Stikkord: Tysfjord

Publisert

Harrieth Aira: Samiske kvinner og samfunnsdeltagelse – en studie av lulesamiske kvinners medborgerskap

Politisk deltakelse og politisk innflytelse for alle voksne borgere er et av de viktigste kriteriene som kjennetegner et demokrati.

Harrieth Aira har undersøkt om dette kriteriet også gjelder det lulesamiske samfunnet i Tysfjord. Hun presenterer her resultatene av sitt forskningsprosjekt om samisk kvinnehistorie fra Tysfjord, med hovedvekt på etterkrigstiden. Prosjektet har pågått fra 2016 til 2022 og har blant annet tatt opp spørsmål som lulesamiske kvinners medborger­­skap.

Lulesamiske kvinners posisjon og virke i hverdagsliv og samfunnsarbeid har tidligere vært lite beskrevet som et eget tema. Hvordan har deres deltakelse i samfunnet vært, og hvordan er dette i dag? Hva vet vi, og hva må vi vite mer om? Disse spørsmålene søker forfatteren å besvare i sin studie.

Boka viser at lulesamiske kvinners politiske innflytelsesmuligheter har vært varierende, og funnene gir ny kunnskap om ulike sider ved det samiske samfunnet i Tysfjord. I boka drøftes viktige spørsmål som likestil­ling, demokrati og innflytelse.

ISBN: 978-82-8104-539-2. Orkana, 2023. 379 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Publisert

Anne-Britt Harsem: Lena fra Tysfjord – en historie om rasisme, svik og forsoning

Anne-Britt_Harsem har skrevet en frittstående oppfølger til Den mørke hemmeligheten i Tysfjord (2019), som handlet om historien til Liv. Denne er historien fortalt fra perspektivet til Livs mor Lena.

Sommeren 2016 sto 11 personer med lulesamisk bakgrunn fram og fortalte om en omfattende overgrepskultur i Tysfjord i Nordland, og i tiden etterpå kom det frem flere og flere historier om alvorlige overgrep, vold og omsorgssvikt i den lille bygda. Av de 82 fornærmede i 151 overgrepssaker var flesteparten under 10 år da overgrepene skal ha skjedd.

Denne boka går en og to generasjoner tilbake i tid og belyser hvordan det var å være lulesame i Tysfjord, belyst av temaer som fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme. Harsem har tidligere skrevet en trilogi om overgrepssakene i Alvdal.

ISBN: 978-82-02-65891-5. Cappelen Damm, 2020. 189 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og gavpi blant andre). Finnes også som e-bok

Publisert

Erlend Elias: Erlend Elias – fra Tysfjord til Tigerstaden

Stylist Erlend Elias Bragstad er for mange kjent som realitystjerne, etter deltagelse i blant annet Farmen Kjendis. Han ble kåret til Norges mest innflytelsesrike homofile i 2015. Samtidig har han vært en synlig figur i det samiske miljøet, hvor han har tatt opp kampen mot fordommer både innad og utenfra. Bakgrunnen for det sterke engasjementet i disse sakene er Erlend Elias’ vanskelige oppvekst. Et seksuelt overgrep i ung alder utløste psykiske problemer og førte til mange turbulente perioder gjennom oppvekstår og voksenliv. I denne boken forteller han om utfordringene han har hatt, og hvordan han bevisst har valgt å ikke la det ta overhånd, men heller snu det negative til noe positivt. Boken er skrevet i samarbeid med Tone Solberg.

Tynn, men sjarmerende: Bokanmeldelse: Erlend Elias: «Fra Tysfjord til Tigerstaden» (Sindre Hovdenakk, 03.05.19, VG)

Ukebladaktig flatt, dødt og motstandsløst (Cathrine Krøger, 08.05.19, Dagbladet)

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/erlend-elias_erlend-elias/

ISBN: 9788203297700. Aschehoug, 2019.  178 s. Innb. 349.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Publisert

Anne-Britt Harsem: Den mørke hemmeligheten i Tysfjord

I 2016 sto elleve kvinner og menn i Tysfjord fram i media og fortalte om seksuelle overgrep. Politiets etterforskning avdekket 151  seksuelle overgrepssaker knyttet til en læstadiansk menighet i det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Omfanget av sakene viser et omfattende svik mot utsatte barn, der miljøet holdt tett og storsamfunnet lot være å gripe inn.

Gjennom historien til én av de elleve som stod frem, forteller denne boken historien om Tysfjord-saken. Boka vektlegger voksnes ansvar for å beskytte barn, og den særegne formen for konflikt som oppstår mellom lukkede miljøer og storsamfunnet.

Forfatter Anne-Britt Harsem har tidligere skrevet Mammas svik  og Alvdal-trilogien.

Anmeldelse: Rystende rapport fra Tysfjord (Leif Ekle, 28.02.19, NRK)

Tysfjordoffer: – Jeg var utslitt etter jeg leste boken om meg selv (Maret Biret Sara Oskal, NRK Sápmi, 25.02.19)

Tysfjordsaken: – Alle visste, ingen gjorde noe (Anne-Britt Harsem, 24.02.19, VG)

Den mørke hemmeligheten (Eirik Linaker Berglund med flere, VG, 11.06.2016)

ISBN: 9788202599058. Cappelen Damm, 2019. 223 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre) Finnes også som ebok og elydbok.

Publisert

Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn

temarapport 2018.jpgNorges nasjonale institusjon for menneskerettigheter har gitt ut denne temarapporten som redegjør for myndighetenes menneskerettslige plikt til å forebygge, avverge og etterforske vold og overgrep der den voldsutsatte er samisk.

Rapporten gir en beskrivelse av situasjonen i dag. Hva hindrer den samiske voldsutsatte å søke hjelp, og hvilke tiltak har myndighetene iverksatt?
Tilgjengelig elektronisk som pdf: Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, 2018. 46 s. Heftet. (trykt utgave kan bestilles fra info@nhri.no)

Publisert

Mikal Urheim: Muhtem sáme årrombájkke – bierggim ja barggo Oarjjevuonan 1940-1970

muhtemMikal Urheim har skrevet en bok om levemåte og arbeid etter årstidene på en samisk gård i Tysfjord i årene 1940-1970. Teksten er på lulesamisk.

Girjjetjálle Mikal Urheim le riegádam 17. moarmesmánon 1932 badjegoaden Vuodnabadán, Oarjjevuonan. Sån sja aj åhpadiddje ja bargaj ienemus ájgev Måsken dalloj gå lij ánj danna skåvllå. Manemus niellja jage lij sån stáhtas pendiáh a. Tjállet ulmutjij birra ma li viessum åvdep ájgij le degu båktet sijáv vaj vuojnnep makkára sij lidjin. Dat le degu niehko juohkka tjálle lunna gut hálijt dahkat dalusj bæjválasj sahte ulmutjijt viesso ja de vuosádallat gåktus sij li barggam vaj ietjasa ja lagámusáj hekkav li bierggim.

Dát girjje le dal daj dålusj ulmutjij birra, gudi viessun dalloj ja dalloj ja gåktu sij viessun. Ienemusát giehtoduvvá sijáj bierggima ja bargo birra. Jagen lidjin ja vilá le jábe. Sámij jábe da li gáktsa, ja juohkka jáben galggá dat ja dat bargaduvvat vaj viessoga bierggiji hekkav ja viessu dálvev. Dát girjje dal galggá giehttot majt sij galggin dan ja dan jáben. Gåvvå åvddåbielen vuoset Vuodnabat sijdav nav gåk dat lij 1960-jagij álgon.

Boka er tilgjegelig som lydfiler 8 deler på YouTube: https://www.youtube.com/channel/UC87bhlSEQfdTdFFkIrvX2VA

ISBN: 978-82-826324-5-4. ČálliidLágádus, 2017. 136 s. Innb.225.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Publisert

Kalle Urheim: Ruodjo – Sacred breath from the Tundra (CD)

ruodjoKalle Urheim  fra Tysfjord platedebuterer med det stemningsfulle albumet Ruodjo, som inneholder 9 låter, noen egenskrevne, fem salmer og en coverlåt av Bjørn Skifs. Urheims musikk er inspirert av blant annet salmene han har hørt i sin oppvekst og den lulesamiske joiken –  vuolle. Ruodjo inneholder stemningsfulle ballader med smak og jazz og rock. Tekstene er på lulesamisk.
Albumet er utgitt Alvvat Records i Tromsø og er produsert av Svein Schultz. Med seg har han musikerne Martin Lien (trommer), Kristoffer Juel  (piano og keyboard), Dag Okstad (bass) og Frank Cock (gitar).
Synger ut om håp (UiT, 16.07.16)
Kalle Urheim presenterer «Ruodjo» (Avisa Nordland)
Tilgang i Spotify: Ruodjo – Sacred breath from the Tundra 
ALVVCD002. Alvvat Records, 2016. I CD (37 min.). Kan kjøpes gjennom Stoorstålka

Publisert

Sáme biebbmo vuorrasijda / Samisk mat for eldre

Árran lulesamisk senter har utgitt matheftet Sáme biebbmo vuorrasijda/Samisk mat for eldre, som er laget av Demensforeningen i Tysfjord. Heftet er resultat av et prosjekt der vi laget tradisjonell mat etter ulike årstider og basert på naturlige råvarer som er typisk for det samiske kostholdet (blodmat, gáhkko, fisk og rein osv.). Heftet er en viktig kilde til overføring av tradisjonskunnskap. Norsk og lulesamisk tekst.

Árran, 2012. 110.- (kan bestilles fra Árran – lulesamiske senter i Tysfjord)

Publisert

Marit Myrvoll: Bare gudsordet duger: om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse

Doktoravhandling levert ved Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi høsten 2010.

Avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske  i Tysfjord i 1999. Myrvoll undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet.

Mange har sammenlignet læstadianernes rørelse med sjamanens transe i samisk religion. Myrvoll er uenig i dette synspunktet og konkluderer med at læstadianernes rørelse ikke er en videreførelse av sjamanens transe. Det finnes ikke noe bindeledd mellom disse religiøse fenomenene.

Sammendrag: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2967

Avhandlingen: http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2967/thesis.pdf?sequence=4

Samisk religion er død (NRK 08.03.11)

Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi. September 2010. XII + 263 s.

Publisert

Bårjås 2010: Kultuvrra ja luonndoárbbe/Kultur og natur

Bårjås er et lulesamisk populærvitskaplig tidsskrift som gis ut av Árran – det lulesamiske museet og kultursenteret på Drag i Tysfjord. Tidsskriftet er gitt ut siden 1999 og kommer med et nummer i året.

Årets Bårjås er viet temaet kultur og natur og  Lars Magne Andreassen er redaktør. I artiklene til Jon Petter Gintal og Viktor Solbakken fokuseres det på hvordan naturen er det materielle grunnlaget for kulturen. Som urfolk og etnisk minoritet i Norge, har samene krav pa et materielt kulturvern. Sigmund Elgaroys artikkel om samisk psykisk helsevern stiller spørsmål om Samisk nasjonalt kompetansesenter-psykisk helse (SANKS), skal arbeide utradisjonelt og inkludere kollektive problemstillinger som for eksempel fornorskningspolitikkens konsekvenser og språktap og presset mange opplever i forbindelse med reindød langs Nordlandsbanen. Han mener at psykisk helsevern tilpasset den samiske befolkningen, bør utvikles i dialog med de samiske lokalsamfunn det gjelder. Ronny Nergard og Linda van der Spa har skrevet en artikkel om samiske bygninger. Bygninger er ikke bare rammer for livet, noe vi bor i, de er kulturminner i seg selv.

 Árran, 2010. 110.-