Sari Saxholm, Minna Moshnikoff ja Mari Gauriloff: Sevettijärven kolttakatrilli / Če’vetjääu’r ka’dre’l

Bok om Sevettijärvis skoltesamiske dans som  inneholder danseinstruksjoner med trinnmønstre og øyeblikksbilder.

Katrilli er en skoltesamisk dans som nesten ble glemt. Tidligere ble kunnskapen ført videre fra en generasjon til den neste i Petsamo.  Så ble det skoltesamiske samfunnet mer fragmentert og tradisjonen holdt på å forsvinne.

På 1990-tallet ble gamle kunnskaper revitalisert og Sevettijärvis innbyggere begynte å danse igjen. I dag ønsker skoltesamer bosatt over hele Finland å vite hvordan man danser katrilli. Derfor er denne boken laget.

Skrevet av Sari Saxholm, Minna Moshnikoff ja Mari Gauriloff. Finsk tekst.

Sevettijärven kolttakatrilli -kirja sisältää katrillin tanssiohjeet askelkuvioineen ja tilannekuvineen.

Katrilli on kolttasaamelaisten tanssi, joka lähes pääsi unohtumaan. Aikoinaan Petsamossa tanssitaito siirtyi sukupolvelta toiselle perimätietona. Sevettijärvelle asettumisen jälkeen kolttasaamelaisten yhteiskunta muuttui tiiviistä yhteisöstä hajanaisemmaksi ja kolttakatrillin tanssiminen väheni. 1990-luvulla katrillia innostuttiin muistelemaan ja kyläläiset alkoivat jälleen tanssia sitä.

Tänä päivänä katrillitaito ei enää siirry eteenpäin entiseen tapaan. Siksi on syntynyt Sevettijärven kolttakatrilli -kirja.

ISBN: 978-952-94-5814-1. Sari Saxholm, 2022. 96 s. Innb. 32,40 € (kan kjøpes gjennom duodjishop.fi)

Gisle Jakhelln: Skoltesamisk byggeskikk

Boken formidler skoltesamenes kulturarv gjennom presentasjon av skoltesamenes byggeskikk.

Byggeskikk er et viktig element i en folkegruppes kultur. Gjennom bygninger og byggverks utforming kan leveforhold illustreres.  Skoltesamisk byggeskikk er lite kjent. Det er bare spredte, fragmentariske opplysninger om dette.  Denne sammenstillingen søker å samle det materiale som tidligere er presentert i forskjellige studier av samisk kultur og egne studier.

Denne presentasjonen gir først en forenklet oversikt over den samiske byggeskikken i nord, med utgangspunkt i skoltesamene, og hvor det under hvert hovedpunkt angis hvor den skoltesamiske byggeskikken sammenfaller med eller er forskjellig fra den nordsamiske. På slutten av denne presentasjonen gis en sammenfatning av de særegne skoltesamiske elementene.

Gisle Jakhelln (1942) er arkitekt  og har i alle år vært opptatt av nordnorsk byggeskikk og har bl.a. publisert arbeider om nordlandshuset. Han har også i internasjonale bokverk skrevet om bruk av torv som byggemateriale, bl.a. slik samene bruker torv for sine gammer.

ISBN: 978-82-8263-458-8. ČálliidLágádus, 2021. 85 s. Innb. 255.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Alan Borvo: Lappalaččas sápmelažžan/Fra lapper til samer

lappalaccasFranskmannen Alan Borvos skildring av sine reiser i samiske områder på 1950-tallet. I 1953, som ung etnologistudent, reiste han til Finnmark for å møte flyttsamer. Året etter dro han til Sevettijärvi til skoltesamene. Vinteren 1955-56 var han reingjeter ved Karesuando og Enontekiö.

Han samlet inn bl.a. barnetegninger. Boken inneholder tegninger lagd av samiske barn, den siste generasjon reindriftssamer som er oppvokst i telt, goahti. Tegningene er lagd av barn fra Polmak, Karasjok, Kautokeino og Karesuando. Denne unike samlingen barnetegninger er en viktig dokumentasjon av flyttsamers levemåte, skildret med barnets alvor og oppriktighet. Boken inneholder også fotografier og etnografiske tegninger.

Tekst på nordsamisk og norsk. Oversatt til nordsamisk av Máret Sara og Maaren Palismaa. Oversatt til norsk av Inger Johanne Sæterdal.

ISBN: 978-82-7601-234-7. Idut, 2017. Innb. 157 s. 380.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Caroline Serck-Hanssen: Helgen i grenseland : arven fra Trifon av Petsjenga

helgen i grenselandDen russiske misjonæren Trifon av Petsjenga (ca 1495–1583) kristnet skoltesamene og grunnla verdens nordligste ortodokse munkesamfunn. Petsjengaklosteret har gjennom sin lange og dramatiske historie fungert som et åndelig vakttårn.
Trifon er omtalt i en rekke samiske sagn fra Sør-Varanger. Hvem var denne helgenkårede munken som til dels virket innenfor grensene av dagens Norge? Boken følger historien om klosteret i Petsjenga, kirkestedet Boris Gleb og den ortodokse forsamlingen i Neiden fra 1500-tallet til i dag. På grunn av skoltesamenes økte aktivitet og den religiøse renessansen i Russland har disse stedene på ny blitt viktige pilegrimsmål i Barentsregionen.
Caroline Serck-Hanssen har doktorgrad i kunsthistorie. Hun har tidligere gitt ut boken «Kongelige portretter: monarkiet i kunsten 1814-2014».
Grenselandets helgen (Caroline Serck-Hanssen, Vårt Land, 29.09.17)
ISBN:9788281043053. Orkana, 2017. 319 s. Innb. 399.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, adlibris, bokkilden og norli)