Lydbokutgave av Magne Einejords roman Áiggit iežahuvvet (2007). Den skildrer et markesamisk miljø i en sterk brytningstid der fornorsking var den rette vei til et akseptert liv. Romanens jeg-person er ungdom i de første tiår etter krigen. Gjennom ham, fra ungdom til voksen alder, møter vi fornorsking slik den artet seg i markebygdene. Vi møter mange varianter av veien til fornorsking, og veien mot fornorsking. Einejord beskriver et miljø mange vil nikke gjenkjennende til. Skolene, kommuneadministrasjonen, offentlige kontor, politikere, utredere, hele maktapparatet står på den ene sida, ser kun den norske delen av befolkninga og det norske systemet som viktig. Romanen er lest inn av Inga Marja Steinfjell. Nordsamisk. Vedlagt finnes en ordliste for ord som er spesielt fra det markesamiske området.
Čoarddá Mágne govve románas márkosámi biras garra áiggis gonne dáruidduhttin lei rievttes bálggis rievttes eallimii. Girjji «mon» lea gaskkajáhkahas sámi nuorra vuosttaš logi jagi maŋŋel nubbe mailmmesoađi, ja lea čuovvu ja geahčči dasa mii dáhpáhuvvá dáruidduhttimis su Márkku gillis. Beassat čuovvut máŋggaid bálgáid dáruidduhttiimii, ja máŋggaid bálgáid dáruidduhttiima vuoste.
Čoarddá Mágne vuoset birrasa mii mángasat sáhttet dovdat. Skovllát, hálddahus, kántuvrrat, áššemeannodeamit, poletihkat, oppalaš servvodat ii veaháš gen vuhtii váldde sámi višu, sámi árvvuid ja ávvira.
ISBN: 9788291973623. Skániid girjie, 2016. CD. 380.- (kan kjøpes gjennom bokkilden.no og haugenbok.no)
Harriet Nordlund: Årddå
Harriet Nordlund har skrevet en fantasifull og dramatisk fortelling om oppvekst og det daglige livet til en samisk småbrukerfamilie i det lulesamiske området i Norrbotten på 50-tallet. Barndomsskildringen er basert på forfatterens egne erfaringer og er en kjærlighetserklæring til den samiske levemåten og til samenes selvfølgelige nærhet til dyrelivet og naturen.
Ved fortellingens begynnelse er Ibbá fem år og bor med sin familie nær tregrensen, årddå, på et lite sted i Norrbotten. Her finnes ingen andre barn så hun får finne sine lekekamerater blant de voksne og dyrene og i hennes egen fantasiverden.
Ibbás storesøster går på internatskole. Da Ibbá blir syv må også hun begynne på skolen, bo på internat og lære seg hva det innebærer å være same i det svenske storsamfunnet.
Boka er illustrert av Kerstin Hjertén. For barn i alderen 6-9 år. Svensk tekst. Årddå er oversatt til lulesamisk av Karin Tuolja.
ISBN: 978-82-90625-81-3. DAT, 2016. 152 s.Innb. 195.- (kan kjøpes bl.a. gjennom bokkilden.no og Biblioteksentralen)
Harriet Nordlund: Årddå – vid trädgrensen
Harriet Nordlund har skrevet en fantasifull og dramatisk fortelling om oppvekst og det daglige livet til en samisk småbrukerfamilie i det lulesamiske området i Norrbotten på 50-tallet. Barndomsskildringen er basert på forfatterens egne erfaringer og er en kjærlighetserklæring til den samiske levemåten og til samenes selvfølgelige nærhet til dyrelivet og naturen.
Ved fortellingens begynnelse er Ibbá fem år og bor med sin familie nær tregrensen, årddå, på et lite sted i Norrbotten. Her finnes ingen andre barn så hun får finne sine lekekamerater blant de voksne og dyrene og i hennes egen fantasiverden. Ibbás storesøster går på internatskole. Da Ibbá blir syv må også hun begynne på skolen, bo på internat og lære seg hva det innebærer å være same i det svenske storsamfunnet.
Boka er illustrert av Kerstin Hjertén. For barn i alderen 6-9 år. Svensk tekst. Årddå er også oversatt til lulesamisk.
ISBN: 978-82-90625-82-0. DAT, 2016. 152 s.Innb. 195.- (kan kjøpes bl.a. gjennom bokkilden.no og Biblioteksentralen)
Stina Inga: Jámán oanehis bottu/Jag dör en kort stund
Boka er et langdikt der en kvinne skildrer sitt livs store kjærlighet som etter en stund forvandles til bitter besvikelse, panisk redsel og dødslengsel. Til slutt vokser sinnet og hatet fram, noe som fører til helbredelse og ny livsglede. Nordsamisk og svensk tekst. Boka har illustrasjoner laget av Stina Inga selv.
Stina Inga er fra Kiruna og debuterte med diktsamlingen Ferten eallima joksat i 1995.
Girji lea muitalus diktahámis gos nissonolmmos cállá iezas stuorra ráhkisvuodas mii rievdá bahca beahttasupmin, garra ballun ja jápmin jurdagiidda. Loahpas suhttu ja vassi jorrá nanusmuvvamii ja odda eallinmoktan.
«Saker och ting gör ont! Jag vill visa att det finns ett liv efter smärtan också (22.03.16, samer.se)
ISBN: 978-82-90625-83-7. DAT, 2016. 80 s. Innb. 110.- (kan kjøpes via bl.a. bokkilden.no, haugenbok.no)
Ante Aikio, Laura Arola: Ristáhči skeaŋka
Samuel bor i byen og gudfar Per fra Sápmi kommer for å besøke ham. Han er den morsomste voksne som Samuel kjenner, for gudfar har alltid tid til å leke med ham. Per har en stor gave med seg. I pakken er det en fin og myk ugle som ser så ekte ut. Den er hvit og den har store runde øyne. Når man trykker på uglas mage lager den lyder. Samuel undersøker ugla nøye. Den er veldig fin. Men hvorfor sa gudfar Per at ugla er magisk?
Eventyr for barn i alderen 3-6 år. Illustrasjoner av Katja Tapiola.
Sámmol orru gávpogis ja su ristáhčči Piera lea boahtimin Sámis su galledit.Piera lea buot somámus ollesolmmoš gean Sámmol dovdá, dasgo son viššá álo duhkoraddat. Ristáhčis lea stuorra báhkka Sámmolii. Báhka siste lea fiinna litna skuolfi, mii lea áibbas dego albma. Dat lea jievjjas ja das leat stuorra jorba čalmmit. Go skuolffi čoavjji deaddila, dat bossu ja bumppista.Sámmol dutká skuolffi dárkilit. Dat gal lea hui čáppa. Muhto maninson Piera logai, ahte skeaŋka lea hui imašlaš? Máidnasat mánáide.
ISBN: 9788273749994. Davvi girji, 2015. 32 s. Innb. 185.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no og Biblioteksentralen)
Beate Heide: Cuvkejuvvon váibmu – govvagirji mánáide ja rávisolbmuide/Det knuste hjertet – en billedbok for barn og voksne
Beate Heide fra Andøya debuterte i 2015 med boka Liten Ida og Nordlyset, en tospråklig bok på nordsamisk og norsk om fem år gamle Ida som får leukemi og dør.
Denne gangen er det handler det om Lisa havner i fosterhjem fordi foreldrene hennes ikke greier å gi henne nok omsorg. For barn i aldersgruppen 6-9 år og voksne som har interesse for temaet. Forfatteren anbefaler denne for alle som er fosterforeldre.
Boka viser hvordan traumebevisst omsorg kan skape en ny start for barn som har hatt en tøff start på livet. Dette er en familiebok som egner seg godt til høytlesing og kan med fordel også brukes for adoptivbarn. I skole og barnehage kan den brukes som utgangspunkt til samtale om at familier er ulike. Boka kan også være en støtte til samtaler om hvordan man kan vise omsorg for hverandre.
Heide arbeider til daglig som spesial pedagog og klinisk pedagog. Tekst på nordsamisk og norsk. Boka er illustrert av Evy Martinsen og oversatt til nordsamisk av Sigbjørn Skåden.
Cuvkejuvvon váibmu -girji ea Lisa birra guhte fárre sadjásassiidii dan dihte go vánhemat eaba nagot váldit vára sus. Girji vuoseha goktes traumadidolas fuolla sáhttá reidet odda álggu mánáide geain lea leahkán váttis álgu eallimis. Lea veahkagirji man hiehpá buoragit lohkat jitnosit, ja midjas nai lea stuorra ávkin adoptiivamánáide. Skuvllain ja mánáidgárddiin sáhttá leat vuolggasadji ságastallat dan birra ahte veagat leat mánggaláganat. Girji sáhttá nai leat ávkin go ságastallá mánáiguin goktes nubbái galgá fuollat.
Ei bok alle fosterforeldre bør lese (Espen Mowinckel Petterson, 02.04.16, Vol.no)
Om å skrive om vanskelige temaer for å åpne om samtaler (Beate Heide, 20.02.17, Tekstualitet)
ISBN: 9788291973616. Skániid girjie, 2016. 95 s. Innb. 210.- (kan bl.a. kjøpes gjennom bokkilden.no og Biblioteksentralen)
Maren Uthaug: Nu dal lei
Nordsamisk oversettelse av Maren Uthaugs debutroman Og sådan blev det (2013).
Handlingen i romanen foregår både i Sápmi og i Danmark.
Når Ristens far Knut forlater sin samiske kone tar han henne med seg når han flytter fra Finnmark til Danmark. Her vokser hun opp. Barndommens minner fra Sápmi, spesielt hennes bestemors råd og de samiske fortellingene, følger henne gjennom oppveksten og farger hennes hverdag. I Danmark kan hun ikke lengre være Risten. Hun må hete Kirsten for å bli ordentlig dansk. Først som voksen reiser hun tilbake til Sápmi for å besøke moren.
Romanen ble gitt ut på norsk i 2014: Sånn ble det.
Maren Uthaug har selv røtter i Sápmi, men har vokst opp i Danmark hvor hun har gjort stor suksess med sine satiriske og humoristiske tegninger.
Čálli lea ráhkadan muitalusa man dáhpáhusat leat sihke Sámis ja Danmárkkus. Risten áhčči Knut váldá nieiddas mielde go fárre Dánmarkui. Doppe son šaddá bajás áhčis luhtte. Mánnávuođa muittut, erenoamážit áhku rávvagat ja sámi muitalusat, leat su čuvvon bajásšattadettiin ja ivdnen su árgabeaivvi. Muhto ođđa báikkis ii sáhtán lean Risten, muhto Kirsten. Ii dattege šaddan gal «albma” dánskalažžan. Ollesolmmožin vuolgá de eatnis galledit.Romána eahpitkeahttá buktá ođđa fuomášumiid sápmelaččaid identitehta «digaštallamii”.
ISBN: 978-82-8263-187-7. ČálliidLágádus, 2016. 268 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no, adlibris.com og Biblioteksentralen)/E-bok. ISBN: 9788282633567. ČálliidLágádus, 2020. 199.- (kan kjøpes via e-bok.no)
Sissel Horndal: Silpeaske
Sørsamisk oversettelse av Sissel Horndals billedbok Sølvmånen som henter inspirasjon fra den samiske eventyrverdenen.Den handler om en ung jente blir overfalt av Stallo mens hun gjeter rein i fjellet. Stallo røver med seg både jenta og reinflokken og fører henne til gammen sin. Her får hun valget mellom å bli kone til en av sønnene hans, eller bli spist. Men det fins håp. Det er mye styrke i listighet og mot. Eventyret har eldre barn og ungdom som målgruppe og er også oversatt til nordsamisk og lulesamisk.
Silpeaske lea guvviegærja saemien heamture-eatnemistie noeride jïh stuerebe maanide. Staaloe noere nïejtem hemhkehte mearan bovhtside røøjnesjeminie. Staaloe nïejtem jïh bovhtside røøvi jïjtjes gåatan. Daesnie nïejte åadtjoe veeljedh medtie sïjhth såemies staaloebaernien gåmmine jallh beabpojne sjïdtedh. Bene håhkoe gååvnese. Faamosne lea jïjnje væjsastalleme-voete jïh haaljoeh.
ISBN: 978-82-8263-162-4. ČálliidLágádus, 2016. 42 s. Innb. 225.- (kan kjøpes bl.a. gjennom adlibris.com og Biblioteksentralen)
Sissel Horndal: Silbbamánno
Lulesamisk oversettelse av Sissel Horndals billedbok Sølvmånen som henter inspirasjon fra den samiske eventyrverdenen.
Den handler om en ung jente blir overfalt av Stallo mens hun gjeter rein i fjellet. Stallo røver med seg både jenta og reinflokken og fører henne til gammen sin. Her får hun valget mellom å bli kone til en av sønnene hans, eller bli spist. Men det fins håp. Det er mye styrke i listighet og mot. Eventyret har eldre barn og ungdom som målgruppe og er også oversatt til sørsamisk og nordsamisk.
Silbbamánno le gåvvågirjje sáme subtsastimværáldis nuorajda ja stuoráp mánájda.Nuorra næjttso Stálos giddiduvvá gå le ælov ræjnnuhime. Stállo válldá næjtsov aktan elujn ietjas gábmáj. Dánna næjttso oadtju válljit gesi suv bárnijs sihtá boaddnjen válljit, jali iesj båråduvvat. Valla gávnnusj má doajvvo dássta bessat. Galla ållu fábmo boahtá sluogasvuodas ja måvtugisvuodas.
ISBN: 978-82-8263-161-7. ČálliidLágádus, 2016. 42 s. Innb. 225.- (kan kjøpes bl.a. gjennom adlibris.com og Biblioteksentralen)
Sissel Horndal: Silbamánnu
Nordsamisk oversettelse av Sissel Horndals billedbok Sølvmånen som henter inspirasjon fra den samiske eventyrverdenen.
Den handler om en ung jente blir overfalt av Stallo mens hun gjeter rein i fjellet. Stallo røver med seg både jenta og reinflokken og fører henne til gammen sin. Her får hun valget mellom å bli kone til en av sønnene hans, eller bli spist. Men det fins håp. Det er mye styrke i listighet og mot. Eventyret har eldre barn og ungdom som målgruppe. Britt Raja har oversatt teksten til nordsamisk. Boka er også oversatt til sørsamisk og lulesamisk.
Silbamánnu lea govvagirji sámi máinnasmáilbmes. Girji lea stuorát mánáide ja nuoraide. Stállu rievida nuorra nieidda gii lea guođoheamen bohccuid. Stállu váldá sihke bohccuid ja nieidda , gean son doalvu iežas goahtái. De son galgá válljet, šaddat stálu bárdnái eamidin, dahje borrot. Muhto lea ain doaivva. Juonalašvuohta ja jálluvuohta addá fámuid.
ISBN:978-82-8263-155-6. ČálliidLágádus, 2016. 42 s. Innb. 225.- (kan kjøpes bl.a. gjennom adlibris.com og Biblioteksentralen)