Stikkord: selvmord

Publisert

Inger-Mari Aikio: Otne lea mu maŋimuš beaivi

Selvmord er tema i Inger-Mari Aikios nye diktbok Otne lea mu maŋimuš beaivi (I dag er min siste dag). Teksten er på nordsamisk.

Boka inneholder en dialog gjennom prosadikt hvor hovedpersonen som begår selvmord forteller om sine følelser, tanker og sin hverdag. I livskameratens dikt formidles tanker og følelser i forhold til hva den andre gjør og hvordan sykdommer utvikler seg hos hovedpersonen.  Også bygdefolk har mange råd om hvordan den lidende burde ta tak i livet sitt. Den fjerde parts innlegg er selvmorderens sinn.

Aikio utfordrer leseren til å tenke og vurdere sitt syn på selvmord. Er vedkommende egoistisk og selvsentrert som ikke bryr seg om andres følelser, og bare velger å ta sitt liv? Eller skal man bare slite vondt helt til slutten, til døden forbarmer seg? Har man rett til å velge å forlate denne verden, når pinen fortsetter år etter år og det ikke finnes håp for bedring? Eller er man et menneske som elsker sine nærmeste og vil spare dem fra lidelsene man selv forårsaker?

Inger-Mari Aikio sávvá ođđa diktagirjjis rahpat iešsorbmema iešguđet beliid lohkkái – áddejupmi geahpedivččii gearggusvuođa dubmet (Xia Torikka, 02.08.22, Yle Sápmi)

Mari Aikio (Ima) ođđa girji Otne lea mu maŋimuš beaivi lea diktamuitalus, dialoga, mas iešsorbmejeaddji muitala iežas dovdamušain, jurdagiin ja fearániin. Su guoimmi divttain fas oidnojit dovddut, maid nuppi dagut ja buohcuvuohta loktejit su siste. Gili olbmosges livčče olu rávvagat das, makkár doaimmaiguin gillájeaddji olbmo eallin rievddašii. Njealjádin sáhkavuoru fidne maiddái iešsorbmejeaddji miella.

Ima háliida bidjat lohkki smiehttat ja guorahallat iežas oainnu iešsorbmemii. Leago son egoista ja iehččái, gii ii beroš earáid dovdduin, dušše vállje sorbmet iežas? Galgágo olmmoš gillát gitta loahpa rádjai dasságo jápmin su árpmiha? Leago sus riekti válljet guođđit dán máilmmi, go gillámuš joatkašuvvá jagis jahkái iige leat doaivvage buorránit? Vai leago son olmmoš, gii ráhkista lagamuččaidis ja háliida beastit sin eret gillámušain, maid son ieš dagaha sidjiide?

ISBN: 978-82-93830-04-7. DAT, 2022. 112 s. 150.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Jon Petter A. Stoor: Suicide among Sámi – Cultural meanings of suicide and interventions for suicide prevention in Nordic parts of Sápmi

Doktogradsavhandling om selvmord blant samer. Målet med denne studien var å utforske og belyse hvordan selvmord forstås blant samer og hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å forhindre selvmord blant samer i nordiske deler av Sápmi. Tekst på engelsk.

In suicidological research, it is well known that suicide rates differ, sometimes to a great extent, between countries, sexes, religious and ethnic populations. It has been suggested that in-depth exploration of social, cultural, contextual and historical perspectives on suicide is needed to explain this, and increase efficacy of prevention efforts. Sámi are the Indigenous people who traditionally live in northern parts of Norway, Sweden, Finland and north-western Russia (the Kola Peninsula). Generally, Sámi seem to enjoy good health along with the majority populations, at least in jurisdictions where some data is available (no Russian data is available). However, suicide is considered a major public health issue among Sámi, as it is globally. Sámi men have died more often by suicide than the majority populations in Nordic countries, ranging from 17% excess in Sweden (1961–2000), to 150% excess in Finland (1997–2005). An increased focus on the importance of reducing suicide among Sámi has led to creation of a ‘Plan for suicide prevention among Sámi in Norway, Sweden and Finland’ in 2017. However, research on this issue is still very limited and mainly includes cohort studies on suicide mortality and cross-sectional studies on suicidal behaviour. There are no studies that have evaluated suicide prevention programs among Sámi.

The overarching aim of this thesis was to explore and elucidate how suicide is understood among Sámi and what specific actions have been taken to prevent suicide among Sámi in Nordic parts of Sápmi.

The findings in studies I and II show that there are ways of investigating culture-specific understandings of suicide among Sámi, and that suicide among Sámi is currently understood to be linked to the difficulties of maintaining Sámi identities. As regards prevention, it is suggested that the dominant rationales for suicide prevention were addressing shortcomings on individual and relational levels, and raising awareness in the general public. This threatens to obscure more critical approaches such as broadening perspectives in prevention planning, improving health systems for Sámi, and promoting cultural empowerment among Sámi. To improve evaluation and identify most promising practices, increased support regarding development of plans and implementation for evaluation components is needed.

https://munin.uit.no/handle/10037/19912

Department of Community Medicine, TFaculty of Health Sciences, UiT – the Arctic University of Norway, 2020. 180 s.

Publisert

Ánne Márjá Guttorm Graven: Suorbmageažis

Ánne Marjá Guttorm Graven debuterer som skjønnlitterær forfatter med diktsamlingen Suorbmageažis, som har ungdom og voksne som målgruppe, og med selvmord som tema. Nordsamisk tekst.

I alle områder av Sápmi har det i det siste århundret vært flere  selvmordsbølger, spesielt blant ungdom. Disse tragiske hendelsene har det ofte ikke blitt samtalt mye om. Selvmordene har vært en tung byrde for familiene, og er et tema det er å vanskelig snakke med andre om. Forfatteren ønsker med denne diktsamlinga å åpne opp for den offentlige samtalen om selvmord.

Graven arbeider som oversetter og samisk språkarbeider. Hun har deltatt på forfatterstudiet Čális fal, i regi av Sametinget og Sámi girječálliid searvi/Sámi dáiddárráđđi.

Guttom Graven lea duostilis ja árjjálaš poehta. Son čállá vuosttas čáppagirjjálaš girjjistis iešsoardinfátta birra vuoiggalaččat, muhto seammás hui čehpet garvvaša árkkášeami.

Juohke guovllus Sámis leamašan maŋimuš čuođi jagi siste iešsoardináigodagat, earenomážit nuoraid gaskkas. Daid roasuid birra ii leat ságastuvvon oppalohkáige. Iešsoardimat Sámis leat báhcán bearrašiidda lossa noađđin, man birra lea váttis earáiguin ságastit. Dát diktačoakkáldat bealistis geahččala rahpat almmolaš ságastallama iešsoardima birra.

ISBN: 978-82-92473-34-4. Gollegiella, 2019. 67 s. Heftet. 300.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen)

Publisert

Kathrine Nedrejord: Gii mun lean go don leat jávkan?

gii mun lean go don leat javkanNordsamisk oversettelse av Kathrine Nedrejords roman for ungdom Hvem er jeg når du er borte? (2016).

Hele bygda er i sorg etter at Jennys klassekamerat, Michael, døde. Jenny er også i sorg, men samtidig er hun vilt forelsket i Julian. Hun forstår ikke hvordan hun kan være så forelsket når resten av bygda er så triste. I begravelsen sier presten at Michael gjorde det selv.

Jennys bestevenn, Henning, blir veldig rar når de andre snakker om den døde kameraten. Jenny og Henning har vært venner siden barnehagen, men Jenny får ikke med seg at Henning rømmer hjemmefra før det er for sent, fordi hun er så opptatt av sin egen forelskelse. En desperat leteaksjon begynner i vintermørket rundt Kjøllefjord. Dette er en fortelling om forelskelse, sorg og intenst vennskap. Fortelling for ungdomstrinnet.

Boka er oversatt til nordsamisk av Tor Magne Berg og Rolf Olsen.

ISBN:9788256020836. Solum, 2018. 135 s. Innb. 233.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Kathrine Nedrejord: Hvem er jeg når du er borte?

hvem er jeg når du blir borte.pngKathrine Nedrejord har skrevet et spennende drama fra sin barndomsbygd Kjøllefjord i Finnmark. Bokas hovedpersoner er Jenny som har sjøsamisk bakgrunn og hennes bestevenn Henning.
Hele bygda er i sjokk nå hennes klassekamerat Michael begår selvmord. Noe som også går veldig dypt inn på Henning som forandres totalt etter denne hendelsen. Samtidig er Jenny forelsket og opptatt av Julian som er ny i Kjøllefjord. Hun har ikke lengre tid til sin bestevenn. En dag forsvinner Henning og Jenny er redd for at han skal gjøre det samme som Michael. Sammen med sin far og bestemor starter hun på en desperat leting etter Henning som fører dem til Karasjok og Karigasniemi.
Drama i Kjøllefjord (Solgunn sitt, 13.07.16)
Død og forelskelse (Siri Larsen, 12.05.16, barnebokkritikk.no)
Hvem er jeg når du er borte? (anmeldelser av ungdom i Uprisen sin nettside)
ISBN: 978-82-03-25990-6. Aschehoug, 2016 138 s. Innb. 279.-

Publisert

Lotta Omma: Ung same i Sverige – livsvillkor, självvärdering och hälsa

Två undersökningar av levnadsvillkor och hälsa ligger till grund för avhandlingen. Hälften av samiska skolbarn i åldern 13-18 år och lika stor del av de unga vuxna samerna i åldern 18-28 år hade erfarenhet av dålig behandling på grund av sin samiska härkomst Trots stor erfarenhet av diskriminering och utsatthet rapporterar unga samer som grupp en förhållandevis god hälsa. Jämfört med svenska ungdomar uppger de bättre fysisk hälsa men också mera stress och oro. De samiska skolbarnen däremot har en lägre hälsorelaterad livskvalitet än andra svenska skolbarn. Framför allt när det gäller välbefinnande och fungerande i skolan är skillnaden stor mellan grupperna.
Det finns också tydliga hälsoskillnader inom den samiska gruppen. De som hade erfarenhet av etnisk diskriminering var oftare nedstämda, oroliga, bekymrade, stressade och i den gruppen var självmordsplaner dubbelt så vanliga som bland samer utan sådana erfarenheter. Andelen med självmordsplaner var dubbelt så hög bland kvinnorna och renskötarna samt hos samer i Västerbottens län, Jämtlands län och Västernorrlands län. Självmordsförsök var drygt tre gånger vanligare bland samiska kvinnor och bland renskötare jämfört med samiska män och icke renskötare.
Elektronisk tillgång via Umeå universitet: Ung same i Sverige
Umeå universitet, Institutionen för klinisk vetenskap, Psykiatri, 2013. ISBN 978-91-7459-548-2. 58 s. + 4 artiklar.

Publisert

Rose-Marie Huuva: Mjukt smeker molnets rand

Den samiske poeten Rose-Marie Huuva har kommet med en ny diktsamling på svensk. Diktene har følsomme temaer som rusmisbruk, psykiske lidelser og selvmord. Det er på tide at det samiske samfunnet begynner å snakke om disse tunge sakene, sier Huuva. Diktene er opprinnelig skrevet på nordsamisk. Forfatteren har selv gjendiktet dem til svensk. Mange av diktene er tidligere publisert i  diktsamlingen Ii mihkkege leat (DAT 2006).

Fertet hupmagoahtit losses áššiid (Oddasat.se)

ISBN: 978-91-7437-107-9. Podium, 2011. 100 s.

Publisert

Ihpil: De fortapte barns frelser

Norsk oversettelse av bloggromanen Láhppon mánáid bestejeaddji som kom ut på nordsamisk i 2008. Boken gjengir en autentisk blogg skrevet av ei samisk jente fra Sør-Troms under pseudonymet Ihpil, som betyr gjenferd. Bloggen foregår fra jentas første dag som student i Tromsø august 2007 og fram 17. desember samme år. Da har hun fått juleferie og er på tur hjem med hurtigbåten og er tilsynelatende svært lykkelig etter å ha møtt den store kjærligheten.  I forordet forteller redaktøren at jenta ble funnet druknet i Tromsø havn samme dag.

Jenta forteller svært åpenhjertig i bloggen om sine følelser og innerste tanker, om hverdagen som student, om sjenanse, ensomhet og om sin doble outsiderposisjon som samisk og lesbisk.

Sigbjørn Skåden er redaktør og har oversatt den til norsk. Høsten 2010 kommer det også fram at det er han selv som er forfatter av denne bloggen.

Boka er kjøpt inn av Norsk kulturråd og sendes dermed ut til alle norske folkebibliotek.

Bokanmeldelse i Nuorat 3/2010: Synd att det är Ihpils sista bok

Ine Marits blogg: Kjent forfatter bløffer om selvmord….!

EMO-mannen bak lesbebloggen (Sagat 04.02.11)

Ga seg ut for å være ung og lesbisk samejente på blogg (NRK 04.02.11)

Lurt av kunstprosjekt (Guri Fjeldberg i barnebokkritikk.no )

Dagbokroman i bloggforkledning  (anmeldt av Mariann Enge i barnebokkritikk.no 09.03.11)

ISBN: 9788291973418. Skániid girjie, 2010. 190.- (kan kjøpes fra  Haugen bok)

Publisert

Naja Lund: Friddjagoartil

friddjagoartilFortelling om ungjenta Mari som har kjærlighetssorg og gutten Kunuk som sørger over foreldrenes skillesmisse. da Kunuk på grunn av sin sorg vil begå selvmord kommer Mari han til unnsetning. Boka er illustrert av Nils Motzfeldt og oversatt til nordsamisk av Issát Sámmol Heatta.

Friddjagoartil (Frikvarteret) er den grønlandske vinneren av konkurransen «Nye barnebøker på færøysk, grønlandsk og samisk».

ISBN: 978-82-7374-740-2. Davvi girji, 2007. 38 s. 150.- (utsolgt fra forlaget)