Ann-Hélen Laestadius: Straff

Ann-Helén Laestadius har hatt stor suksess med romanen Stöld (2021). Nå er den frittstående oppfølgeren til denne utgitt – Straff er andre del av Laestadius’ Sápmitrilogin.

Romanen skildrer hvordan samiske barn ble skilt fra sine familier. De ble tvunget til å gå på nomadeskoler hvor det var forbudt å snakke samisk og hvor de fikk lære at dere egen kultur var noe å skjemmes over.

På 1950-tallet tas reindriftsamebarna Jon-Ante, Else-Maj, Nilsa, Marge og Anne-Risten fra sine familier og tvinges til å gå i nomadeskole. Tryggheten byttes ut med en skremmende tilværelse der samisk er forbudt, joik er syndig og husmor straffer dem med riset. Foreldrene våger ikke protestere.

Tretti år senere har de fem valgt ulike veier for å overleve og forsøke fortrenge minnene. Men så en dag er husmor tilbake. Hun går på gaten som om ingenting har skjedd. Det blir klart at ingen har glemt.

Fortellingen er basert på virkelige hendelser med utgangspunkt i et av den svenske statens største svik mot samene. Nomadeskolen har ødelagt generasjoner og resultert i tap av språk, skam og brutte familiebånd.

Svensk tekst.

Romanen er tilgjengelig i flere formater. Som p-bok, e-bok og lydbok.

Boka er blant de nominerte til årets bok i Sverige: https://www.bonniersbokklubb.se/aktuellt/rostapaaretsbok2023/

”Straff” är en bok som gör ont i hela kroppen – Ann-Helén Laestadius fångar det koloniala förtrycket i individerna (Göran Greider, Aftonbladet, 01.02.23)

Vreden kokar under ytan i Ann-Helén Laestadius mäktiga roman ”Straff” (Lotta Olsson, Dagens nyheter, 31.01.23)

Samiska barn misshandlades på nomadskolor – ”Fruktansvärda platser” (TV4, 24.01.23)

Prisbelönta Ann-Helén Laestadius aktuell med ny roman om nomadskolan (Romanus & Selling, 22.02.23)

Laestadius om nya boken: «Straff har varit präglad av sorg» (Adam Karls Johansson, Sameradion, 19.01.23)

ISBN: 978-91-89051-36-2. Romanus & Selling, 2023. 350 s. Innb. 228.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Adlibris)

Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

Engelsk tekst.

In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Ingjerd Tjelle: Internatliv – den unike historien om skoleinternatene i Finnmark

Lengst nord i Norge finnes det historier om barndom og skolegang som er helt annerledes enn i resten av landet. Historier om skolebarn som ble atskilt fra hjem og foreldre, og som ble nektet å snakke språket sitt. Det handler om tap og skam, men også om et skoletilbud i rask forbedring. Ingen andre steder i Europa ble det over en så kort periode . i et så grisgrendt område . bygget så mange skoleinternater som i Finnmark.

Noen av årsakene var ønsket om å fornorske de samiske og finske barna i Finnmark, å bygge nasjonen Norge, og å markere norsk suverenitet i grenseområdene mot Finland og Russland. Denne boka dykker ned i disse barnas historier. Men også foreldre, internatansatte og de som vedtok skolepolitikken er en del av bokas fortelling.

Tjelle har tidligere gitt ut bok om dette temaet: Bortsendt og internert – møte med internatbarn (2000)

Ingjerd Tjelle (f. 1963) har jobbet som journalist, forfatter og formidler siden 1984. Hun er utdannet cand. mag med fagene historie, statsvitenskap og rettslære. Hun har blant annet skrevet bøker om barnehjemsbarn, internatbarn, og om blodstoppere og lesere. Alt med forankring i Finnmark.

Tjelles bok viser at historien er sammensatt og nyansert, også den om internatene i Finnmark (Helge Chr. Pedersen, Nordnorskdebatt, 22.10.22)

Arbeidet med boken preger fortsatt (Karolina Ulfiq, 29.09.22, Ságat)

ISBN: 978-82-8263-484-7. ČálliidLágádus, 2022. 337 s. Innb. 375.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ,Adlibris og Gavpi blant andre)

Ellen Thorsdalen: Mors døtre

Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.

For å nå målet at alle skulle lære norsk, valgte myndigheten å starte i skolen. Der møtte de alle barna da det var obligatorisk skolegang. Foreldrene sendte barna til en skole som tvang dem til å følge og forstå undervisningen som foregikk på norsk fra første skoledag. Etter første verdenskrig strammet styresmaktene grepet. Sitt eget morsmål fikk de samisktalende barna ikke bruke, ikke en gang i friminutt.

Noen trosset likevel taperstemplet skolen hadde gitt dem. I denne romanen følger vi fem søsken fra barn til voksenlivet.

Ellen Thorsdalen er  fra Skibotn i Nord-Troms.

Mors døtre – ei bok for Sannhets- og forsoningskommisjonen (bokanmeldelse av Jan Oscar Bodøgaard 04.04.2019)

Fortsatt mye bitterhet og sinne blant de nå godt voksne menneskene (Reidar Ingebrigtsen, 05.02.19, Folkebladet)

Fokuserer på kvinnene (Johanne P. Elvestad, 27.11.18, Framtid i Nord)

Håper Sannhetskommisjonen leser boka (Anne Mari Rahkonen Berg, 20.11.18, NRK Kvensk)

Ungene led fælt på skolen (Arne Hauge, Ruijan Kaiku, 27.11.18)

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/mors-dotre_ellen-thorsdalen/

ISBN:978 8282-6330-9-3. ČálliidLágádus, 2018. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og  adlibris)

Ola Graff: Joikeforbudet i Kautokeino

joikeforbudetOla Graff, som er konservator ved Tromsø museum, har skrevet bok om forbudet mot joik i skolen i Kautokeino som ble vedtatt av skolestyret der i 1953.
Forlaget skriver: I 1976, i ei tid med økende oppmerksomhet rundt det samiske, fornyet skolestyret forbudet og gjorde det strengere. Forbudet som ble vedtatt av det samiske skolestyret i den samiske kommunen Kautokeino, om et av de mest særprega samiske kulturuttrykkene, har for mange framstått som helt uforståelig. Skolestyret har aldri gjort om vedtaket.
Dette er ei historie om hvordan holdninger brytes og hvordan nye holdninger gror fram. Det er ei historie både om forhold innad i det samiske samfunnet, og om forholdet mellom storsamfunnet og minoritetskulturen.
Joikeforbudet er nå begravet en gang for alle. Det har skjedd ei enorm utvikling gjennom de årene som er gått sida forbudet ble innført i 1953. Joik nyter i dag en anerkjennelse og status som er enestående i historia. For første gang fortelles hele historia om joikeforbudet.
Han ga fullstendig blaffen i joikeforbudet (NRK Sápmi, 19.10.16)
ISBN: 9788232900343. Davvi girji, 2016. 200 s. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Eivind Bråstad Jensen: Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel

tromsoe_seminaristerEivind Bråstad Jensen har skrevet bok om skoleverkets og enkeltpersoners roller i fornorskningsprosessen lengst nord og nordøst i Norge mot slutten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.
Etter at misjonering og opplysningsarbeid blant samer og kvener i hovedsak hadde foregått på deres egne språk, skulle Norge fra siste halvdel av 1800-tallet satse store ressurser på skoleverket som et hovedinstrument i et etter hvert høyt prioritert fornorskningsarbeid blant samer og kvener.
Boka gir en presentasjon av liv og virke til et utvalg av de friplasselevene som etter endt utdanning ved Tromsø Seminar i perioden 1870 til 1906 begynte som lærere i Finnmark og Nord-Troms. Flere av disse markerte seg som politikere, skribenter, forretningsdrivende og kulturarbeidere. Bak skildringene ligger et ønske om å bidra til å gi et mest mulig mangeartet bilde av hvordan møtet mellom disse lærere og en flerkulturell lokalbefolkning i det nordligste Norge fortonte seg. Ikke uventet finner man paralleller til situasjoner i dagens samfunn.
ISBN: Nordkalottforl., 2015. 271 s. Heftet. 339.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no og adlibris.com)

Julia Nordblad: Den enspråkliga demokratin – minoriteterna, skolen och imperiet, Sverige och Frankrike, 1880-1925

Omslag
Kring sekelskiftet 1900 lanserades i Sverige och Frankrike en ny pedagogisk metod för att lära ut nationalspråket på platser där andra språk dominerade. Från den allra första skoldagen skulle undervisningen uteslutande ske på svenska respektive franska. På ett slående sätt blev metoden obligatorisk i skolundervisningen av vissa grupper medan den ansågs direkt olämplig för andra. Detta är en undersökning av diskussionerna om metoden på fyra platser: i Bretagne, Tunisien, Tornedalen och Lappmarken. Frågan om vilket språk läraren skulle prata i klassrummet visar sig vara tätt sammanflätad med tidens stora frågor om allmän rösträtt, vilka som ska ingå i den demokratiska gemenskapen och hur lika de jämlika egentligen måste vara.
Julia Nordblad är forskare verksam vid institutionen för idé- och lärdomshistoria vid Uppsala universitet. ”Den enspråkiga demokratin” bygger på hennes doktorsavhandling från Göteborgs universitet 2013. Avhandlingen har belönats med Cliopriset, Per Nyströms vetenskapspris och Stiftelsen Övralids pris till Kate Bangs minne.
Mjukband, 373 sidor
ISBN: 9789187483110 Symposion  kan beställas från Symposion , Adlibris, CDON.COM, PLUSbok.se
#samibibl #samernasbibliotek #ajttebiblioteket