Bok om adopsjon blant samiske foreldrer. Hvordan tar det samiske samfunnet imot de adopterte barna? Hvor finner man samenes fortellinger om internasjonal adopsjon?
Anna Sofie Bull Kuhmunen forsøker å svare på det gjennom egne erfaringer og intervju med andre samiske par som har adoptert utenlandske barn.
Tekst på svensk og sørsamisk.
Mannasinie akte gærja adopsjovnen bïjre gåessie joe dan gellieh gærjah daaroen gïelesne dan aamhtesen bïjre gååvnese? Daate gærja lea saemiej gïelh jïh saakestimmieh adopsjovnen bïjre.
ISBN: 978-91-639-5937-0. Mandatus, 2018. 308 s. Heftet. 254.- (kan kjøpes fra adlibris)
En mor og hennes yngste sønn hviler i en gamme sammen med noen andre kvinner. Framfor dem langs flyttleden driver henne mann og deres eldste sønn reinhjorden. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at om noen år vil grensen til Norge være stengt for dem, at de skal tvinges til å forlate sitt hjem og at de kommende generasjonene skal mæte helt andre vanskeligheter.
Sameradion & SVT Sápmi har gitt ut denne boka som er en samling av historier samlet inn under deres satsing #vardagsrasismmotmigsomsame. Under en uke i mars 2017 som satsingen pågikk strømmet det inn fortellinger om alt fra hvordan man var blitt behandlet i skoletiden til hvordsan man ble møtt av samfunnet den aktuelle uken i mars 2017. Mange tunge, skremmende fortellinger som speiler hvordan kunnskapsløshet og koloniseringen av Sápmi har påvirker og fortsatt påvirker samer i dag.
Trusselen om en gruveboom har ført til en mobilisering og blåst nytt liv i samisk aktivisme, hvor kampen om Gállok i 2013 som en milepæl.
Lærerveiledningen til læremiddelet 
Minnebok fra Tråante 2017, en feiring av 100-årsjubileet for samefolkets første landsmøte i Trondheim som åpnet 6. februar 1917. Redaktør er Morten Olsen Haugen.
Denne boken tar utgangspunkt i de samiske grenseområdene mellom Norge og Sverige og er skrevet av forskere fra begge sider av fjellkjeden. Derfor var det naturlig å gi navnet Gielas/Kjølen. Tre forfattere er arkeologer, en er historiker og en er etnolog. I fem ulike fortellinger blir vi kjent med historisk levemåte og skikker i lulesamisk og sydsamisk område. De konkrete eksemplene er både fra innlandet med de store sjøene og høyfjellsområdene, og fjordene i vest. Kronologisk er det et spenn fra middelalderen og til andre verdenskrig. Norsk og svensk tekst. Alle artiklene har sammendrag på lulesamisk og engelsk.
Praktverk om Lapplands fugleverden. Bokens første del Doahkke – Fågelflock, forteller om 80 gamle lulesamiske fuglenavn, myter og jaktfortellinger med tilknyning til disse fuglene. I bokens andre del fortelles den spennende historien om Tjuona, fjellgåsen, og om hvordan denne fuglen på mystisk vis forsvant fra de svenske fjellene for 60 år siden. Boka er rikt illustrert med fargefotografier av naturfotografen Gunilla Falk. Svensk tekst.