Sterke krefter er historien om den sterke hjelpertradisjonen i nord, en tradisjon som fremdeles lever. I boka møter du dem som hjelper, helbreder og healer. Felles for dem alle er at de har krefter – sterke krefter – som kan hjelpe andre mennesker.Du får fortellingene fra dem som har fått hjelp – en hjelp som ikke kan forklares av skolemedisinen. Her er fortellinger om hjelpere som Hammari, Unsgaard, Løvlund, Mirakel-Mikkel og mange flere. Boka byr på historiske bilder og kilder som hittil har vært lite kjent.
Ingjerd Tjelle er tidligere NRK-journalist og har de siste årene gitt ut flere bøker. Hun er opptatt av de sterke historiene og har blant annet skrevet boka Omsorg og overgrep – møter med barnehjemsbarn og Bortsendt og internert – møter med internatbarn. For siste fikk hun prisen ”Årets journalist” av Finnmark Journalistlag. Hun er også medforfatter på boka Kvinneliv i nord/Womens lives in The North.
ISBN: 978-82-8263-184-6. ČálliidLágádus, 2015. 297 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Lillian Ryd: Urfödan : om självhushållets mat hos folk i Lappland
Lilian Ryds femte bok om hennes forskning av nordsvensk kulturhistorie.Her knytter hun sammen Lapplands ulike folk, hvordan de har levd av og med naturen etter urgamle mønster. Boken bygger på 30 års intervjuer med eldre samer og svensker om selvhusholdningens hverdag og hvordan de tenker om mat og spising. Vi får et fascinerende innblikk i en tilværelse med røtter til livet på tundraen langt tilbake. Svensk tekst.
Här knyter hon samman Lapplands olika folk och hur de levt av och med naturen efter urgamla mönster. Boken bygger på närmare 30 års intervjuer med äldre samer och svenskar om självhushållets vardag och om hur de tänkt kring mat och ätande. Vi får fascinerande glimtar av en tillvaro med rötter i livet på tundran för tiotusentals år sedan.I den prisbelönta Kvinnor i väglöst land skrev Lilian Ryd om nybyggarkvinnor. Villkoren för deras ättlingar undersöktes i Vi åt aldrig lunch. Med juristen Tomas Cramér har hon i Tusen år i Lappmarken kartlagt samernas ställning från vikingatid till nutid.Hennes senaste bok Renskötarkvinnor och livet i de sista rajderna gav unika insikter i samiskt kvinnoliv.
ISBN: 9789187949241. Ord & visor forl., 2015. 356 s. Innb. 211.- (kan også kjøpes gjennom adlibris.com)
Marit Mikkelsdatter Eira Murud: Året i Sápmi – Samisk tradisjonell livberging
Norsk oversettelse av boka Jahki Sámis – luondduolbmo birgen (2012) som forteller om hvordan samene har utnyttet naturressursene i sine områder. Boken er basert på erfaringskunnskap fra det nordligste Sápmi.
Her er merkedager og tegn knyttet til myter, mye om naturens og dyrenes tilstand etter årstidene, og om hvilke ressurser en hadde tilgang til og hvordan disse ressursene har blitt utnyttet. Selv i de karrige områdene i nord har samene funnet vekster som kan brukes til mat og vekster som er ment å ha medisinsk effekt. Merkedager og særlig værtegn er interessant lesning. I dag mener vi at disse ikke er til å stole, da klimaendringene har innvirkning på naturen og menneskene som er avhengig av den.
ISBN: 978-82-8263-170-9. ČálliidLágádus, 2015. 151 s. Innb. 250.-
Trond Are Anti: Buođđu – Árbevirolaš sámi luossabivdovuohki
Boka handler om en tradisjonell samisk metode for laksefiske – stengselsfiske og spesielle ord som tilhører denne metoden for fiske. Stengselsfisket i Tanavassdraget er spesiell i Sápmi og har vært en veldig viktig næring for innbyggerne i dette området. Fortsatt i dag er den viktig for noen.
Laksefisket er også en viktig del av den samiske kulturen og spesielt for folk langs Tanavassdraget.
Nordsamisk tekst.
Deanučázádaga buođđibivdu lea viehka erenoamaš Sámis, ja dat lea bohciidahttán áiggiid čađa viehka rikkis buođđubivdosániid. Dát bivdu lea leamaš dehálaš ealáhus Deanuleagi ássiide ja lea ain odne dehálaš muhtimiidda. Luossabivdu lea maid dehálaš sámi kultuvrras ja erenoamážit Deanuleagi ássiid kulturvrras.
ISBN: 978-82-8263-174-7. CálliidLágádus , 2015. 140 s. Heftet. 179.- kan kjøpes bl.a. gjennom Haugenbok.no
Leif Braseth: Samer sør for midnattssola – Sørsamenes historie, kultur og levemåte
I 25 år har Leif Braseth samlet stoff til og arbeidet med det som nå er blitt til denne praktfulle boken om sørsamene. Samer sør for midnattssola er den første større og helhetlige framstillingen om sørsamenes historie – både i Norge og i Sverige. Sørsamenes historie skiller seg fra samene lenger nord, både når det gjelder språk, historiske utviklingstrekk og næringsdrift.
Deres tradisjonelle tilholdssteder når det gjelder reindrifta, har vært fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør – og i Sverige fra Tärnaby i nord til Idre i sør. Arkeologiske undersøkelser har vist at sørsamene i tidligere tider holdt til i et langt større område. I Sør-Norge er det spor etter dem helt ned til Valdres, Hallingdal og Sør-Østerdalen og i Sverige ned til Dalarna og lenger østover mot Bottenviken.
Fullt hus for Brathseth bok om sørsamene (Alvdal midt i væla, 06.12.14)
Monumentalverk om sørsamene (Ola Rye, Arbeidets rett, 04.12.14)
ISBN: 978-82-450-1718-2. Fagbokforlaget, 2014. 650.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no og adlibris.com)
Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken
Doktorstipendiat ved UiT, Reni Jasinski Wright , har laget en vakker fotobok med historier fra kjøkkenbenken og syv oppskrifter på tradisjonelle matretter fra Nord-Troms. Hovedpersonene i boka er syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.
Leserne inviteres på besøk til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen og dere kjøkkener. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms.
Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.
Boka er produsert av Senter for nordlige folk og mer informasjopn om den finnes her: https://nordligefolk.no/sjosamene/mat-og-oppskrifter-2/syv-sorter/
Boklansering: Syv kvinner om «Syv sorter» (Framtid i nord, 08.11.14)
Etterspørselen har vært stor (Elin Margrethe Wersland, 20.06.23, Ságat)
Nytt opplag av boksuksess (Senter for nordlige folk)
ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2014. 71 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra post@nordligefolk.no)
Maj Lis Skaltje: Minsta lilla liv har sin joik
Minsta lilla liv har sin joik (Luondu juoiggaha, 2005) er en dokumentasjon av samenes musikktradisjoner og er nå oversatt til svensk fra nordsamisk. Den inneholder intervjuer gjort av Maj-Lis Skaltje i 1992 av samer fra Arjeplog i sør til Karesuando i nord om deres tanker, erfaringer og minner om joiken. Den eldste av fortellerne er født i 2012 og den yngste er født i 1954.
Deres fortellinger gir et bilde av hvordan joiken er bundet til menneskene og hvordan den har vokst fram i samspillet mellom mennesker, naturen og reinen. Den gir et innblikk i livsvilkårene til samene på 1900-tallet. Boken er rikt illustrert med fotografier fra fortellernes egne fotosamlinger. Svensk tekst.
Luondu juoiggaha (2005)jorgaluvvon ruotagilli. Maj-Lis Skaltje lea 1992:s jearahallan lagabui vihttalogi olbmo, Árjepluovi rájes Gárasavvonii, sin jurdagiid, vásáhusaid ja muittuid juoigama birra. Son lei Ruota Sámiid Riikkasearvvi ovddas coaggime dieduid sámiid musihkkavieruid birra.
Buohkat geat muitalit eai leat juoigit, muhto juohkehaccas lea juogalágán muitu dahje govvehus juoigama hárrái. Muitaleaddjit, boarráseamos riegádan 1912 ja nuoramus 1954, govvejit got juoigan lea catnon olbmo doaimmaide ja maiddái jáhkkui, ja dasa lassin oazzu gova jearahallon olbmuid guovllus ja eallimis sin áiggis.
ISBN: 978-82-90625-76-9.DAT, 2014. 303 s. 250.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)
Ádji- beassášbuđaldeapmi (aktivitetsboks)
Ádji- Beassášbuđaldeapmi aktivitetsboks inneholder 30 kort med tradisjonelle påskesalmer, sanger og aktiviteter som passer utmerket for påsken. Målgruppen er barnehagene og småskolen. Nordsamisk språk. Marit Alette Utsi og Seija Guttorm er redaktører. Kortene er illustrert av Liisa Helander.
Aktivitetsboksen finnes også på lule- og sørsamisk.
Ádji- Beassášbuđaldeapmi viderefører samiske påsketradisjoner fra generasjon til generasjon. Det er tradisjoner fra hele Sápmi. Vi blir kjent med eldgamle påsketradisjoner og hva påskens budskap er. Moderne påsketradisjoner i Sápmi er ulike. Samer lever i fire land, og påsketradisjoner i de ulike land har påvirket samenes påsketradisjoner. Samene har tilpasset seg dette, samt bevart sine egne tradisjoner.
Ádji- Beassášbuđaldeapmi skáhpus leat 30 koarttaža árbevirolaš beassášsálmmaiguin, -lávlagiiguin ja buđaldemiiguin, mii heive bures beassážiid ráhkkaneapmái ja buđaldit beassážiid áigge.
Skáhppu gávdno maid julev- ja máttasámegillii.
Ádji- Beassášbuđaldeapmi skáhpu fievrrida sámi beassášárbevieruid buolvvas bulvii. Leat vierut miehtá Sámi maid bokte beassat oahpásmuvvat mo beassážiid basuhedje ovdal ja mii beassážiid mearkkašupmi lea. Ođđa áigge Sámi beassášárbevierut leat máŋggaláganat. Sámit ellet njealji riikkas, ja váldoálbmogiid beassášárbevierut leat váikkuhan Sámiid árbevirrui. Sámit leat heivehan váldoálbmogiid beassášárbevieruid alcceset, muhto seammás maiddái doalahan iežaset vieruid.
ISBN: 9788273748935. Davvi girji, 2014. 60 kort. 229.-
Lulesamisk versjon: Ájidallam. ISBN: 9788273748928. 60 kort. 229.-
Sørsamisk versjon: Påaske-darjomesh. ISBN: 9788273748904. 60 kort. 229.-
Johan Turi: Samene og noaidikunsten- den første samiske boken om den åndelige arven/Sámit ja noaidevuohta – vuosttaš sámi girji vuoiŋŋalaš árbbis
Nyutgivelse av Johan Turis bok fra 1920 om samene og noaidikunsten i norsk og nordsamisk versjon og er den første boka skrevet av en same om den gamle åndelige arven. Den kom ut i København i 1920 (Lappish texts) på samisk og engelsk og har ikke tidligere blitt gitt ut her i landet.
Alene må man gjøre det om man ønsker å bli noaidi, skriver Johan Turi her. Noaidi er det samiske ordet for sjaman. Johan Turi er kjent som grunnleggeren av den moderne samiske litteraturen, men var også billedkunstner, kunsthåndverker og helbreder. Boka inneholder Turis egne illustrasjoner. Ailo Gaup har skrevet forord til boka.
Sámit ja noaidevuohta lea vuosttas girji, man sápmelas lea cállán dolos vuoinnalas árbevierustis. Dat almmustuvai Københámmanis 1920s, sámegillii ja engelasgillii, iige leat almmuhuvvon Norggas ovdal. Okto galgá dahkat, guhte háliida noaidin, cállá Johan Turi girjjis. Johan Turi lea dovddus oddaáiggi sámi girjjálasvuoda vuoddudeaddjin, muhto leai maiddái govvadáiddár, duojár ja guvhllár.
ISBN: 978-82-996968-6-9. Tre bjørner, 2014. 241 s. Heftet. 310.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no, adlibris.com og bokkilden.no)
Máret-Ánne Magga, Ristenrávdná Magga: Borramušat bohccos
I boken Borramušat bohccos er reindriftssamenes tradisjonelle levemåte med slakting av rein og matlaging beskrevet. Boken er ment som kildemateriell og som lærebok for ungdoms- og videregående skole, men den kan også brukes som håndbok i hjemme. Nordsamisk tekst.
Borramušat bohccos – girjái leat govvejuvvon boazosámiid árbevirolaš láhttenvuogit bohcco njuovvamis ja borramuša ráhkadeamis. Girji lea oaivvilduvvon gáldun ja oahppogirjin badjedássái ja ámmátskuvllaide, muhto heive bures giehtagirjin maiddái ruoktot.
ISBN: 978-95-2441-114-1. Samediggi, 2013 149.- (kan kjøpes gjennom karabok.no)