Stikkord: tradisjoner

Publisert

Máret Sárá: Luođu láhjit: Borramuš- ja dálkkasšattut

Temaboka Luođu láhjit er ment for elever i ungdomsskolen, men den passer også for 5.–7. trinn og andre som er interessert i hvordan å høste, oppbevare og bruke planter.

Gjennom praktisk arbeid skal elevene lære å bruke tradisjonelle planter både i husholdningen og også vite hvordan samene har brukt plantene som medisin. Boka har informasjon om de vanligste plantene, bærene og tresortene som kan brukes som mat og medisin. Plantenes navn er på samisk og latinsk, samt norsk, svensk og finsk.  Boka har en norsk-samisk-norsk ordliste. Boka tar for seg til sammen 46 planter med informasjon om plantefamilie og slekt. Nordsamisk tekst.

Luođu láhjit-fáddágirji lea oaivvilduvvon nuoraidceahki ohppiide, muhto dat heive maiddái 5.–7. ceahkkái.
Ulbmil lea oahpahit dovdat šattuid ja mo daid čoaggit, vurkkodit ja geavahit. Praktihkalaš bargguid bokte galget oahppit oahppat árbevirolaš šattuid geavaheamis sihke biebmodoalus ja diehtit maiddái mo sámit leat šattuid geavahan dálkkodeapmái. Girjjis leat dieđut dábáleamos liđiin, murjjiin ja muorain/miestagiin maid sáhttá geavahit biebmun ja dálkkasin. Šattuid namat leat sáme- ja láhtengiela lassin maiddái dáro-, ruoŧa-, suomagillii.  Girjjis lea dáro-sáme-dáro sátnelistu. Girjjis leat oktiibuot 46 šattu oktan šaddočearda- ja -sohkadieđuiguin.

ISBN: 9788273747792. Davvi girji, 2012. 208 s. 310.- (kan kjøpes fra bla. haugenbok.no)

Publisert

Kajsa Kuoljok: Samiska växter i Laponia = : Sáme sjatto Laponian = Sámi šattut Laponias

Böcker om och från Sápmi - Djur & Natur - Samiska växter i Laponia

Här får du bland annat veta mer om nyttjande av örter, bär, skohö och fiskesjöar i världsarvet Laponia. Skriften är på svenska, lule- och nordsamiska och är tänkt att även kunna användas som undervisningsmaterial i åldersgruppen 10-12 år. Boken innehåller fotografier men också teckningar som barn på Jokkmokks sameskola bidragit med. «Samiska växter i Laponia» har sin bakgrund i projektet «Traditionell ekologisk kunskap om markanvändning i Laponia» som Ájtte, Svenskt fjäll- och samemuseum drivit mellan åren 2008-2011.

ISBN 978-91-87636-21-9 (korr.). Jokkmokk : Ájtte, 2012. (Småskrifter från Ájtte 8). SEK 99:-. Kan köpas från Ájttes webbshop.

Publisert

Maria Kantuta Borda: Tett inntil/Lahkalaga

Katalog til vandreutstillingen Tett inntil – bæring av barn i ulike kulturer laget av Samtidsmuseet for nordlige folk i Manndalen. Maria Kantuta Borda har hatt ideen til og skrevet tekstene til katalogen og utstillingen. Kurator Irina Haugane er redaktør. Katalogen har norsk og nordsamisk tekst.

Tradisjonelle metoder for å bære barn praktiseres av kvinner i mange kulturer og spesielt blant urfolk. Utstillingen setter fokus på disse urgamle kunnskapene som fortsatt prakiseres i dag. Tett inntil dokumenterer og viser syv tradisjonelle bæremetoder og en nyere vestlig tilnærming som er inspirert av de tradisjonelle. Selve bæreteknikken, dens egenart og hvorfor den benyttes formidles i bilder og tekst.

Blant disse bæremetodene er samenes gietkka. Andre bæremetoder som vises er inuittenes amauti, kayaposfolkets ayi, papuanernes bilum, quechuas llijllah, h’mongfolkets nyias og masaienes shuka.

Samtidsmuseet for nordlige folk, 2012. 24 s. Innb. 130.- (kan kjøpes gjennom Save design)

Publisert

Sáme biebbmo vuorrasijda / Samisk mat for eldre

Árran lulesamisk senter har utgitt matheftet Sáme biebbmo vuorrasijda/Samisk mat for eldre, som er laget av Demensforeningen i Tysfjord. Heftet er resultat av et prosjekt der vi laget tradisjonell mat etter ulike årstider og basert på naturlige råvarer som er typisk for det samiske kostholdet (blodmat, gáhkko, fisk og rein osv.). Heftet er en viktig kilde til overføring av tradisjonskunnskap. Norsk og lulesamisk tekst.

Árran, 2012. 110.- (kan bestilles fra Árran – lulesamiske senter i Tysfjord)

Publisert

Muitalusat meannude

Muntlig fortellertradisjon har vært og er fortsatt sterk i den samiske kulturen. Markomeannufestivalen i Skånland har årlig arrangert Muitalusmeanu hvor folk fra de markesamiske bygdene har samlet seg for å fortelle. Hvert år har hatt spesielle hovedtemaer som blant annet fortellinger fra krigen,  skoletida, gamle dager, skøyerhistorier, huldrer og overtro. Alt mellom himmel og jord egentlig. Fortellingene har vært tatt opp på lyd og senere skrevet ned. Det er fortellinger fra disse samlingene som nå er gitt ut i bokform. Fortellingene er inndelt etter temaer. Blant fortellerne finner vi Erik Myrhaug, Magne Einejord, Ingolf Kvandahl, Agnar Kvernmo, Torstein Jørgensen, Åse Vullenieida Solli, Asbjørg Skåden og Magne domantrener Skåden. Emma Margret Skåden er redaktør for boka og Ánne Márjá Guttrom Graven har oversatt til nordsamisk de fortellingene som ble fortalt på norsk. Nordsamisk tekst.

Njálmmálaš muitalanárbevierru lea leahkán ja lea hain nanus sámi kultuvvras. Nai márkogiliin leat olbmot čoahkkanan ja muitaladdan. Soađi birra, skuovlááiggi birra, ivttábeaivvi birra, ulddad birra. Olbmot leat muitaladdan  juohke diŋgga eatnama ja dáivahasa gaskkas. Lei jur diekkár čoakkáldat man Skániid girjie háliidii reidet go sámi festivála markomeanu aktavuođas lágidišgođiimet Muitalusmeanu. Mis ledje iešguđelagan váldofáttat juohke jagi ja sirdiimet nai doalu iešguđelágan báikkiide.

ISBN: 978-82-91973-49-4. Skániid girjie, 2012. 110 s. (kan også kjøpes gjennom blant annet haugenbok.no og bokkilden.no)

Publisert

Marit Mikkelsdatter Eira Murud: Jahki Sámis – luondduolbmo birgen

Forlaget skriver: Jahki Sámis forteller hvordan samene har utnyttet naturressursene i sine områder. Boka forteller om merkedager og tegn knyttet til myter, mye om naturens og dyrenes tilstand etter årstidene, og om hva i naturen og hvordan disse ressursene er blitt utnyttet. Her kan du lese om vekster, hva man kan bruke til mat og hvilke vekster som er ment å ha medisinsk effekt. Merkedager og særlig værtegn er interessant lesning. I dag mener vi at disse ikke er til å stole, da klimaendringene har innvirkning på naturen og menneskene som er avhengig av den. De fleste opplysninger i boka er fra det nordligste Sápmi. Boka er blitt en spesiell dokumentasjon om samiske tradisjoner. Forfatteren Marit Mikkelsdatter Eira er fra Kautokeino i Finnmark. Nordsamisk tekst.

Dá lea girji mii muitala mo sámit leat birgen ja mo leat birgejumi viežžan luonddus. Girjjis leat mearkabeaivvit ja diiddat, luonddu ja luonddu elliid rievdan áigodagaid mielde, ja muitala mo luondduin sáhttá ávkkástallat biepmu ja birgejumi dáfus. Dieđut leat čállojuvvon juohke beaivái miehtá jagi. Girjjis logat šattuid birra, makkáriid sáhttá borrat ja makkár šattuid fas dálkkasin geavahit. Mearkabeivviid ja erenoamážit dálkediiddaid birra dieđut leat miellagiddevaččat. Odne mii oaivvildat diet eai šat doala deaivása nu mo ovdal, go dálkkádatrievdan váikkuha lundui, ja olbmo eallimii Sámis.  Eanaš dieđut dán girjái leat vižžon davimus Sámis. Girji lea šaddan erenoamáš sámi árbevieruid dokumentašuvdnan

Avslører samenes hemmeligheter  (NRK Nordnytt 09.02.12)

ISBN: 978-82-8263-047-4. CálliidLágádus, 2012. Innb. 259.-

Publisert

Johan Turi: Min bok om samene

Endelig har Johan Turis kjente klassiker Muitalus sámiid birra fra 1910 kommet ut på norsk, 101 år etter at den først utkom på nordsamisk og dansk.  Den er kjent som den første samiskspråklige boka skrevet av en same og  er oversatt til tysk, svensk, engelsk, fransk, finsk, ungarsk, italiensk og japansk. Boka er oversatt til norsk språkdrakt av Harald O. Lindbach.

Johan Turi var født i Kautokeino i 1854, men flyttet med familien til Sverige på 1870-tallet. Flyttingen var et resultat av grensestengningen mellom Norge og Finland, som førte til at norsk rein ikke lenger fikk bruke tidligere vinterbeiter i Finland. Grensestengningen var en av årsakene til Kautokeino-opprøret i 1852, der Johan Turis far stod på motsatt side av opprørerne. Boka har et eget kapittel om opprøret og skjebnen til de som tilbrakte mange år i fengsel.

Her skildres reindriftssamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i den frodige muntlige beretterkunsten blant samene. Den gir verdifulle innblikk i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Boka inneholder også flotte illustrasjoner av Turi selv. Muitalus samiid birra ble til gjennom et unikt samarbeidsprosjekt mellom Turi og den danske kunstneren og folkelivsforskeren Emilie Demant som var den som oppmuntret han til å skrive boka. Emilie oversatte Johans tekst til dansk.  Gruvedirektør Hjalmar Lundbohm ved LKAB finansierte utgivelsen av boka.

Min bok til samene er norsk oversettelse av den versjonen av Muitalus Sámiid birra som ble gitt ut i praktutgave av ČálliidLágádus i 2010, i forbindelse med 100-markeringen av bokens utgivelse. Forord er skrevet av Harald Gaski.

ISBN: 978-82-8263-062-7. ČálliidLágádus, 2011. 395.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)

Publisert

Sara H. Hætta: Árbedieđut, muittut ja vásáhusat

Boka inneholder fortellinger om jordbrukerens liv i Kautokeino før 2.verdenskrig og er tredelt. Første del forteller om internat-og skoleliv og hva jordbrukeren gjorde for å klare å brødfø familien sin. I andre del fortelles det om de forskjellige gjøremål i de forskjellige årstider. I tredje del får vi høre om barnas lek, påsketradisjoner, giftermål og bryllupsfeiring. Nordsamisk tekst.

Girji muitala dálusámiid eallimis Guovdageainnus ovddeš áiggi, ovdal nuppi máilmmisoađi. Girji lea golmma oasis. Vuosttas oasis muitaluvvo mo lei internáhtas ja skuvllas dan áiggi. Dálusámiid bargguid ja birgevugiid birra, ja mo nagodedje birgejumi háhkat bearrašii. Nuppi oasis čálli joatká čilget maid guđege jagiáiggi ferteje bargat. Goalmmát oasis muitaluvvo ee. mánáid stoahkamiid birra, beassašmeassuid, náitaleami ja heajastaddama birra.

ISBN: 978-82-7374-784-6. Davvi girji, 2010. 240 s. 210.-

Publisert

Johan Turi: Muitalus sámiid birra

Det samiske forlaget ČálliidLágádus feirer at det er 100 år siden Johan Turi ga ut denne boka, som er den første ikke-religiøse samiske orginalboka. Utgivelsen er en praktutgave og inneholder over tredve av Turis egne illustrasjoner. Mange av dem er ikke publisert tidligere. Boka er en samisk klassiker og den er en verdifull kilde til samisk tradisjonskunnkap og samiske verdier. Nyutgivelsen av boka kommer ut i serien Sámi academica som litteraturviter Harald Gaski er redaktør for.

Våren 2011 blir boka gitt ut i norsk oversettelse for aller første gang og det kommer også en ny engelsk oversettelse av boka. Begge utgivelsene blir i samme praktversjon som den nordsamiske.

2010:s lea čuohte jagi áigi dassá go Johan Turi girji Muitalus sámiid birra ilmmai vuosttas geardde. Girji lea sámi klassihkar, ja almmuhuvvo dál ođđasit ávvugirjin. Girji ilbmá Sámi academica-ráiddus gudnejahttin dihtii Johan Turi dehálaš saji ja mearkkašumi sámi kulturhistorjjás, ja maiddá dan dihtii go Muitalus-girji lea guovddáš ja árra sámi čilgehus sámi diliid hárrái, mii heive hui bures oktii otná álgoálbmotdutkama eavttuiguin.
Girjjis leat mielde Johan Turi sárgumat, main lea iežaset árvu lassidiehtun dasa maid čála muitala.

ISBN: 978-82-8263-019-1. ČálliidLágádus, 2010. 198 s. 395.- (kan også bestilles gjennom Akademisk kvarter, Tromsø)

Publisert

Øyemor- fødselsfortellinger fra Sápmi/Čalbmeeadni – riegadahttinmuitalusat Sámis/Eyemother – birth stories from Sápmi

Denne boka inneholder fødselsfortellinger fra tiden rundt svangerskap og fødsel.  Gjennom fortellinger møter du kvinner som har født barn i Sápmi i løpet av de siste hundre årene. Kvinnene forteller om sine gleder og sorger, og du kan lese om hjemmefødsler, navnedrømmer, dåpstradisjoner, folketro og hvordan kulturen rammer inn menneskelige relasjoner. Fortellingene gir utttrykk for holdninger, verdier og praksiser som er sentrale i kvinners verden og i samisk kultur.  Boka inneholder også en fotografiserie av Mari Karlstad som viser kvinneportretter fra Sápmi.

Boka er redigert og utgitt av SaraNord DA, en interesseorganisasjon som ble stiftet i 2005 og har som formål å støtte prosjektutvikling og formidling av fødselskultur og fødetradisjoner i nord. Øyemor er rettet mot et bredt publikum og spesielt mot de som studerer og arbeider med kvinnehistorie, kvinnehelse og jordmorfag i et kulturelt perspektiv eller i et urfolksperspektiv.

Alle tekstene er i norsk, nordsamisk og engelsk versjon.

ISBN: 978-82-303-1119-6. SaraNord DA, 2010. 347 s. 400.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)