Stikkord: utdanning

Publisert

Meld. St. 13 (2022-2023) – Samisk språk, kultur og samfunnsliv – Kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning

Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv.

Årets melding, Meld. St. 13 (2022–2023), har kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning som tema.

Sametingets årsmelding er særskilt vedlegg.

Ráđđehus bidjá juohke jagi ovdan boahttevuođadiđolaš stuorradiggedieđáhusa sámi giela, kultuvrra ja servodateallima birra. Fáddán dán jagi dieđáhusas, Meld. St. 13 (2022 – 2023), lea gelbbolašvuohta ja rekrutteren mánáidgárddis, vuođđooahpahusas ja alit oahpus.

Sámedikki dieđáhus lea sierra mielddusin.

Sametinget behandler stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv (Sámediggi, 31.05.23)

Stortingsmelding om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Sissel Anne Clausen, Fagforbundet, 27.03.23)

Dokumentet kan lastes ned som PDF, EPUB og Word-dokument på norsk bokmål og nordsamisk fra :

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-13-20222023/id2967904/?ch=1

Kommunal- og distriktsdepartementet, 2023. 85 s. Stortingsmeldingen kan bestilles fra https://publikasjoner.dep.no/

Publisert

Asta Mitkijá Balto: Samisk oppdragelse – Tradisjon. Fornyelese. Vitalisering

Asta Balto har gitt ut ny bok om samisk oppdragelse.

Grunnloven gjelder for alle borgere i Norge, det gjør også dens § 108, hvis formål er «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv». Boka gir noe av kunnskapsgrunnlaget som kan bidra til å virkeliggjøre Samelovens intensjoner. Arbeidet inngår i den pågående og ustoppelige dekoloniseringskampen som samer deler med urfolk verden over. Vi vitaliserer og revitaliserer våre kulturer og språk.

Boka er først og fremst ment for det pedagogiske feltet, for å styrke det samiske i utdanningssystemet, fra barnehagenivå til høyere utdanning. Men hele Sápmi trenger oppdragelse til egen samiskhet (sámáidahttin), så hensikten er også å bidra til å styrke det samiske på alle andre livsområder. Sámáidahttin er motbevegelsen til fornorskningspresset, den skal løfte det samiske slik at kommende generasjoner får være samer og også får lære å mestre det samiske i sine liv.

Også majoritetssamfunnets medlemmer, norske og andre styrende organer, institusjoner, enkeltmennesker og politikkutøvere har nytte av den grunnleggende kunnskapen om det samiske, som boka tilbyr.

Boka er også gitt ut på nordsamisk: Sámi bajásgeassin – Árbevierut. Ealáskahttit. Ođasmahttit (2023)

Samisk barneoppdragelse i endring (Tett på, NRK Radio, 14.05.2021 – Professor emerita Asta Mitkija Balto mener samisk oppdragelse har noen prinsipper som andre samfunn kan ha stor nytte av.)

ISBN: 978-82-8263-529-5. ČálliidLágádus, 2023. 173 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Asta Mitkijá Balto: Sámi bajásgeassin – Árbevierut. Ealáskahttit. Ođasmahttit

Vuođđoláhka gusto buot boargáriidda Norggas ja dan dahká maid §108, man ulbmil lea lágidit diliid nu ahte sámi álbmot Norggas sáhttá sihkkarastit ja ovddidit iežas giela, kultuvrra ja servodateallima. Dát girji ovdanbuktá sámi diehto- ja árvovuorkká, sámi perspektiivva mii dárbbašuvvo dasa ahte Sámelága ulbmila duohtandahkat.

Girjji áigumuš lea vuosttažettiin nannet sámi oahpahusa sámáidahttima mánáidgárddiin gitta alitoahpahussii. Muhto lassin lea girji viidábut ávkin olles sámi servodaga sámáidahttimii, go min álbmot dáruiduhttima geažil dárbbaša bajásgessot leahkit sápmelažžan. Sávan girji galggašii rastildit riikka-, giella- ja guovllurájáid, ja fuomášahttit ahte mis lea oktasaš ja rikkis diehtoárbi, mii lea nana ávkkálaš otnážii. Viidábut lea girjji diehtovuođđu ávkkálaš dáru ja eará majoritehtii gulli álbmogiidda, riikkaid eiseválddiide, ásahusaide ja politihkkasurggiide.

Ovddeš girjji ođasmahttin čuovvola sámi ja eamiálbmogiid joatkevaš ja bissetmeahttun lihkadusa giela ja kultuvrra vitaliseremis ja revitaliseremis.

Lea maiddái almmuhuvvon dárogillii: Samisk oppdragelse – Tradisjon. Fornyelse. Vitalisering. (2023)

ISBN: 978-82-8263-528-8. Čálliidlágádus, 2023. 175 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Publisert

Ávdnet – samiske tema i skole og utdanning

Det er behov for mer kunnskap om hvordan vi i lærerutdanningene og skolen kan jobbe faglig og didaktisk med samiske temaer. Samisk historie, kultur og samfunn har en vesentlig plass i både Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanningene og i LK20. Men hvordan kan samiske emner inkluderes i fagdidaktiske praksiser i et bredt spekter av skolefag og lærerutdanningsfag?

Ávdnet er den første boka som systematisk og forskningsbasert tar for seg emner knyttet til vårt historiske mangfold, og utforsker didaktiske praksiser med utgangspunkt i møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Dette mangfoldet har satt sine tydelige spor i samfunnet, og erfaringene som er skapt i møtene mellom de ulike kulturene gir et vesentlig bidrag til forståelsen av samfunn, skole og lærerutdanning i Norge i dag.

Målgruppa for boka er lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i hele landet. Boka er også relevant for andre med allmenn interesse for samisk samfunn, historie og kultur og urfolks rolle innenfor skole og utdanning.

Gøril Figenschou, Silje Solheim Karlsen og Helge Christian Pedersen er redaktører.

Boka «Ávdnet» skal lære barn i hele Norge om samer (Maien Gaup Sandberg, NRK Sápmi, 11.01.23)

ISBN: 978-82-15-05804-7. Universitetsforlaget, 2023. 326 s. Heftet. 469.- (kan kjøpes gjennom Adlibris, Haugenbok og Biblioteksentralen blant andre)

Publisert

Otso Kortekangas: Language, Citizenship, and Sámi Education in the Nordic North, 1900-1940

Otso Kortekangas presenterer samene som en aktiv, transnasjonal befolkning i det tidlige tjuende århundres Nord-Europa, og undersøker hvordan utdanningspolitikken påvirket samene bosatt i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland. I denne detaljerte studien utforsker Kortekangas hva argumentene var for mangelen på samisk språk i skolen, hvordan samiske lærere har fremmet bruken av morsmålet sitt i skolesystemene, og hvordan samenes historie er sammenlignet med andre urbefolkninger og minoritetsbefolkninger globalt.

Engelsk tekst.

In the making of the modern Nordic states in the first half of the twentieth century, elementary education was paramount in creating a notion of citizenship that was universal and equal for all citizens. Yet these elementary education policies ignored, in most cases, the language, culture, wishes, and needs of minorities such as the indigenous Sámi.

Presenting the Sámi as an active, transnational population in early twentieth-century northern Europe, Otso Kortekangas examines how educational policies affected the Sámi people residing in the northern parts of Norway, Sweden, and Finland. In this detailed study, Kortekangas explores what the arguments were for the lack of Sámi language in schools, how Sámi teachers have promoted the use of their mother tongue within the school systems, and how the history of the Sámi compares to other indigenous and minority populations globally.

Timely in its focus on educational policies in multiethnic societies, and ambitious in its scope, the book provides essential information for educators, policy-makers, and academics, as well as anyone interested in the history of education, and the relationship between large-scale government policies and indigenous peoples.

ISBN:9780228005698. McGill-Queen’s University Press, 2021. 149 s. Heftet. 265.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Publisert

Indigenising Education and Citizenship – Perspectives on Policies and Practices From Sápmi and Beyond

Denne boken handler om urfolksutdanning og statsborgerskap. Fokuset er på  politikken for urfolksutdanning som skal settes ut i livet. Det legges  vekt på de prosessuelle aspektene ved både utdanning og medborgerskap.

Boka undersøker de konseptuelle, politiske og pedagogiske spørsmålene knyttet til urfolks statsborgerskap og utdanning i fire forskjellige kontekster, nemlig Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand og Namibia.

Engelsk tekst. Torjer A. Olsen og Hilde Sollid ved UiT er redaktører. Blant bidragsyterne er Pigga Keskitalo, Else Grethe Broderstad, Kristin Evju, Åse Mette Johansen og Elin Furu Markussen.

Boka er åpent tilgjengelig i Idunn.

This book is about Indigenous education and citizenship. Our center of attention is the politics of Indigenous education to be put into practice. We emphasise the processual aspects of both education and citizenship. We investigate how having both Indigenous and non-Indigenous citizens in nation state education systems is reflected in policy, pedagogy, and practice, and how to consider the implications for future forms of education and citizenship.

The book contributes to knowledge about Indigenous education as a field of research, policy, and practice around the world. To reach this goal, we examine the conceptual, political, and pedagogical issues relating to Indigenous citizenship and education in four different contexts, namely Sápmi, Australia, Aotearoa New Zealand, and Namibia.

Together, the contributors of the book come from different research disciplines, from Indigenous studies, education, and social anthropology to sociolinguistics, political science, and philosophy. The chapters highlight continua and diversity rather than dichotomies and unity. We look for how local practices relate to national and
international demands and perspectives, and for different ways of performing citizenship. Together, we seek the connections between the local, the national and the international, and between educational policy and practice.

ISBN:9788215053424. Universitetsforlaget, 2022. 339 s. Heftet. 499.- (Boka kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Publisert

Sámi logut muitalit 11 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2018/Samiske tall forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018 (raporta/rapport 2-2018)

Hva er status på gjennomføring av høyere utdanning i samisk? Hvordan er levekårene for samer i primærnæringene – og hva kan og bør befolkningen leve av i samiske områder? Er tilgangen på samisk innhold i mediene god nok? Dette er noen av spørsmålene Samiske tall forteller 11 gir svar på.

Artiklene er skrevet av Marcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein, Sigbjørn Svalestuen, Per Tovmo, Snefrid Møllersen, Kevin Johansen og Monica Mecsei.

Denne årlige rapporten inneholder artikler som omhandler flere aktuelle temaer som er relevante for samfunnsutviklingen i Sápmi, og er relevant for alle som er involvert i samisk forskning og har nytte av oppdateringer om det siste som skjer innen forskning på dette området.

Sammendrag: http://samilogutmuitalit.no/nb/2018/samiske-tall-forteller-11

Rapporten er tilgjengelig som pdf: Samiske talle forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018

ISBN: 978-82-7367-021-2. Sámi allaskuvla, 2018

Publisert

Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015

sami logut muitalit 8Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk med tekst på nordsamisk og norsk. Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Hovedtemaet for årets rapport er bruk av samisk språk i opplæringen. Utdanning og forsking er tema for de fleste artiklene i denne utgaven av Sámi logut muitalit – samiske tall forteller.
Torkel Rasmussen tar for seg utviklingen av elevtallet for samisk første- og andrespråk i grunnskolen.
Tom Granseth drøfter gjennomstrømmingen av elever i den videregående opplæringa i samiske områder.
Kevin Johansen ser på bruken av fjernundervisning i samiskopplæringa gjennom de siste ti år.
Lene Antonsen skriver om voksenopplæringa i samisk som blir gjort av språksentrene i kommunene.
Kari Morthensen gjør rede for planer, løsninger og resultat fra 40 år med satsing på samisk forskning i forskningsrådene.
Tore Johnsen har skrevet om kvantitative endringer i bruken av samisk språk i Den norske kirke og drøfter, på grunnlag av statistikk, kirka sin plass blant folk i forvaltningsområdet for samisk språk sammenlignet med andre område i Norge.
Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen legger frem og drøfter tall som viser endringer i tannlegedekningen i Finnmark og endringer i tannhelse i de delene av fylket der en stor del av befolkninger er samer.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen, Paul Inge Severeide og Jon Todal (leder)
Elektronisk tilgang: Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
I media:
Samiske tall forteller 8: Avdekket lovbrudd i samiskopplæringen i Nordland og Oslo/Akershus (Åse Pulk, 15.10.15, NRK Sápmi)
Sámi allaskuvla, 2015. 172 + 171 s.

Publisert

Samiske tall forteller 2: Kommentert samisk statistikk 2009

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sammen med Sametinget i Norge tatt initiativ til å gi ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk. Rapporten skal kunne brukes i forbindelse med konsultasjonene mellom regjeringen og Sametinget og gir en oversikt over og analyserer aktuelle utviklingstrekk i det samiske samfunnet. Rapporten er på norsk og nordsamisk.

Finnes elektronisk på: http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/dok/rapporter_planer/rapporter/2009/samiske-tall-forteller-ii.html?id=581511

ISBN: 978-82-7367-023-6. Sámi allaskuvla,  2009.148 s. (norsk versjon)127 s. (nordsamisk versjon).