Stikkord: Tana

Publisert

Tanabreddens ungdom: Dædnugádde Nuorat (CD)

Ny utgivelse av første albumet til Dædnugádde Nuorat (Tanabreddens ungdom) fra 1974. Utgitt i serien Norske albumklassikere på CD.

Dædnugádde Nuorat (Tanabreddens Ungdom) var en popgruppe fra Karasjok som ble dannet i 1973 av Leif Wigelius. Wigelius hadde tidligere opptrådd alene med egne oversettelser til samisk av poplåter som «Dollarjavr» («Yellow River») og «Gukkin Lullin» («Five Hundred Miles Away From Home»).

Etter hvert kom Hartvik Hansen, Ingvald Guttorm og Irene Pettersen med, og de var alle sammen interessert i å bruke joiken i en mer moderne musikalsk drakt.

Tanabreddens Ungdom platedebuterte i 1974 og ble raskt kjent over hele Norge samt i Sverige og Finland. Fra debutalbumet, som var Norges første samiskspråklige plate, ble «Gamle minner = Boares mui ‘to» og «Deatnu Majja» populære og var innom Norsktoppen. På denne platen spiller også Sture Janson, Svein Christiansen og Steinar Ofsdal.

CD-utgivelsen er produsert med utgangspunkt i en LP-ripp gjort av Nasjonalbiblioteket.

Tilgjengelig i Spotify: Tanabreddens ungdom: Dædnugádde nuorat (1974).

NACD366. Norske albumklassikere på CD, 2023. 1 CD (31 min., 54 s.). (kan kjøpes gjennom Platekompaniet)

Publisert

Kathrine Nedrejord: Luoitte mu

Nordsamisk oversettelse av Slepp meg (2018). Det er Kathrine Nedrejords andre roman for ungdom. Temaer i denne er vennskap, ulikhet og tilhørighet. Handlingen er lagt til Tana i Finnmark.

For aldersgruppen 12-16 år. Oversatt til nordsamisk av Laila Susanne Sara Oskarsson.

Ánnás lea sámi eadni ja durkalaš áhčči. Son lea earálágan go earát luohkás ja earálágan go iežas buoremus ustit. Amanda lea nuoraidskuvlaluohká bivnnuheamos ja beassá ieš eambbo válljestit ustibiid. Son lea válljen Ánná, ja Ánná baiká su soabbegeahčái. Muhto go Ánná geahččala gávnnahit gii son ieš duođaid lea, de Amanda cakkada dan. Ja Amanda juohke láhkai duolbmu Ánná.

Luoitte mu-romána muitala man váttis lea botket ustitvuođa mii dál lea jo buviheamen olbmo. Lea maiddái muitalus fámostallama birra mii sáhttá leat ustibiid gaskkas. Ánná lea čeahppi skuvllas, liiko lohkat girjjiid ja orru leamen iešheanalaš, jurddašeaddji nieida. Amanda muittuha unnit eanet čielgasit ja dađistaga su ahte son ii livčče leamaš mihkkege Amanda haga. Geažuhuvvo ahte Amanda ii sáhte doalahit iežas stivrra menddo guhká.

Go ođđa gánda fárre gávpogii, de muosehuhttojuvvo gaskavuohta. Sámmol vázzá joatkkaskuvlla ja beroštuvvá Ánnái. Buot maid Amanda lea jáhkihan Ánnái iežas birra, ii oro šat doallame deaivása. Ánná fuobmá beliid alddis maid birra ieš ii oba diehtán ge, muhto beassat eret cieggan dábiin ja gaskavuođa mii lea mearkkašan sutnje buot, ii dáhpáhuva geahččalusaid haga.

ISBN: 978-82-329-0498-3. Davvi girji, 2023. 224 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Aage Solbakk: Buođo buođu – Nuoraide / til ungdom – Čáhccegátte sámiid árbevierut / Tanadalssamenes tradisjoner

Aage Solbakk har tidligere gitt ut Buodo buodu (2022) om Tanadalssamenes tradisjoner. Denne utgivelsen er spesielt tilegnet ungdommen.

Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk.

Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamáš. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohčodit dieđalaš giellan.

ISBN:978-82-8263-509-7. ČálliidLágádus, 2023. 18 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Ella Marie Hætta Isaksen: Danne galggat diehtit mun lean sápmelaš

Ella Marie Isaksens Derfor må du vite at jeg er same (2021) er gitt ut på nordsamisk.

Bajásšattadettiin lei Ella Marie Hætta Isaksenii sámi rámisvuohta
diehttelas, muhto dađistaga vásihii ahte ii buohkaide earáide lean
dát ollenge seamma diehttelas, ja ahte dat nai sáhtii hárdit soapmásiid.
Iežas historjjá guorahaladettiin gávnnahii ahte su lagamus bearrašis
leat dovdan dáruiduhttima, heahpada ja identitehta massima.
Ja son ieš lei maid vásihišgoahtán muhtun dain seamma áššiin.

Ovtta beaivvis nubbái gárttai Elle Márjái rolla sámi álbmoga
ambassadevran, go son dego geaidumiin darvehii NRK Stjernekamp
gehččiid beroštumi go juoiggai Máze gili. Muitalusat, maid geahččit
dan maŋŋel muitališgohte sutnje, movt buolvvat buolvvaid maŋis
leat vásihan bajásšaddat sápmelažžan, gárte goasii beare noađđin
20-jahkásažžii.

Muhto son ipmirdii ahte go muitala iežas birra, de
muitala seammás sin birra – vuostehágu, heahpada ja dáistaleami,
muhto maiddái oktavuođa, ilu, rámisvuođa ja doaivaga. Ja ahte son
ieš lea oassi ođđa nuorra sápmelaččaid lihkadusas mii sáhttá hábmet
buoret boahtteáiggi.

Ella Marie Hætta Isaksen vokste opp med en selvfølgelig stolthet over sitt samiske opphav. Men etter hvert innså hun at det ikke var en selvfølge for alle, og at noen til og med ble provosert. Dette ledet til en granskning av familiens historie. Her fant hun fortellinger om hvordan fornorskningspolitikken hadde ført til skam og tap av identitet, noe hun opplevde var i fred med å skje med henne selv.

ISBN: 978-82-02-78744-8. Cappelen Damm, 2023. 218 s. Innb. 379.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Publisert

Aage Solbakk: Buođo buođu- Čáhccegátte sámiid árbevierut – Tanadalssamenes tradisjoner


Girjji ulbmilin lea geahččalit čilget fierbme-bivdovugiid rievdamiid ja fatnasiid geava-heami áiggiid čađa. Lassin man deaŧalaš luossa lea leamaš ja lea biebmun čázádagas.

Deanuleagi sámi fágagiella lea erenoamáš. Fierbmebivdosánit sáhttet leat 4000-5000 jagi boarrásat. Dát sánit ja dajaldagat leat nu dárkilat ahte dán fágagiela sáhttá gohčodit dieđalaš giellan.

Teaksta davvisámegillii ja dárogillii.

Boka tar for seg utviklingen av garnfiske-metodene, bruken av båten og laksen som viktig matressurs i Tanavassdraget.

Det samiske fiskefagspråket i Tanadalen er helt unikt, og ordene som beskriver garnfisket i elva, kan være 4000-5000 år gamle. Disse ordene og uttrykkene er så presise og av slik nøyaktig-het at dette fagspråket må kunne betegnes som et vitenskapelig språk.

Tekst på nordsamisk og norsk.

Tradisjonens fagterminologi (Siri Gaski, 20.06.23, Prosa – tidsskrift for saksprosa)

ISBN: 978-82-8263-500-4. Čálliidlágádus, 2022. 184 s. Innb. 365.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Linda Trast Lillevik: Niillas Njukčagáissás

Niillas Njukčagáissás er en bildebok med fortelling som er basert på den samiske skuespilleren Nils Reidar Utsi sine minner fra sin barndom i Tana. Den gamle samiske troen og virkelighetsforståelsen er sentrale elementer i fortellingen.

Dette bokprosjektet kom i gang like før skuespiller Nils Utsi døde i 2019.

Linda Trast Lillevik debuterte i 1994 og dette er hennes fjortende bok. Sissel Horndal har illustrert boka. Oversatt til nordsamisk av Britt Rajala.

Boka er også gitt ut på norsk: Nils på Njukčagáisá.

Muitalusa lea čálli duddjon su mánnávuođamuittuide bajásšattadettiin Deanus. Dološ sámi osku ja máilmmi áddejupmi lea dehálaš duogáš muitalussii. Dát girjeprošeakta álggahuvvui ovdalaš go neavttár Nils Utsi jámii 2019:is.

Linda Trast Lillevik almmuhii vuosttas girjji 1994:is. Eanaš son lea čállán mánáide. Dát lea su njealljenuppelogát girji.

ISBN: 978-82-8263-457-1. ČálliidLágádus, 2021. 41 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi )

Publisert

Linda Trast Lillevik: Nils på Njukčagáisá – basert på barndomsminner fortalt av Nils Reidar Utsi

Nils på Njukčagáisá er en bildebok med fortelling som er basert på Nils Utsi sine minner fra sin barndom i Tana. Den gamle samiske troen og virkelighetsforståelsen er sentrale elementer i fortellingen.

Dette bokprosjektet kom i gang like før skuespiller Nils Utsi døde i 2019.

Linda Trast Lillevik debuterte i 1994 og dette er hennes fjortende bok. Sissel Horndal har illustrert boka.

Boka er også gitt ut i nordsamisk utgave: Niillas Njukčagáissás.

ISBN: 978-82-8263-456-4. ČálliidLágádus, 2021. 41 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Aage Solbakk: Šelges deatnu – hearvásvuohta davvin – johtolagat áiggiid čađa/Den funklende floden – herligheten i nord – transportåre gjennom tidene

En bok til feiringen av den nye brua ved Tana bru. Tana kommunes ordfører skriver i sin hilsen i boka «En bru for mennesker og muligheter». Boka formidler historien om Tanaelva som transportåre gjennom tidene gjennom tekst og gamle fotografier fra ulike fotoarkiver.  Boka er på nordsamisk og norsk.

Girji mainna mii ávvudat ođđa šaldi Deanušaldi bokte. Deanu gieldda sátne-jođiheaddji dearvvuođat girjjis dán oktavuođas lea «Šaldi olbmuide ja vejolašvuođaide». Girji muitalit oanehaččat johtolagaid birra áiggiid čađa. Dan mii dahkat sihte čállagiin ja govvavuorkkáid boares govaiguin.

ISBN: 9788282633994. ČálliidLágádus, 2020. 110 s. Heftet. 175.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Adlibris og Gavpi)

Publisert

Aage Solbakk: Sámečeardda heaggasuotna – muitalusat, doahpagat, dajaldagat

Forfatteren har valgt å bruke lærer, forfatter og samisk språkforkjemper Anders Larsens påminnelse som tittel for boka. 01.07.1905 skrev han i avisa Sagai Muittalægje: «Vi vet at språket er et folks livsnerve. Når det tar slutt og språket glemmes, så er det også slutten for dette folket. Det strykes den ut fra folkeslagenes manntall.»

Slik kan det gå med samiske språk og tradisjoner, hvis  ikke noe gjøres for å holde i hevd dem.

Denne boka er tenkt å brukes til å motivere for mer bruk av samisk, sier forfatter Aage Solbakk. I boka  finnes morsomme, interessante og gode fortellinger og eventyr. Spesielt om laksefiske, som har gjennom tidene vært  viktig for samene som er bosatt langs Tanaelva.  Her finnes finnes spesielle begrep fra utmarksnæringen og fra laksefisket. Her finnes også noen morsomme dikt.

Solbakk ønsker spesielt at lærerne bruker boka for språkberikelse. I boka finnes det en ordliste til hjelp for de som ikke kan alle de samiske ordene som brukes i boka. Nordsamisk tekst.

Čálli lea dahkan oahpaheaddji ja sámegiela berošteaddji Anders Larsen muittuhusa girjji namman. Sagai Muittalægje aviissas 01.07.1905 son čállá:

«Mii diehtit ahte giella lea olmmoš-čeardda heaggasuotna. Go dat nohká ja vajáldahttojuvvo, de nohká maiddái olmmoščearda. Dat sihkkojuvvo dalle olmmoščearddaid logus eret.»

Nu sáhttá maiddái dáhpáhuvvat sámi gielain ja árbevieruiguin, jos juoga ii dahkkojuvvo áimmahuššat daid. Girji galggašii movttiidahtti geavahit eanet sámegiela, dadjá girječálli Aage Solbakk.

Solbakk muitala girjjis gávdnojit somás, miellagiddevaš ja buorit muitalusat ja máidnasat čáhcegátti kultuvrras. Erenoamážit luossabivddus, mii áiggiid čađa lea leamašan dehálaš deatnogátte sápmelaččaide. Maiddái gávdnojit sierranas doahpagat meahcásteamis, luossabivddus, ja maiddái soames somás divttat.

Girji heive buohkaide, ja Solbakk háliidivčče maid ahte oahpaheaddjit geavahit girjji giellariggodahttima várás. Girjjis lea sátnelistta veahkkin jos it dovdda buot sámi sániid.

ISBN: 978-82-8263-424-3. ČálliidLágádus, 2020. 202 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

Publisert

Áslat Holmberg: Johkabivdu

Temahefte om elvefiske. Heftet beskriver forskjellige fiskemetoder benyttet i Tanaelva. Heftet viser fire forskjellige måter å fiske med garn og om fluefiske. Forteller også om de vanligste fiskesortene i elva.

Heftet inngår i serien Min dološ árbi. Nordsamisk tekst. For aldersgruppen 9-13 år.

Dát fáddágihpa lea johkabivddu birra. Gihppagis cállojuvvo eanemusat daid bivdovugiid birra maiguin Deanus bivdet. Iesgudet guovlluin leat sierralágán bivdovierut ja namahusat biergasiidda. Jogaid sáhttá bivdit mánggaláhkái, dábálas vuogit bivdit leat firpmiin ja vuokkain. Dán gihppagis oahpat vuoggabivddus ja njealji fierbmebivdovuogis; golgadeamis, njánggofierbmebivddus, buoddumis ja nuohttumis. Ovdal leat leamas geavahusas eanet bivdovuogit go dán áigge, daningo muhtin bivdovuogit leat gildojuvvon. Min dolos árbi leat fáddágirjjit sámiid árbevirolas bargguid ja bivdinvugiid birra.

ISBN: 978-82-329-0154-8. Davvi girji, 2019. 24 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)