Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statistihkka 2022

Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.

Publikasjonen bygger dels på allerede innsamlet og offentliggjort statistikk i Statistisk sentralbyrå, og dels på materiale som er stilt til disposisjon fra ulike samiske institusjoner.

Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.

Norsk og nordsamisk tekst.

Digital versjon (PDF): Anders Sønstebø: Samisk statistikk 2022/Sámi statisihkka 2022.

Publikasjonen er finansiert av Sametinget og Kommunal- og moderniserings­departementet.

ISBN: 978-82-587-1468-9 (trykt) ISBN: 978-82-587-1469-6 (elektronisk), ISSN: 0806-2056. Statistisk sentralbyrå, 2022. 161 s.

Sametingsvalg – tilhørighet, deltakelse, partipolitikk

Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging.

Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket.

For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget?

For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen?

For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene?

For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene.

Mikkel Berg-Nordlie, Torunn Pettersen og Jo Saglie er redaktører.

Gratis digital utgave (Open Acess)

ISBN: 978-82-02-72735-2. Cappelen Damm, 2021. 266 s. Heftet. 399.-

Sámi logut muitalit 11 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2018/Samiske tall forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018 (raporta/rapport 2-2018)

Hva er status på gjennomføring av høyere utdanning i samisk? Hvordan er levekårene for samer i primærnæringene – og hva kan og bør befolkningen leve av i samiske områder? Er tilgangen på samisk innhold i mediene god nok? Dette er noen av spørsmålene Samiske tall forteller 11 gir svar på.

Artiklene er skrevet av Marcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein, Sigbjørn Svalestuen, Per Tovmo, Snefrid Møllersen, Kevin Johansen og Monica Mecsei.

Denne årlige rapporten inneholder artikler som omhandler flere aktuelle temaer som er relevante for samfunnsutviklingen i Sápmi, og er relevant for alle som er involvert i samisk forskning og har nytte av oppdateringer om det siste som skjer innen forskning på dette området.

Sammendrag: http://samilogutmuitalit.no/nb/2018/samiske-tall-forteller-11

Rapporten er tilgjengelig som pdf: Samiske talle forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018

ISBN: 978-82-7367-021-2. Sámi allaskuvla, 2018