Stikkord: språk

Publisert

Samiske stemmer i barnehagen

Fagbok som fokuserer på å ivareta urfolks rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon. Etter rammeplan i 2017 skal alle barnehager formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner.

I boken møter du samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere med lulesamisk, nord- og sørsamisk, skoltesamisk og sjøsamisk bakgrunn og perspektiver. Samisk historie, tradisjoner og kultur kan bidra til ny kunnskap om og refleksjon over måter å tenke medvirkning, danning og bærekraftig utvikling.

Boken handler om mer enn å formidle samisk historie, kultur og tradisjoner. Den formidler også ulike veier til kulturell, språklig og pedagogisk tenkning i barnehagen. Den handler om ulike innganger til kulturelt mangfold og hvordan kultursensitivitet kan bidra til respekt og likeverd. Forfatterne ønsker å inspirere til kritisk refleksjon og bidra til å videreutvikle den pedagogiske tenkningen som allerede finnes i dagens barnehager.

Boka henvender seg først og fremst til studenter på barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Boken henvender seg også til studenter på ulike kulturstudier og andre relevante utdanninger. Den er også interessant for forskere og andre interesserte.

Bente Fønnebø, Unni Jernberg og Anne-Lise Johnsen-Swart er redaktører.

Se utdrag fra boka: https://issuu.com/cdundervisning/docs/samiske_stemmer_i_barnehagen_bla_i_bok?e=0/85655863

ISBN:  978-82-02-66461-9. Cappelen Damm, 2021. 262 s. Heftet. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Publisert

Sámi kulturipmárdus mánáidgárddiin ja skuvllain/Samisk kulturforståelse i barnehage og skole

Heftet er utviklet i samarbeid med Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og består av syv artikler fra forskjellige områder i Sápmi som tar utgangspunkt i den lokale kulturen.

Artiklene har mange gode anbefalinger og eksempler på hvordan og hva man kan jobbe med i barnehage og skole i forhold til samisk kulturforståelse.

Birgit Andersen: Samisk blikk i barnehagen; Maja Dunfjell: Ornamentikk – samisk tradisjonskunnskap i barnehage og skole; Elle Sofe Sara: Dans med samisk- og urfolkstematikk; Lisbet Hansen og Anne Birgitte Fyhn: Kan det lages mønster på ski?; Karen Anne Buljo: Muntlig tradisjon puster liv i kulturen; Máret Rávdá M. Buljo: Samisk mat og tradisjoner – med samisk tradisjonell tankegang i fremtiden?; Siri Nystø Ráhka: Samisk språkarena.

Denne første utgaven er nordsamisk og norsk. Heftet skal også utgis på lulsamisk/norsk og sørsamisk/norsk.

 Sámi kulturipmárdus mánáidgárddiin ja skuvllain/Samisk kulturforståelse i barnehage og skole (PDF)

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, 2020. 75 s. Heftet.

Publisert

Sami logut muitalit 13 – Čielggaduvvon sámi statistihkka 2020/Samisk tall forteller 13 – kommentert samisk statistikk 2020

Den 13 utgaven av Sami logut muitalit/Samiske tall forteller.  I denne utgaven skriver Snefrid Møllersen og Iulie Aslaksen om bruk av samisk statistikk i et overordnet perspektiv. Lene Antonsen og Trond Trosterud skriver om bruk av digitale ressurser for samisk språk. Trosterud skriver i tillegg om samiskspråklig litteratur utgitt i Norge. Kevin Johansen ser på situasjonen for samisk språk i barnehagen og Anders Sønstebø skriver det årlige kapitlet om samiske tall.

Nordsamisk utgave: http://samilogutmuitalit.no/se/2020/sami-logut-muitalit-13-2020

Norsk utgave: http://samilogutmuitalit.no/se/node/4120

Publisert

Urfolk og nasjonale minoriteter – i skole og lærerutdanning

Innføringen av fagfornyelsen har ført til økt bevissthet om urfolk og nasjonale minoriteter i Norge. Denne boka gir en introduksjon til vårt lands urfolk og nasjonale minoriteter og hva som er den norske stats folkerettslige forpliktelser overfor disse folkegruppene.

Boka presenterer urfolk – samene – og de nasjonale minoritetene jøder, kvener/norskfinner, rom, romanifolk/tatere og skogfinner. Boka gir en oppdatert oversikt over disse folkenes historie, samfunnsliv, kultur og språk, og tilbyr refleksjoner over hvordan de er integrert i skolens læreplaner og undervisning.

Bokas målgruppe er lærerstudenter og lærere.  Bidragsytere har vært Vidar Fagerheim Kalsås, Thomas Daltveit Slettebø og Hilde Sollid, mens Bengt-Ove Andreassen og Torjer A. Olsen har vært redaktører.

Viktig bok om urfolk og minoriteter (Arne Haugen, Ruijan Kaiku, 22.10.20)

Viktig bok om urfolk og minoriteter (Magne Kveseth, 21.10.20, UiT)

ISBN: 9788245034738. Fagbokforlaget, 2020. 167 s. Heftet. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, og Adlbris blant andre)

Publisert

Meld. St. 31 (2019–2020) Samisk språk, kultur og samfunnsliv — Digitalisering


Meld. St . 31 Samisk språk, kultur og samfunnsliv er en framoverskuende melding om samepolitikken. Meldingen omtaler utviklingstrekk og utfordringer for samisk språk, kultur og samfunnsliv, og tjenestetilbudet til samiske innbyggere. Årets tema er digitalisering. Sametingets årsmelding er særskilt vedlegg.

Med denne meldingen vil regjeringen peke på de mulighetene som ligger i digitalisering for samiske språkbrukere. Regjeringen vil også trekke fram de gode tiltakene som allerede er satt i gang for samiske språkbrukere. I tillegg vil meldingen belyse de utfordringene stat og kommune står overfor når de skal tilby digitale tjenester til samiske innbyggere, og de problemene samiske innbyggere støter på i en digital hverdag.

Meldingen som PDF.

Meldingen finnes også i nordsamisk versjon:

Meld. St. 31 (2019–2020). Sámi giella, kultuvra ja servodateallin — Digitaliseren

Det kongelige kommunal og moderniseringsdepartement, 2020. 36 s. Heftet.

Trykt utgave kan bestilles fra: publikasjoner.dep.no

Publisert

Siri Broch Johansen: Reivvet kommišuvdnii

Siri Broch Johansen skriver personlige brev til Sannhets – og forsoningskommisjonen. Ikke bare på vegne av seg selv og sin egen fortelling, men også fortelling til mange samer, og på vegne av samene. Særlig er temaene i brevene knyttet til det samiske språket som er forfatterens hjertespråk, men ikke morsmål.

Juho Sire čállá peršovnnalaš reivve Duohtavuohta- ja seanadankommišuvdnii. Ii ge dušše iežas ovddas, ja iežas muitalus, muhto maiddái ollu sápmelaččaid muitalusaid, ja nu maiddái sápmelaččaid ovddas.

Johansen skriver:

Riddu Riđđu 2019. Jeg har sikret meg den aller siste plassen i Nordlige Folks Senters storsal. Sannhets- og forsoningskommisjonen vil møte lokalbefolkninga. De har planlagt møtet godt. Flere lokale innbyggere holder forberedte innlegg, noen andre lokale blir intervjua. Her, nå, opplever jeg for første gang i livet at mikrofonen gis også til morsmålsanalfabeter. Kommisjonens leder, Høybråten, sier at kommisjonen ønsker og trenger våre fortellinger. – Skriv brev til oss, oppfordrer Høybråten. Tanken skyter inn i hodet: Selvsagt! Jeg skriver brev til kommisjonen! Veldig mange brev! Først og fremst vil jeg skrive om morsmålsanalfabetene, som så ofte blir glømt. Jeg skriver om pappa, som ble en av få morsmålsanalfabeter i sin generasjon som fikk lære å lese og skrive morsmålet sitt. Jeg skriver om meg sjøl, hvordan det var å lære samisk i voksen alder, og hvordan det er å være formidler av og på samisk når man sjøl har det som andrespråk. Jeg skriver om dattera mi, som har fått vokse opp som tospråklig same. Men jeg skriver også om alt det andre som knytter opp mot språk og kultur. For hvis vi skal bestå som folk, trengs det mer enn språk og kultur. Tema i brevene gjentas mange ganger. Jeg ser på samfunnet vårt som et knust speil, og prøver å forklare hva jeg ser i hver enkelt speilbit. 

Boka er også gitt ut på norsk: Brev til kommisjonen (2020).

Professor Harald Gaski i samtale med Siri Broch Johansen  om boka på nordsamisk (Samisk litteratursenter 19.08.20): https://www.youtube.com/watch?v=3LdSJdqOC4E&feature=emb_share&fbclid=IwAR0YQmnWCim3D2DufB6KMTMg3ojmLhvXrEyvMbpgSgRt36PQ4Wyc9sPtZ2I

ISBN:  978-82-8263-355-0. ČálliidLágádus, 2020.  186 s. Heftet. 295.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og gavpi.org)

Publisert

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie til 1848

Odd Mathis Hætta har gitt ut bok som gir en bred og grundig framstilling som dokumenterer samisk kultur og historie fra de eldste tider fram til 1848, da Stortinget gjorde det formelle vedtaket om fornorskning. I framstillingen er det lagt spesielt vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet.

Framstillingen starter med den eldste kjente bosetting på Nordkalotten – et område nord for Polarsirkelen. Da den samiske bosetting strekker seg lengre sør for denne grense, handler det også om det sørsamiske området og de østligste samiske samfunn.

Forfatteren kaller boka en studiefakkel fordi den kan leses slik at hvert avsnitt eller kapittel er uavhengig av de andre og derfor kan leses hver for seg. Boka inneholder gamle kilder, illustrasjoner og bilder av gamle gjenstander.

Særlig legger boka vekt på bosettingsmønstre og levemåter. Her finnes beskrivelser av samisk språk, materiale om samisk jakt og fangst, om handel og skattelegging, konflikter, kolonisering, integrering, de tidligste teorier om samenes opphav, raseantropologi, hodeskallemålinger og om den gamle samiske religionen blant annet.

Samekulturen før fornorskninga (Magne Kveseth, UiT, 28.02.20)

ISBN: 978-82-690262-3-8. Odd Mathis Hætta, 2020. 441 s. Heftet. 439.- (Kan bestilles fra Davvi girji,  Biblioteksentralen og gavpi)

Publisert

Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

ISBN: 978-82-8104-346-6. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Lars Hætta ja Anders Bær: Muitalusat

Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk.

De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket.

I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

Jáhkoš Lásse (Lars Jacobsen Hætta, 1834–1896) ja Máiza-Bier Ánte (Anders Pedersen Bær, 1825–1882) muitaleaba dán girjjis Guovdageainnu dilálašvuođa birra ovdal moriidusa ja morráneami vuolde. Soai čálliba boazosápmelaččaid eallima ja oskku birra ja sin deaivvademiid birra Norgga ja Suoma eiseválddiiguin ovdal stuimmiid 1852:s.

Hætta ja Bæra giehtačállosat leat boarráseamos teavsttat maid davvisámegielagat leat čállán. Soai leigga ovttas Jens A. Friisain ásaheame davvisámi čállingiela. Giehtačállosat leat dán girjái transkriberejuvvon ođđasis, ja girjjis leat maid kapihttalat mat eai leat ovdal almmuhuvvon sámegillii.

Sudno čállosat leat dahkan vejolažžan guorahallat boazosápmelaččaid jurddašanmálle, eallinvuogi ja giela dán áiggis goas eai gávdno eará sullasaš gáldut. Girjjis leat golbma artihkkala mat meannudit dáid áššiid. Artihkkaliid leat čállán Ivar Bjørklund, UiT Norgga árktalaš universitehtas ja Nils Oskal ja Johanna Johansen Ijäs, Sámi allaskuvllas.

ISBN: 978-82-8104-388-6. Orkana Akademisk, 2019. 269 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Aage Solbakk: Sámegiella áiggiid čađa – sámi callingiela 400 jagi historja

Det er i år 400 år siden den første samiske teksten ble trykt i Sverige i 1619. Den var på lulesamisk og ble utgitt av presten Nicolaus Andreæ eller Nils Anderson  “ABC Book på Lappesko Tungemål”. Det var en stor begivenhet den gang.

I 2019 har FN valgt å sette fokus på  urfolkspråkene. Det er en fin anledning å gi ut denne boka om samisk skrifspråks historie og hedre de som gjennom århundrene har bidratt til å bevare og fremme samisk skriftspråk.

Teksten er skrevet på nordsamisk.

Lea 400 jagi áigi go vuosttas sámegiel girji prentejuv­vui, áppes- ja meassogirji bihtán- (lulli)sámegillii 1619. Dat lei stuorra dáhpáhus dalle.

Jahki 2019 lea eamiálbmogiid giellajahki. Danne sámi čállingiela historjjá girji heive ávvugirjin gudnejahttit buohkaid geat máŋggaid čuđiid jagiid leat rahčan áimmahuššat sámegiela ja ovddidit sámegiela čállin­vugiid. Gudni lehkos sidjiide!

ISBN: 978-82-8263-328-4. ČálliidLágádus, 2019. 128 s. Innb. 250.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)