Samediggi, 2014. 99 s. Innb. 250.-
 

Publisert

Sámediggi 25 jagi/Sametinget 25 år : 1989-2014

Sametinget 25 årJubileumsbok gitt ut i anledning Sametingets 25-årsfeiring 9. oktober 2014. Marit Myrvoll har skrevet om Sametingets åpning i 1989. Deretter følger artikler skrevet av sametingspresidentene Ole Henrik Magga, Sven-Roald Nystø, Egil Olli og Aili Keskitalo.
Boka har også fagartikler om ulike temaer skrevet av blant andre Bård A. Berg (Sametinget og reindriften), Ann Ragnhild Broderstad og Else Grethe Broderstad (Flytting og urbanisering: Sápmi i forandring), Eva Josefsen (Likestilling på Sametinget gjennom 25 år), Gunvor Guttorm (Duodji – kultur- og identitetsbærer og næring), Steinar Pedersen (Sametinget og fiskeriene 1989-2013), Jon Todal (Samisk språkpolitikk – nyttar det?) og Ragnhild Nystad (Likestilling i samisk ånd).
Vedlagt en oversikt med bilder og navn på medlemmene av de syv forskjellige sametingene i perioden 1989-2017 og Carten Smiths 13 teser lagt fram ved Sametingets samling 27. februar 1996.
Boka har parallelltekst på nordsamisk og norsk.
ISBN: 978-82-91200-19-4. Sámediggi, 2014. 307 s. Innb. 300.-

Publisert

Sametingsvalg – velgere, partier, medier

Denne boka er et resultat av den første systematiske valgforskningen som er gjort på Sametinget, vårt nyeste folkevalgte organ og har først og fremst forskere, studenter og samepolitisk aktive som målgruppe.  Et eget valgforskningsprosjekt ble gjennomført i forbindelse med sametingsvalget i 2009. Med utgangspunkt i en representativ velgerundersøkelse og i offisiell valgstatistikk beskrives velgerne, mens nærstudier gir et bilde av partier/lister og medier. Bokas åtte forskjellige forfattere bidrar på forskjellige saksfelter som angår valget.

Boka gir et overblikk over Sametingets valgordning, grunnlaget for et eget register over hvem som får stemme ved sametingsvalget, og samepolitiske utviklingstrekk siden Sametingets åpning i 1989. Søkelyset rettes også mot samepolitikk i praksis: Hvilke skillelinjer preger det samepolitiske systemet i Norge? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Hvordan fungerer den samiske offentligheten?

Boka går nærmere inn på valget i 2009, da en ny valgordning med færre og større valgkretser ble tatt i bruk for første gang, og belyser valgordningens betydning for mandatfordelingen, partienes nominasjoner og valgdeltakelsen.

ISBN: 9788279353201. Abstrakt forlag, 2011. 272 s. 345.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)