Julia Donaldsons prisbelønte barnebok The Gruffalo i sør-samisk oversettelse. Illustrert av Axel Scheffler.
Fortellinga er på rim om ei mus som unngår å bli spist opp av skogens rovdyr ved å fortelle om sin farlige venn, Gruffalo. Når så Gruffalo plutselig står foran musa, klar til å spise henne, klarer den snartenkte musa å lure ham til å tro at hun er det farligste dyret i hele skogen. For barn i alderen 3-7 år.
Utgivelsen er et samarbeid mellom det sørsamiske språk- og kompetansesenteret Gïelem Nastedh på Snåsa og Nord-Trøndelag fylkesbibliotek. Boka er oversatt av Ellen Bull Jonassen.
Billedboksuksess utgis også på sørsamisk (NRK Sápmi 29.10.14)
ISBN: 978-82-992976-8-4. Gïelem nastedh, 2014. 30 s. 100.- (kan kjøpes gjennom Saemien Sijte )
Veikko Holmberg: Durrebjørnen og skuterløypa
Norsk oversettelse av Veikko Holmbergs Duvroguovža ja skohtermáđi. Illustrert av Sissel Horndal.
Storsamfunnet krever at Durrebjørnen og ungen hennes Darre må flytte fra hjemmet sitt, fordi menneskene trenger plass til sine fritidsaktiviteter. Når Durre og Darre motsetter seg dette, settes det i gang bjørnejakt.
Boka er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2015.
Bokanmeldelse: Nominert til Nordisk pris – en alvorlig tekst (Anne Wuolab, barnebokkritkk.no, 17.06.15)
ISBN: 978-82-7374-959-8. Davvi girji, 2014. 48 s. 185.-
Veikko Holmberg: Duvro-guovža ja skohtermáđii
Veikko Holmberg fra Utsjok har skrevet oppfølgeren til Duvro-guovža ja sibitdoaktára rehket (1995). Illustrasjonene i boka er laget av Sissel Horndal.
Denne gangen krever storsamfunnet at Durrebjørnen og ungen hennes Darre må flytte fra hjemmet sitt, fordi menneskene trenger plass til sine fritidsaktiviteter. Når Durre og Darre motsetter seg dette settes det i gang bjørnejakt. Eventyr for barn i alderen 6-9 år. Nordsamisk tekst.
Romanen er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2015.
Bokanmeldelse: Nominert til nordisk pris – en alvorlig tekst (Anne Wuolab, 17.06.15, barnebokkritikk.no)
Veikko Holmberg lea čállán nuppi girjji Duvroguovža ráiddus. Dán vuoro gáibidišgoahtá stuorra servvodat Duvroguovžža čivgganis Dárvvuin fárret eret ássanguovllustis, vai olbmot besset dan guovllus hervvoštallat. Soai vuosttaldeaba muhto olbmot álggahit guovžabivddu guovllus ja oaguhit Duvrru ja Dárvvu. Sissel Horndal lea sárgon govaid girjái.
ISBN: 978-8-27374-917-8. Davvi girji, 2014. 48 s. 185.-
Endre Lund Eriksen: Terrorista seaŋggas
Oversettelse til nordsamisk av Endre Lund Eriksens En terrorist i senga (2008).
Adrian har ingen venner. Men en dag finner han en gutt som ligger besvimt i snøen, og han tar gutten med seg hjem. Endelig har han fått en venn. Men Ali, som Adrian kaller ham, har hukommelsestap og husker ingenting. Og noen har rømt fra asylmottaket i byen. Er det Ali? På toppen av det hele er oldefar kjemperedd for både fremmede og terrorister. Er Ali egentlig en terrorist?
Aldersgruppe: 9-12 år. oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti. Romanen vant Arks barnebokpris i 2008.
Adrian:as eai leat skihpárat. Muhtun beaivve son gávdná muhtun gándda galmmastuvvan muohttagis, ja váldá su ruoktot mielde. Viimmat lea sus maiddái skibir. Muhto Ali, nugo Adrian gohčoda su, ii muitte maidege. Ja muhtun lea báhtaran gávpoga asylvuostáiváldimis. Lea go son Ali? Dasa lassin ballá máttaráddjá amas olbmuin ja terroristtain. Lea go son Ali terrorista? Girji lea vuoitán Ark mánáidgirjebálkkašumi 2008.
ISBN: 978-82-7374-954-3. Davvi girji, 2014. 246 s. 279.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)
Inga Ravna Eira: Jidnes skálkošeapmi
Jidnes skálkošeapmi (høylydt ironisering) er en diktbok på nordsamisk for ungdom. Dikt for de som liker gjentakelser og lek med bøyninger av ord. Disse diktene gir leseren skikkelig tungetrim. Boka inneholder dikt, andre iakttakelser og en novelle.En lydbok (CD) er festet til bokas bakperm.
Inga Ravna Eira ironiserer kvinner, saggebuksebrukeren, en vi har kjær, en som liker å skrive, nerden, telefonbrukeren, samisk dronning og karasjokværingen.
Jidnes skálkošeapmi lea diktagirji nuoraid várás, ja erenoamážit sidjiide geat liikojit sániid dajahaddat, geardduhaddat ja sojahaddat. Divttaid logadettiin gal beassá lohkki nannosit njuokčama lášmmohaddat. Dán diktagirjjis leat divttat, eará smiehttamušat ja okta novealla. Jietnagirji CD-hámis lea giddejuvvon girjji maŋŋeperbmii.
Čálli skálkoša nissonolbmuiguin, sággárbuvssat gánddain, ráhkislaččain, čállálasain, jietnadallamiiguin, nerddain, telefuvdancivkimiin, sámi dronnegiin ja kárášjohkalaččaiguin. Dáid divttaid logadettiin stoahká čálli máŋggalágan jietnadagaiguin, sániiguin ja ritmmaiguin.
ISBN: 978-82-7374-912-3. Davvi girji, 2014. 36 s.
Aino Hivand: Atrata
Den samiske billedkunstneren Aino Hivand fra Bugøyfjord i Varanger har nå gitt ut ny bok for barn illustrert henne selv. Første bok Čoarvevieksá lieđđeriemut (Bienes blomsterfest) kom ut i 2004.
Atrata er et eventyr om en annerledes snegleetende åtselbille. Han er liten av vekst, halter og har underbitt. De andre åtselbillene pleier å mobbe Atrata. En kveld skal det være kostyme-ball. Der skal den billen med den fineste kostymen kåres til sommerprins eller sommer-prinsesse. Hvordan vil det gå med Atrata?
Boka har nordsamisk og norsk tekst. Marit Kirsten Guttorm har oversatt boka til nordsamisk. Den finnes også på lulesamisk/ norsk og sørsamisk/norsk versjon.
Girji lea Atrata birra, mii lea earálágan go eará riipoboran rábbegoppát. Dat lea unni šaddui, skierpmas ja das lea vealse-skuibenjálbmi. Muhtun rábbegoppát lávejit hárdit Atrata. Muhtun eahkeda galget leat girjjogárjjohallan-riemut. Doppe galgá dat goppá, mas ledje eahkeda čábbaseamos váhtut, válljejuvvot dán geasi prinsan dahje prinseassan.
Aino Hivand lea ieš ráhkadan govaid girjái.Marit Kirsten Guttorm lea jorgalan girjji davvisámegillii. Girji lea davvisámegillii/dárogillii. Dat gávdno maiddái julevsámegillii/dárogillii ja máttasámegillii/dárogillii.
ISBN:978-82-7374-906-2. Davvi girji, 2014. 56 s. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)
Marry A. Somby: Reinkalven lille Bizi – den flygende pilot
Oversettelse til norsk av Marry A. Sombys barnebok Čerbmen Bizi – girdipilohtta (2013).
Ettårskalven Bizi, vandrer alene rundt fordi mora har vraket den. Han opplever mye rart i møte med konkurransereinen, villreinen, reinsbukken, elgen, filmstjernereinen,og turistreinen og gullsimla. Etter å ha møtt turistreinen, Silgon, ønsker Bizi seg tilbake til mora. Gullsimla utstyrer han med vinger og hjelper han tilbake.
Oversatt til norsk av forfatteren selv. Berit Marit Hætta har illustrert boka. Aldersgruppe: 6-9 år.
Boka er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2016 fra det samiske språkområdet.
Boka er tilgjenglig som ebok: Marry A. Somby: Reinkalven lille Bizi (ebok.no)
ISBN: 978-82-7374-960-4. Davvi girji, 2014. 40 s. 175.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen blant andre)
Jovnna-Ánde Vest: Goldnan golleguolbanat
Den samiske forfatteren Jovnna-Ánde Vest fra Utsjok i Finland er klar med ny roman. Han har gitt ut en rekke romaner etter debuten i 1988 med Čáhcegáddái nohká boazobálggis eller Reintråkket ender ved bredden som den heter på norsk. For hans siste bok til nå – Árbbolaččat 3 (Arvingarna 3) – ble han nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2006.
Goldnan golleguolbanat (bleknede gullsletter) handler om den gamle og glemske Ánná som ikke fikk oppfylt drømmene sine da hun var ung. Hun ønsket å utdanne seg til sykepleier, men fikk ikke lov av sin far. Ánná måtte overta familiens butikk og etter farens ønske giftet hun seg nabogutten, Biehtár. Hun bor nå alene og har nesten aldri besøk. En smertelig og gripende fortelling om demensrammede Anna. Nordsamisk tekst.
Romána lea Ánná birra gii ii beassan nieguidis čađahit nuorran. Sus lei miella vázzit buohccedivššárskuvlla, muhto su áhčči, giehmánni, ii hálidan dan. Ánná šattai váldit badjelasas gávppi. Son náitalii ránnjá bártniin, Biehtáriin. Dása liikui su áhčči. Dál lea Ánná boarásmuvvan ja muittohuvvan. Son lea báhcán okto, eai ge olbmot šat gallet su. Ánná áhkku earáhuvvá olmmožin. Dat lea bávččagahtti lohkat Ánná birra ja dat čuohcá lohkkái.
Jovnna-Ánde vest almmustahttá čihččet romána (Yle Sápmi 12.11.14)
978-82-7374-896-6: Davvi girji, 2014. 224 s. 340.-
Inger Haldis Ápmir: Čáppa dego easkka láddan luomi (lydbok CD)
Lydbokversjon av Inger Haldis Ápmirs diktsamling til konfirmanter Čáppa – dego easkka láddan luomi (vakker – som en nylig modnet multe) fra 2013.
Diktene handler om utfordringer til ungdom som vil prøve et selvstendig liv og ikke ønsker at foreldrene skal vite alt. Gudstro, tvil og kjærlighet til naturen er også temaer. Aldersgruppe: 12-16 år. Nordsamisk.
Divttat- nuorraolbmo jahkeáigodagas. Jietnagirji (CD)
ISBN: 978-82-8263-159-4. ČálliidLágádus, 2014. 100.-
Elin Margrethe Wersland: Skuvlla-Biehtára Ánne ja Sámi čeabetložžen stohkosiid guovddáš/Skole-Petter Anna og Senter for halsbrekkende samiske leker
Skole-Petter Anna er et annerledes, fantasifullt og moderne samisk eventyr fortalt med humor og snert.
Vi følger Skole-Petter Anna, papegøyen señorita Rosalita og deres merkverdige venner i kampen mot kjedsomheten i Karasjok. Løsningen blir etableringen av et senter for halsbrekkende samiske leker. Da de finner den sjeldne krystallen Muditto Premium kan de begynne byggingen av dette fantastiske lekesenteret over elva i Karasjok. Blant aktivitetene som barna kan holde på med her er rytmisk sportsgymnastikk i grenen synkron lassokasting og vektløs scooter-cross.
Wersland ønsker med boka å hylle det samiske folket og vise fram Sápmis humor, visdom og rike kultur.
Forfatteren har selv laget illustrasjonene til boka. Boka har parallelltekst på nordsamisk og norsk. Målgruppe er barn i alle aldersgrupper.
Elin M. Wersland har i mange år arbeidet som journalist for den samiske avisa Ságat og har tidligere gitt ut boka Joik i den gamle samiske religionen (2006) basert på hennes hovedoppgave i religionshistorie. Hun har sin samiske bakgrunn fra Manndalen i Nord-Troms. Anna Anita Guttorm er redaktør og oversetter av boka. Hun er fra Karasjok har tidligere arbeidet som journalist og redaktør i NRK Sápmi.
Omtale skrevet av kunstviter Trude Krane:
«En utrolig velskrevet og morsom bok, på norsk og samisk. Skole-Petter Anna er omsorgsfull, eventyrlysten og full av kreativ skapertrang. Dette gjør at hun finner en skjult skatt og redder bygdas barn og ungdom fra kjedsomheten. Fortellingen er et spark i siden til dagens prestasjonsjag, kommersialisering og krav om at alle bør være like. Her er det bruk for alle, og figurenes forskjeller beriker fellesskapet. På det nybygde lekesenteret samles gamle og unge, både dyr og mennesker. Friluftskatten Lille Makrell lærer barna fiskeferdigheter i dammen sin, mens den supersofte hunden Silkeprinsen gir trøst og omsorg til alle som er triste og lei seg. Den samiske bestemoren er senterets hjerte, alle samles rundt henne for å høre gode historier som videreformidler kultur og tradisjon.»
Varmt møte med Sameland (Charlotte Nagell, 23.12.14, Porsgunns dagblad)
Skole-Petter Annas facebookside: https://www.facebook.com/pages/Skuvlla-Bieht%C3%A1ra-%C3%81nneSkole-Petter-Anna/684632738316146
Om Skole-Petter Anna i Árdna 19.11.14: http://radio.nrk.no/serie/ardna-samisk-kulturmagasin-paa-samisk/SAPR02004714/19-11-2014
ISBN: 978-82-999778-0-7. e.m. wersland forl., 2014. 113 s. 300.- (boka kan bestilles gjennom skolepetteranna.no)