Hva er status på gjennomføring av høyere utdanning i samisk? Hvordan er levekårene for samer i primærnæringene – og hva kan og bør befolkningen leve av i samiske områder? Er tilgangen på samisk innhold i mediene god nok? Dette er noen av spørsmålene Samiske tall forteller 11 gir svar på.
Artiklene er skrevet av Marcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein, Sigbjørn Svalestuen, Per Tovmo, Snefrid Møllersen, Kevin Johansen og Monica Mecsei.
Denne årlige rapporten inneholder artikler som omhandler flere aktuelle temaer som er relevante for samfunnsutviklingen i Sápmi, og er relevant for alle som er involvert i samisk forskning og har nytte av oppdateringer om det siste som skjer innen forskning på dette området.
Sammendrag: http://samilogutmuitalit.no/nb/2018/samiske-tall-forteller-11
Rapporten er tilgjengelig som pdf: Samiske talle forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018
ISBN: 978-82-7367-021-2. Sámi allaskuvla, 2018

Boka Aerpiemaahtoe (arvet kunnskap) er en detaljert, illustert ordbok som beskriver råvarer, prosesser og produkter innenfor tradisjonelt samisk håndverk, duedtie.
Norsk oversettelse av sørsamiske
Tamreindrifta i Setesdal strekte seg over ein periode på nesten 100 år, frå dei fyrste samane kom med eigen rein i 1886 til Byklehei reinsamlag måtte avvikle i 1979.
Denne boken tar utgangspunkt i de samiske grenseområdene mellom Norge og Sverige og er skrevet av forskere fra begge sider av fjellkjeden. Derfor var det naturlig å gi navnet Gielas/Kjølen. Tre forfattere er arkeologer, en er historiker og en er etnolog. I fem ulike fortellinger blir vi kjent med historisk levemåte og skikker i lulesamisk og sydsamisk område. De konkrete eksemplene er både fra innlandet med de store sjøene og høyfjellsområdene, og fjordene i vest. Kronologisk er det et spenn fra middelalderen og til andre verdenskrig. Norsk og svensk tekst. Alle artiklene har sammendrag på lulesamisk og engelsk.
Nyutgivelse av Ando Anderssons innsamlede sørsamiske eventyr, sagn og fortellinger Maam dah soptestamme (Hva de forteller) som ble gitt ut som 
Stadig flere kulturminner og arkeologiske gjenstander tolkes som samiske også utenfor de tradisjonelle, samiske områdene. Men hvordan bestemmes kulturminner som samiske eller norrøne?