Stikkord: teater

Publisert

Juho-Sire/Siri Broch Johansen: Sabmie Ovttastuvvon Siiddat – friddja máilmmi duddjot teáhtera bokte/Teatrale forsøk på skape en ukolonisert verden

Dát lea lávdeteaksta. Ii galgga šaddat čájálmassan. Galgá lohkkojuvvot jitnosit joavkkus. Girjjis logat aiddo mo dan sáhtát dahkat. Dáinna dáiddafágalaš buktagiin máhccá Juho-Sire álgoteáhterii mii lei oktasaš njálmmálaš muitalandáidu. Eat leat oaidnán eará dakkár girjjiid ovdal.

Ulbmil dáinna girjjiin lea fidnet olbmuid ovttas lohkat historjjá Sabmie Ovttastuvvon Siiddaid birra, ja várra vel ođđa bihtážiid čállit maid dušše sin joavkkus de dovdet. Dáinna geahččala Juho-Sire váikkuhit sihke teáhtera dekoloniseremii ja geavahit teáhtera reaidun dekoloniseret máilmmi.

Dette er en scenetekst. Den skal ikke settes opp. Den skal leses høyt i fellesskap. I boka finnes du oppskrift på hvordan det kan gjøres. Med denne kunstfaglige publikasjonen vender Siri Broch Johansen tilbake til urteateret som kunsten å fortelle fram en historie i fellesskap. Vi har ikke sett noen andre bøker i akkurat denne sjangeren før.

Målet med boka er å få grupper av folk til å lese fram historien om Sabmie Ovttastuvvon Siiddat i fellesskap, og kanskje skrive noen nye scener som bare de kjenner. Dette er både et forsøk på å bidra til å dekolonisere teateret, og på å bruke teater til dekolonisere verden utenfor.

Tekst på nordsamisk og norsk.

ISBN: 978-82-8263-527-1. ČálliidLágádus, 2023. Spiralrygg. 295.-(kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Publisert

Dekoloniseren ja revitaliseren Sámis – Ola Røe govat 1979-2019/Dekolonisering og revitalisering i Sapmi – Ola Røe fotografier 1979-2019 (utstillingskatalog)

Katalog til utstillingen Dekolonisering og revitalisering i Sápmi – Ola Røe fotografier 1979-2019.

Utstillinga formidler  samtidshistorie i Sápmi. Den er en dokumentasjon av den kulturpolitiske utviklinga i samiske samfunn, som startet med Alta kampen på 70-tallet som resulterte i at samenes status som folk ble styrket. Med dette begynte også dekoloniseringen i samiske samfunn, som fortsatt pågår i dag i dag.

Prosjektet er et samarbeid mellom fotograf Ola Røe, som har vært sentral i å dokumentere denne viktige perioden i samisk samtidshistorie, antropolog og kulturprodusent Jorunn Eikjok som har vært aktiv i den samiske kulturreisingen, og Davvi álbmogiid guovddáš/ Senter for nordlige folk.

Utstillingen har fem temaer – Altakampen, Beaivváš samiske nasjonalteater, Masigruppa, Nils Aslak Valkeapáá – Áillohaš, Riddu Riđđu festivála og revitalisering av eget språk og kultur representert ved skoltesamiske Heini Wesslin.

Kurator Jorunn Eikjok har skrevet tekstene i katalogen. Fotografier av Ola Røe. Tekst på nordsamisk og norsk.

Davvi álbmogiid guovddáš/Senter for nordlige folk, 2023. 31 s. Heftet. 50.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)

Publisert

Sámi logut muitalit 10 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2017/Samiske tall forteller 10 – kommentert statistikk 2017

Samisk tall forteller 10Temaer i samiske tall forteller 10 er samisk musikk, samisk teater, samisk som andrespråk, diskriminering av samer med funksjonshemming og jordbruk i samiske områder.
Men først presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet.
I faglig analysegruppe for samisk statistikk sitter Kevin Johansen (leder), Torkel Rasmussen, Julie Aslaksen, Snefrid Møllersen og Per Tovmo.
Artikler:
Ola Graff: Samisk musikk – livskraftig tradisjon og spennende fornying; Ada Einmo Jürgensen: Teater og scenekunst som aktører i identitets- og nasjonsbygging; Kevin Johansen: Samisk som andrespråk; Ketil Lennert Hansen: Diskriminering av samer med funksjonshemming og Svanhild Andersen: Utvikling innen jordbruk i samiske områder
Samiske tall forteller 10 – elektronisk tilgang
Sámi logut muitalit 10 – elektronisk tilgang
Alle artikler og utgaver finnes tilgjengelig på siden: http://samilogutmuitalit.no/nb
 

Publisert

Ritnoaivi ja nieguid oaidni – The Frost-haired and the Dream-seer (CD)

Musikk fra teaterforestillingen Ritnoaivi ja nieguid oaidni, produsert og framført av Beaivváš sámi teahter, og regissert av Haukur J. Gunnarsson. Både forestillingen og musikken er skrevet og komponert av den kjente samiske poeten, komponisten, skuespilleren og artisten Nils-Aslak Valkeapää (1943-2001). Valkeapää, inspirert av den klassiske Japanske Noh teateret, har skrevet fortellingen i form av en drøm – der en ung reingjeter drømmer at en gammel vis mann kommer til han. Den gamle påminner den unge om viktigheten av gammel viten, og advarer for kaos og ødeleggelse om mennesket glemmer at man bare er en liten del av universet og at man er underordnet naturen.

Musikere: Roger Ludvigsen, Kenneth Ekornes, Esa Kotilainen og Patrick Shaw Iversen. Vokal: Inga-Máret Gaup Juuso, Áilloš (Iŋgor Ántte Áilu Gaup) og Mary Sarre

Albumet inneholder 13 spor – blant dem Áillohaš, Eallima áhpi, Sámi eatnan duoddariid, Davás og Biegga

DATCD-61. DAT, 2013. 1 CD (34 min.) 169.- (cdon.com eller platekompaniet.no)

Publisert

Siri Broch Johansen: Eatnanspáppastallan

Skuespill for barn og ungdom på nordsamisk.

Menneskene spiller ball med jordkloden. Solen og Gud misliker menneskenes grådighet. De spør huldra om hjelp, men huldra trenger selv hjelp fra det rett barnet for å kunne gjøre noe. Hvordan skal hun klare å finne det rette barnet blant alle de ødelagte barna? Mens huldra leter så lider jordklodens beboere under den ene katastrofen etter den andre.

Siri Broch Johansen fra Tana i Finnmark har tidligere gitt ut barneboka Sárá beaivegirji (Saras dagbok i norsk versjon).

Teáhter giehtačálus mánáide ja nuoraide. Vaikko maid mii olbmot barggašeimmet, de birge eatnanspábba. Muhto nagodat gal iežamet jávkadahttit, jus ain ovddos guvlui joatkit golaheames seamma olu go dál.

Olbmot leat spáppastallamin eatnanspáppain, eai viša eai ge adde heaitit. Beaivváš ja Ipmil heađástuvvaba go olbmot álo háliidit eambbo, eambbo, ja vel eambbo. Soai jearraba Ulddas veahki, muhto Ulda dárbbaša rievttes manas veahki. Muhto mo son galgá rievttes máná gávdnat buot daid billašuvvan čivggaid gaskkas? Ja dan botta go Ulda lea ohcamin, de gillájit eatnanspáppa ássit roassu roasu maŋis. Ja mo de?

ISBN: 978-82-8263-112-9. ČálliidLágádus, 2012. 53 s. 100.-

Publisert

Sara Margrethe Oskal: Samisk gjøgler ut i verden – samisk gjøglertradisjon i fortellinger og joik, og moderne sceneuttrykk

Sara Margrethe Oskal er den første skuespilleren som har deltatt  i Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid ved Scenekunstfakultetet ved Kunsthøgskolen i Oslo.  Oskal ønsket å utforske gjøglertradisjonen i samiske fortellinger og joik, samt å undersøke om den lot seg overføre til vår tids profesjonelle teaterscene.

Det kunstneriske resultatet av hennes arbeid med stipendprogrammet ble gjøglerforestillingen Guksin guollemuorran – The Whole Caboodle – Full Pakke. Forestillingen består av tre monologer som framføres på nordsamisk, men gjøres tilgjengelig for et større publikum ved at den er tekstet til norsk eller engelsk.

I denne boka får du et innblikk i Oskals arbeid med å overføre samiske gjøglertradisjoner til den internasjonale scenen.

ISBN: 978-82-7374-833-1. Davvi girji, 2010. 208 s. 260.-(kan også kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no)

Publisert

Kristin Mellem: Allaq – the great dreamer (CD)

Det samiske nasjonalteatret Beaivváš og Kristin Mellem har lansert CD-utgivelse av soundtracket fra teaterforestillingen Allaq som er skrevet av sørsamiske Cecilia Persson. Kristin Mellem har komponert musikken til teaterstykket.

Kristin Mellem har sammen med bl.a. Nils Johansen (bl.a. Bel Canto, Vajas), laget et soundtrack som står i forhold til teaterstykket Allaq – med bjørner, magi, mytologi, drama og kjærlighet. Skuespillerne i teaterstykket bidrar med sang og lyder. Musikken spenner fra det stemningsfullt vakre og sårbare, til det groteske, mørke og destruktive.

Allaq bygger på tre urfolksmyter: den samiske bjørnemyten, den inuittiske myten om Allaq og Athabasc indianer myten. Handlingen er lagt til en gang i framtiden der naturen og verden som vi nå kjenner den, har kollapset.Verden holder på å gå under, det er krisetider med sult og konflikter, men det finnes håp og drømmer. Mytologi møter science fiction i denne samiske framtidsvisjon der fryktede klimaendringer har blitt virkelighet. Bjørnen har en sentral rolle i forestillingen, for bjørnen er i følge den samiske myten, samenes stamfar.

Cecilia Persson ønsker med dette teaterstykket å vise de fantastiske åndelige tradisjonene som finnes hos de arktiske urfolk, som samene er en del av.

Skuespillere i stykket er Ingá Márjá Sarre, Niillas Holmberg, Nils Henrik Buljo, Iŋgor Ántte Áilu Gaup, Egil Keskitalo og Mary Sarre.

Allaq – pressemelding

TurnCD 22. Turn Left, 2010. 1CD . 169.- (Platekompaniet)