Paul Pedersen og Laila Lanes: Industrieventyr fra virkeligheten – Furufalten – Vuosvággi i Lyngen 1946-2016

industrieventyr.jpgIndustrieventyret på Furuflaten eller Vuosvággi, som stedet heter på samisk, startet i kjølvannet av annen verdenskrig. På relativt kort tid vokste det fram et både ekspansivt og bredt industrimiljø. Dette skjedde til tross for at bygda var helt uten industrielle tradisjoner. Stedet var i tillegg beskrevet som fattig, samisk, læstadiansk og sosialistisk – egenskaper som verken da eller senere er forbundet med entreprenørskap og bedriftsbygging.

Det er mange eksempler på steder som blomstrer i korte perioder. Kun et fåtall mindre steder i Nord-Norge har imidlertid maktet å skape miljøer som har vært i stand til å omstille og videreutvikle kjerneaktiviteter og føye til nye over generasjoner. Furuflaten er et slikt sted. Furuflatens utviklingsbane gjør oss nysgjerrige. Hva har en gjort på Furuflaten som en ikke har fått til andre steder?

ISBN: 978-82-8263-297-3. ČálliidLágádus, 2018. 392 s. Innb. 395.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, og haugenbok)

Tone Elvebakk, Janne Olsby: Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset

elle ja anda hardibaElle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset er tredje bok om de samiske dukkene fra Ofoten og Sør-Tromsområdet. I denne boka feirer de samefolkets dag. På heimveien, går de en liten tur i skogen. Der møter de skogens dyr, og våger å erte nordlyset. Mon tro hva som skjer da? Tekst på nordsamisk og norsk. For aldersgruppen 3-9 år.

Tone Elvebakk og Janne Olsby arbeider til daglig ved Várdobáiki samiske senter i Evenes og bruker dukkene og de tospråklige bøkene om dem aktivt for å formidle samisk språk og kultur til barn.

Goalmmát girji Elle ja Andá, guovtti sámi dohkká birra. Girjjiid bokte beasat leat sudno fierániid mielde. Dán girjjis ávvudeaba sámeálbmotbeaivvi. Jodus siidii fitnaba meahcis. Doppe deaivvadeaba meahcceelliiguin, ja duostaba hárdit guovssaha.

ISBN: 78-82-998531-5-6. Várdobáiki, 2018. 67 s. Innb. 150.-

Elling Vatne: Som et merke i min hånd – fortellinger fra en kvensk og sjøsamisk bygd

Som et merkeElling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.

De naturgitte forutsetningene var grunnlaget, men med en hverdag hvor tro og mellomfolkelig samspill var bærende for at dagene skulle få mening, enten det nå gjaldt maten på bordet eller i åndelige spørsmål. Inn i dette bildet var humoren og fortellingene viktige ingredienser i samhandlingen.

Elling Vatne har tidligere gitt ut boka Lyngshesten – historie og kultur i nord (1995).

ISBN: 978-82-300-1731-9. Kolofon, 2017. 154 s. Innb. 290.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, tanum og adlibris)

Tradisjonell kunnskap fra samisk jordbruk i Nordre Nordland og Sør-Troms (DVD)

tradisjonell Dokumentarfilm om tradisjonell jordbruk i de markasamiske områdene i Nordre Nordland og Sør-Troms laget av Kurt Stormo og Bente Eilertsen.
Vi møter tradisjonsbærere som deler sine kunnskaper om hverdagen på det samiske småbruket for 50-70 år siden. Vi får lære hvordan de unngikk bunød og hvordan de laget og brukte verktøy og redskaper. Vi blir kjent med noen viltvoksende planter som tradisjonsbærerne brukte for å helbrede seg selv og dyrene.
Várdobáiki, 2015. 1 DVD. 20 min. 75.-

Oainnus nr. 4; Govat ja muitalusat Sámi eallin gaskal 1910-1925/ Foto og fortellinger Samisk liv 1910-1925

forside-foto-og-fortellingerFjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Heftet forteller om samisk bosetting og liv mellom 1910 og 1925. Det er også laget en utstilling til temaet produsert av Várdobáiki samiske senter, og er en del av markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917. Tekst på samisk og norsk.
Movt leai eallin márkkogilážiin 100 jagi áigi? Boares govaid bokte, ja muitalusat čadnon olbmuide dain govain, beasat vilppastit ja oaidnit eallima 100 jagi dassái, Nuorta-Nordlándda ja OarjeRomssa sámi ássiide . Čálusráidu muitala maid sámi ássama ja eallima birra gaskal 1910 ja 1925. Lassin dása reidejuvvo vuosehus govaiguin ja teavsttaiguin. Čálusráiddu ja vuosehusa lea Várdobáiki sámi guovddáš buvttadan, oassin čalmmustahttimis 100 jagi ávvudeami dan vuosttaš sámi riikačoahkkima Troandimis 1917.
ISSN 1892-2899. Várdobáikki, 2017. Heftet. 120.-

Eivind Bråstad Jensen: Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel

tromsoe_seminaristerEivind Bråstad Jensen har skrevet bok om skoleverkets og enkeltpersoners roller i fornorskningsprosessen lengst nord og nordøst i Norge mot slutten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.
Etter at misjonering og opplysningsarbeid blant samer og kvener i hovedsak hadde foregått på deres egne språk, skulle Norge fra siste halvdel av 1800-tallet satse store ressurser på skoleverket som et hovedinstrument i et etter hvert høyt prioritert fornorskningsarbeid blant samer og kvener.
Boka gir en presentasjon av liv og virke til et utvalg av de friplasselevene som etter endt utdanning ved Tromsø Seminar i perioden 1870 til 1906 begynte som lærere i Finnmark og Nord-Troms. Flere av disse markerte seg som politikere, skribenter, forretningsdrivende og kulturarbeidere. Bak skildringene ligger et ønske om å bidra til å gi et mest mulig mangeartet bilde av hvordan møtet mellom disse lærere og en flerkulturell lokalbefolkning i det nordligste Norge fortonte seg. Ikke uventet finner man paralleller til situasjoner i dagens samfunn.
ISBN: Nordkalottforl., 2015. 271 s. Heftet. 339.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no og adlibris.com)

Roald Larsen: Glødende mørketidsland – levende sagntradisjon fra Nord-Norge

glødende mørketidslandGlødende mørketidsland er bok nummer 5 i serien «Levende sagntradisjon fra Nord-Norge». Boka er delt opp geografisk, etter  innsamlede sagn fra Finnmark, Troms og Nordland.
I forordet skriver Larsen: «Sagn fengsler oss fordi det beretter om tro, funderinger og forestillinger hos mennesker i fortid og nåtid. Når vi leser sagn blir vi fylt med uro, det skjulte og det fremmedartede. Sagn beretter om krefter mennesket ikke kan kontrollere, og som det bør passe seg for. Sagnenes virkelighetsforbindelse befestes ved at hendelsene ofte oppgis å ha foregått på et navngitt sted med navngitte personer. På det viset underbygges fortellingens troverdighet. Likevel finner vi ofte samme sagn knyttet til mange forskjellige plasser.»
Tidligere bøker i serien er: Hodeløse menn og ihjelfrosne haikere (2002), Det uforklarlige Nord-Norge (2010), Det usynlige nord (2012) og Det skjulte Nord-Norge (2013).
Kvænangsforfatter ute med ny bok – for femte gang gir Roald Larsen ut bok om nordnorsk sagntradisjon (Framtid i Nord, 18.11.2014)
ISBN: 978-82-92742-21-1. Arktisk forl., 2014. 160 s. Heftet. 230 s. (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no)

Jorun Thørring: Mørketid

mørketidJorun Thørring har lansert ny kriminalroman i serien om den samiske etterforskeren Aslak Eira, kjent fra Glassdukkene som nå er blitt film.
Et lik oppdages i en gammel, nedlagt internatskole utenfor Tromsø. Skolen har vært ubebodd i over 30 år. En tidligere elev har opplysninger om saken, men blir drept før møtet med politiet. Førstebetjent Aslak Eira avdekker raskt at alvorlige overgrep skjedde ved skolen, og utfordres samtidig av minner fra egen internatskoletid. Hjemsøkt av fortidens spøkelser får Aslak Eira enda en drapssak på bordet. Noen vil hindre at sannheten avdekkes, men polarmørket skjuler ikke alle spor.
ISBN: 978-82-03-35634-6. Aschehoug, 2014. 352 s.

Kikki Aikio: Váimmočatnasat (CD)

VaimmocatnasatKikki Aikio fra Tromsø har sluppet sitt tredje album: Váimmočatnasat.  Låtene er skrevet på samisk og engelsk i en original kombinasjon av to språk og joik. Hennes tekster har mye på hjertet.  Urfolkserfaringer står sentralt i ord og uttrykk. Det er trøkk og sjel  i vokal og i det varierte musikalske uttrykket, som har et stort sjangermessig mangfold, som spenner fra visepop til punk.  Aikio har sunget i punkeband fra Tromsø og  med Harstad Progressive Rock Ensemble
iTunes: https://itunes.apple.com/no/artist/kikki-aikio/id553226019?l=nb
WiMP: https://wimp.no/wweb/album/25312335
Albumet kan også høres på Spotify.
LM413139 . Nival Records, 2013. 1 CD (47 min). 149.- (kan kjøpes gjennom cdon.no eller platekompaniet.no)

Samisk stedsnavn i Skánik/Skånland

Samisk stednavn i SkanikDebatten om bruk av samiske stedsnavn på Stuornjárga/Skånlandshalvøya har delvis vært preget av manglende kunnskap både om hva stedsnavn er og hvilken mengde samiske navn man har på Stuornjárga, i Skånland og Evenes kommuner. Samiske stedsnavn foreligger generelt lite i skrift i området. Den muntlige bruken og kunnskapen er omfattende. Norsktalende synes ikke å kjenne den flora av samiske stedsnavn man har, sannsynligvis da samiske stedsnavn brukes ved samisk tale. I tillegg har noen samiske bygdenavn kommet i bruk ved at enkeltpersoner har tatt navnene inn i norsk tale.
Asbjørg Skåden og Sigbjørn Skåden er redaktører for verket.
ISBN: 978-82-9197-352-4. Skániid girjie, 2013. 380.- (kan kjøpes bl.a gjennom haugenbok.no )