Margareth Anker: Steažžaleaddji Sámmol

Nordsamisk oversettelse av Margareth Ankers Sølve Fiskesprett (2019).

Sámmol og mamma bor på ei øy i bestefarens eldgamle hytte. Han er født med en ulyd i hjertet, noe som i en årrekke har vært en bremsekloss for hvor aktiv han er på skolen. Der er han vant til å være den som blir valgt sist i alt. Pappa er død, og Sámmol lengter etter ham hver dag. Han ønsker at han hadde en reservepappa, men det kan han ikke si til noen. Naturen er den morsomste lekeplassen som finnes, og det er i naturen han finner trøst. Der kan han være aktiv når ingen ser han, men en dag skjer det noe fryktelig, og han må på sykehuset.

For aldersgruppen 6-9 år. Illustrasjoner av Asbjørn Tønnesen. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti.

Sámmol ja eadni orruba sullos ádjá don dolos barttas, ja muorat dego suddjejit sudno. Áhcci lea jápmán, ja Sámmol áibbasa su juohke beavvi. Dattetge Sámmol sávasii alcces skeankaáhci, muhto dan ii sáhte muitalit geasage. Sámmol sollejuvvo luonddus, somámus stoahkanbáiki mii gávdnos. Doppe sáhttá lihkadit go ii oktage oainne su, muhto ovtta beaivvi dáhpáhuvvá juoga surgat, ja Sámmol ferte buohccivissui.

ISBN: 978-82-329-0389-4. Davvi girji, 2020. 52 s. Innb. 199.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Stina Inga: Dego Stálu lávžegihput – som björkarnas häxkvastar

Stina Inga har gitt ut sin fjerde diktsamling. I denne minnes hun sin egen barndom og sin far.  Diktene er både på nordsamisk og svensk. Forfatteren har selv gjendiktet til svensk og laget illustrasjonene i boka.

Diktsamlingen har vært hennes måte å beskrive sine følelser tilknyttet farens kreftdiagnose og død ett halvt år senere.

Hun er født og oppvokst i en tradisjonell reindriftsfamilie i Rautas, en by utenfor Kiruna. De hører til samebyen Laevas med sommerbeiteland ved norskegrensen, rundt kebnekaisemassivet og med vinterbeiteland sørøst for Kiruna.

Sörjer sin bortgångna far med ny diktbok (Lars-Ola Marakatt, 03.05.21, Samefolket)

Diktačoakkáldat davvisámegilli ja seamme girjjis čálli jorgaleapmi ruoŧagillii .

ISBN: 978-82-90625-99-8. DAT, 2020. 100 s. 130.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og  Gavpi)

Eli Annie Juliussen Lorås: Dorskevuona mánát/Barna i Torskefjorden

Hendrik bor i en gamme ved Torskefjorden. Der bor han sammen med lillesøster, mor og far, bestemor, en onkel og ei tante. Det er bare de som holder til der. Det går ikke vei dit, så de må bruke båt. Hendrik kan ro, og han seiler sammen med pappa når de skal se til laksegarna.

Han har en god venn, Mattis, som hver vår kommer sammen med sidaen og reinflokken ned til fjorden. Denne sommeren skjer det uventete ting. Det er noen som flytter til fjorden, og Hendrik opplever noe underlig. Vi får et innblikk i sjøsamers liv i mellomkrigstida.

Familiens hverdagsliv formidles nesten som en dagbok, fra hendelse til hendelse, sett fra guttens synsvinkel. Familien lever av fiske, fangst og husdyrhold. Samholdet mellom sjøsamer og reindriftssamer er viktig. De bor i gamme, men nå bygger far et hus til dem.

Lorås har hentet inspirasjon fra egen oppvekst til denne boka, som er første av en planlagt serie på 3 bøker.

Tekst på nordsamisk og norsk. Forfatteren bor i Alta og har tidligere gitt ut Hurra-Liissá/Brumme-Line (2019). Sissel Horndal har illustrert boka.

Mun lean Henrik (Alice Balto, Ávvir, 03.12.20)

ISBN: 978-82-7601-248-4. Iđut, 2020. 106 s. Innb. 280.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Carl-Johan Forssén Ehrlin: Tráktoraš mii nu hálidii nohkkat

Nordsamisk oversettelse av Traktorn som så gärna ville somna (2017). Den tredje boken i serien «sövande godnattsagor».  Bøkene er tenkt som hjelp til voksne for å få barn til å sovne.  De to første bøkene Kaninen som så gärna ville somna (2011) og Elefanten som så gärna ville somna (2016) er også oversatt til nordsamisk.

Traktor Alex tar med barnet på en avslappende og koselig kjøretur på landet hvor de møter vennene  Den gjespende gulrot, Lettsovende Leon og de sovende eplene. Eventyret har et sævndyssende formål der både språk og utforming oppmuntrer til avslapning, stillhet og god søvn.

For aldersgruppen 3-6 år. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti.

Tráktor Alex vuolgá vuojašit muossedis ja hávskes mátkái gos dat deaivá ustibiid, geat veahkehit muossánit ja nohkkat njálgát.

Lea goalmmát girji nohkkadahtti girjeráiddus. Vuosttaš girji ráiddus lea Kaniinnaš mii nu háliidii nohkkat (2019), ja nuppi girjji namma ges lea Elefánttas mii nu háliidii nohkkat (2019).

Váhnemat leat álelassii geahččaladdan vaikko maid vugiid nohkkadit máná. Ruoŧa čálli Carl-Johan Forssén Ehrlin lea čállán ultimáta nohkkadanmuitalus ráiddu mii gal nohkkada máná. Teavsttas leat psykologalaš teknihkat mat galget veahkehit máná ribahit nohkkat jođáneappot ja oađđit buorebut ihkku, nugo logadettiin deattuhit sániid ja cealkagiidd, gávastallat ja dadjat máná nama.

ISBN: 978-82-329-0226-2. Davvi girji, 2020. 32 s. Innb. 249.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Ann-Helén Laestadius: Vinterkväll

Ann-Helén Laestadius har gitt ut sin andre bildebok i samarbeid med illustratøren Jessika Berglund. Som Pimplefiske (2018) er også denne et natureventyr fra nord i Sverige.

Sara og mamma har vært på besøk hos mormor. Nå er de på tur hjem. Det er kollmørkt , veldig kaldt og litt skummelt. Fra munnen kommer det røyk og skoene knirker i snøen. Når de har sparket en stund gjennom skogen stopper plutselig mamma. Se! sier hun. Oppe på himmelen, høgt oppe i rommet, har det plutselig dukket opp alle mulige lysende farger!

For aldergruppe 3-6 år. Svensk tekst.

ISBN: 978-91-7813-168-6. Lilla Piratförlaget, 2020. 32 s. Innb. 114.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)

Arne Svingen: Čealádettiin

Nordsamisk oversettelse av Arne Svingens Midt i svevet (2018).

Didrik våkner av at han hører noen som krangler i stua. Han står opp. Gulvet er kaldt, og pysjbuksa for kort. Havskillpadder er den første tanken som streifer ham. Folk flest tror at havskillpadder også kan trekke hode inn i skallet når de blir redde, men det kan de ikke. Havskilpaddene må, i motsetning til andre skilpadder, møte alle farer med hodet ute og øynene åpne. Stemmene nede har fått en helt ny klang. Det er smertefulle skrik. På vei ned, henter han farens revolver, og beveger seg forsiktig ned trappa.

Dette er en fortelling om å handle i det kritiske øyeblikket, og om å måtte leve med det etterpå. Det er en historie om sorg og hva det gjør med en familie, om å stå alene, men også om betydningen av venner, familie og veien fra noe som er ensomt til noe som kan deles.

Roman for mellom-/ungdomstrinnet. Oversatt til nordsamisk av Elle Márjá Vars.

Didrik moriha go gullá huikasa. Son lihkká, mahkalussá. Jurddasa áhpegalbarihciid birra. Son dovdá man galbamsat láhttefiellut leat. Muhtun huiká headis vuollin. Didrik viezzá áhci revolvera, ja njiedjagoahtá tráhppacehkiid mielde stohpui. Ealádettiin lea girji mo heahtedilis láhttet, ja mo dainna manit áiggis eallit. Lea muitalus mo okto eallit, muhto maiddái man dehálas skihpárat, bearas ja máilmmi áhpegalbarihcit leat.

ISBN: 978-82-329-0168-5. Davvi girji, 2020. 176 s. Innb. 299.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Sollaug Sárgon: Morihit giđđii

Sollaug Sárgon har gitt ut sin fjerde diktsamling på nordsamisk. I Morihit giđđii (som betyr å våkne opp til våren), viser Sárgon gjennom diktene hvordan vi mennesker karakteriserer hverandre, hvordan vi med hovmod tråkker på andre.

Vi fornemmer forfatterens nærhet til naturen, hennes lengsel til barndommens sommerboplass. Hun skildrer kysten, sidaens sommerområde. Gjennom ordene aner vi en ubalanse mellom den store og den lille, mellom den overlegne og den som blir oversett. Pengemakten bringer gruver og vindmøller inn i vår natur, en natur som i deres øyne er unyttig og død.

ISBN: 978-82-7601-263-7. Iđut, 2020. 38 s. Innb. 180.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Astrid Lindgren: Mun maid áiggun skuvlii

Nordsamisk oversettelse av Astrid Lindgrens Jag vill också gå i skolan (1951).

Femårige Lena vil også gjerne til skolen. Hun prøver å late som om hun har en lærer. Men det hadde vært enda lettere å late som hvis hun bare visste akkurat hvordan det er på skolen. Og tenk, en morgen sier storebror Petter til henne: Skynd deg og kle på deg, så skal du få bli med og se hvordan det er på skolen!

Illustrasjoner av Ilon Wikland. Oversatt til nordsamisk av Laila Stien og Mikkel A. Gaup.

ISBN: 978-82-7601-262-0. Iđut, 2020. 32 s. Innb. 199.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Elle Márjá Vars: Kátjá

Nyutgivelse av den moderne samiske klassikeren Kátjá (1986) av Elle Márjá Vars. Den var den første samiskspråklige ungdomsromanen og fikk mye oppmerksomhet da den ble gitt ut.

Romanen følger en samisk jente gjennom oppvekst hos en samisk bondefamilie i indre Finnmark, videre gjennom år som internatskolebarn og videre over i voksenlivet i det norske storsamfunnet. Brytningen mellom det tradisjonelle samiske samfunnet og det moderne samfunnet skildres. Den er også en kjærlighetsroman som skildrer indre splid og strid i det samiske samfunnet.

Nordsamisk tekst.

Kátjá nuoraidromána lea odda áiggi sámi girjjálasvuoda klassihkkár. Romána oaccui erenoamás stuorra berostumi go ilmmai cakcat 1986:s. Eai lean vel sámi girjecállit arvan cálligoahtit oddasat áiggis. Elle Márjá Vars sattai Kátjáin njunus cállin. Odda áiggit riegádedje sámi girjjálasvuhtii. Boka er skrevet på samisk.

ISBN: 978-82-8263-351-2. ČálliidLágádus, 2020. 232 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Kathrine Nedrejord: Lappjævel!

Kathrine Nedrejord har gitt ut ny roman for barn og ungdom. I denne er det en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som formidles.

Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk.
Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører. For aldersgruppen 9-13 år.

Romanen er blant de nominerte til Kulturdepartementes priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2020

Romanen var blant de nominerte til Havmannprisen 2021.

Romanen er blant de nominerte til Bokslukerprisen 21/22

Internatbarn ble traumatisert fra å bruke morsmålet sitt (June Helén Bjørnback, 05.11.20, Ságat)

Nedrejord med rå ungdomsroman: – vi må snakke om det (Veronica Karlsen, RingeriksAvisa, 25.11.20)

Romanen er også tilgjengelig som e-bok: Lappjævel! og som lydbok: Lappjævel! 

ISBN: 978-82-03-26802. Aschehoug, 2020. 198 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre).

Ebok: ISBN: 9788203268014. Aschehoug, 2020. 198 s. 209.-

Lydbok: ISBN: 9788203376894. Aschehoug, 2021. (lest inn av Stig Frode Henriksen)