Stikkord: USA

Publisert

Jessica Love: Julian lea ábiruvvá

Nordsamisk oversettelse av Jessica Loves’ prisbelønnede bildebok Julián Is a Mermaid (2018).

Dette er en bok som tør å mene noe, og den står opp for frihet og inkludering. Det er en historie med og om mangfold. Boka motsier forutinntatte holdninger og støtter opp om barnas åpne sinn.

Hver lørdag pleier Julian og bestemor å dra på svømming. En gang da de er på tur hjem ser Julian tre kvinner på T-banen. De har på seg så fine klær med spesielle fiskehaler. De ser ut som havfruer. Julian vil etter det også være en havfrue. Men hva kommer bestemor å si til det?

Berit Margrethe Oskal har oversatt til nordsamisk. Boka er også gitt ut på sørsamisk og lulesamisk. For førskole/småtrinn.

Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Juohke lávvordaga láveba Julian ja áhkku fitnat vuojadeame. Muhtomin go leaba ruoktot fas jođus. fuomása Julian golbma čáppa nissonolbmo t-bánas. Sis leat hui čappa biktasat badjelis ja vel nu erenoamáš beahcehat, leat dego ábiruvvát. Dan beaivvi rájes hálliida Julian maid leat ábirruvvá. Muhto maid áhkku dasa dádja?

ISBN: 978-82-93402-58-9. Gïelem nastedh, 2021. 33 s. Heftet. (Kan kjøpes gjennom Saemien sijte og  Biblioteksentralen)

Publisert

Jessica Love: Julian la merraniejdda

Lulesamisk oversettelse av Jessica Loves’ prisbelønnede bildebok Julián Is a Mermaid (2018).

Dette er en bok som tør å mene noe, og den står opp for frihet og inkludering. Det er en historie med og om mangfold. Boka motsier forutinntatte holdninger og støtter opp om barnas åpne sinn.

Hver lørdag pleier Julian og bestemor å dra på svømming. En gang da de er på tur hjem ser Julian tre kvinner på T-banen. De har på seg så fine klær med spesielle fiskehaler. De ser ut som havfruer. Julian vil etter det også være en havfrue. Men hva kommer bestemor å si til det?

Ole-Fredrik Vándar har oversatt til lulesamisk. Boka er også gitt ut på sørsamisk og nordsamisk.

Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN: 978-82-7943-7. Árran, 2021. 33 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Árran og Biblioteksentralen)

Publisert

Jessica Love: Julian lea mearoenïejte

Sørsamisk oversettelse av Jessica Loves’ prisbelønnede bildebok Julián Is a Mermaid (2018).

Dette er en bok som tør å mene noe, og den står opp for frihet og inkludering. Det er en historie med og om mangfold. Boka motsier forutinntatte holdninger og støtter opp om barnas åpne sinn.

Hver lørdag pleier Julian og bestemor å dra på svømming. En gang da de er på tur hjem ser Julian tre kvinner på T-banen. De har på seg så fine klær med spesielle fiskehaler. De ser ut som havfruer. Julian vil etter det også være en havfrue. Men hva kommer bestemor å si til det?

Risten Birje Steinfjell har oversatt til sørsamisk. Boka er også gitt ut på lulesamisk og nordsamisk.

Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Fierhten laavadahken Julian jïh aahka vuelkiejægan laavkodh. Ruevtieraajrosne gååtede Julian aajhta golme faavroes nysenæjjah mah dan tjabpies guelienbïrsjh utnin. Dan raejeste Julian sæjhta mearoenïejtine årrodh. Mohte maam aahka dïsse jeahta?

ISBN: 978-82-93402-00-0. Gïelem nastedh, 2021. 33 s. heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Saemien sijte )

Publisert

Øyvind Ravna: Fra Little Bighorn til Standing Rock – en moderne indianerhistorie

I De forente stater er det 573 unike urfolk og urfolksgrupper. Denne boka omhandler historien og samtiden til urfolkene på prærien i Midtvesten. Dette er en beretning om kamp; først med våpen mot inntrengere som ville erobre landet deres, senere en på politisk plan mot en brutal assimileringspolitikk som ville utslette urfolkets levesett.

Forfatteren har valgt å løfte fram lakotafolket fordi de fortsatt kjemper for sitt land og fordi de har en dramatisk historie velegnet til å illustrere avtalebrudd, landrøverier og overgrep som amerikanske urfolk har vært utsatt for gjennom de siste 500 år. I 2018 kjemper Lakota-folket fremdeles mot oljerørprosjektet Dakota access pipeline, og i denne boken skildres deres aktivisme for å bevare Standing Rock-reservatet.

Boken er gjennomillustrert med fotografier, kart og tegninger. Med register. Forfatter Øyvind Ravna er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, med same- og urfolksrett som spesialfelt.

ISBN: 9788281043350. Orkana, 2018. 399 s. Innb. 319.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Publisert

Ellen Marie Jensen: We stopped forgetting – stories from Sámi Americans

I perioden 1180-1940  forlot et ukjent antall samer sitt hjemland og reiste til Nord-Amerika. Det har blitt anslått at det i dag finnes minst 30.000 etterkommere etter disse samiske immigrantene og at de fleste av dem er ukjente med sin etniske bakgrunn. Fortellerne i denne bok gir rørende beretninger om sine forfedres historie og sin egne fortellinger om kulturell revitalisering. De har bevisst valgt å slutte med å glemme sin mindre kjente og fortiede samiske samiske bakgrunn ved å identifisere seg med en kulturell fødeselsrett. Deres fortellinger viser deres dypfølende engasjement for både det historiske og dagens Sápmi og urfolkverden generelt. Engelsk tekst.

Forfatteren Ellen Marie Jensen er født og oppvokst i Minnesota i USA og er etterkommer av en sjøsamisk immigrant fra Finnmark. Hun valgte å flytte tilbake til sine forfedres hjemsted i Tana hvor hun aktivt har engasjert seg i det samiske samfunnet.

During the immigration period of 1880-1940 an unknown number of Sámi people left Sápmi  for North America alongside Nordic peoples. It has been estimated that there are at least 30,000 descendants of Sámi immigrants in North America and most of them are unaware of their Indigenous ancestry. The storytellers in this book give moving accounts of the history of their ancestors and tell their own life stories of cultural revitalization. They have consciously chosen to stop forgetting their lesser known and sometimes silenced Sámi ancestry by identifying with a cultural birthright. Further, their stories demonstrate a heartfelt commitment to both historical and contemporary Sápmi and the Indigenous world in their lives.

Ellen Marie Jensen was born and raised in Minneapolis/St. Paul, Minnesota (USA). The child of a coastal Sámi immigrant from Finnmark, she has returned to live in the land of her ancestors in Tana where she is actively engaged in Sámi society.

Anmeldelse:

Å huske hvem man er (Hilde Kat. Eriksen, hildekatblogg, 10.10.12)

ISBN: 978-82-8263-057-3. ČálliidLágádus, 2012. 133 s. 200.-