Sokki, Risten: Mu ártegis eallin / Muv imálasj iellem / Mov rovnegs jielede

Barnebok av Risten Sokki om reindriftsgutten Niillas Juhan Heandarat som foretrekker å sitte framfor datamaskinen og er redd for reinsdyr. Han mobbes av den grunn. Alt forandrer seg når han får en svært særegen lillesøster. Romanen var den samiskspråklige vinnerboka i 2007 av den nordiske konkurransen «Nye barnebøker på færøysk, grønlandsk og samisk». Da ble den utgitt på nordsamisk og norsk (Mitt rare liv). Denne utgivelsen er i nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk versjon. For barn i aldreren 10-14 år.

Čálli muitala 10 jahkásaš badjegándda, Niillas Juhán Heandaraga birra. Son liiko čohkkát dihtora ovddas, muhto ballá bohccuin. Earát hárdet su dán dihtii. Buot rievdá go Niillas Juhán Heandarat oažžu oappá. Mu ártegis eallin girji lei sámegiel vuoitogirji 2007 davviriikalaš čállingilvvus «Nye barnebøker på færøysk, grønlandsk og samisk».

ISBN: 978-82-7374-839-3. Davvi girji. 2011. 112 s. 250.- (kan også kjøpes fra haugenbok.no)

.

Hadde jeg bare visst…fortellinger skrevet av unge mennesker for unge mennesker

Antologi for ungdom med tekster skrevet av avgangselevene 09/10 ved Karasjok skole. Tekstene handler om vennskap og svik, mobbing og vold, popularitet og avvisning, og evnen til å tilgi og be om tilgivelse. Tekst på norsk og nordsamisk.

I boken er det med en læreveiledning der det er satt opp ett opplegg for hvordan man kan jobbe med disse temaene i skolen.

Girjjis leat čállosat maid nuorat, Kárášjoga vuođđuskuvlla 10 .luohkkálaččat 09/10, leat čállán nuoraid várás. Girji lea ustitvuođa ja behtolašvuođa birra, givssideami ja veahkaválddálašvuođa birra, bivnnutvuođa ja ja hilguma birra.

Girjjis lea maiddái oahpaheaddji bagadus. Das gieđahallo mo bargat dáinna fáttáin skuvllas.

ISBN: 978-82-7374-832-4. Davvi girji, 2011. 112 s. 195.- (kan også kjøpes fra bl.a haugenbok.no)

Jens Martin Mienna: Mun ieš

Ny barnebok av Jens Martin Mienna fra Kautokeino beregnet for aldersgruppen 3-7 år. Mun ieš handler om den lille jenta Kaisa og dagligdagse hendelser i hennes liv. Forfatteren har hentet inspirasjon fra sin egen datter til illustrasjonene og tekstene. Boka er noe nytt i samisk sammenheng – en interaktiv barnebok. Kaisa tenker over hva hun skal gjøre. Avgjørelsene bestemmes av lytterne. De forteller hva Kaisa skal gjøre. Passer godt å lese både med store barnegrupper og med et barn. Boka har store illustrasjoner som lett kan ses av alle.

Mun ieš lea ođđa girji maid Guovdageaidnulaš Jens Martin Mienna lea čállán. Girji lea hui erenomaš sámi mánáidgirjjálašvuođas‐ interaktiivalaš mánáidgirji. Mánáidgirji heive 3 – 7 jahkásaš mánáide . Girji lea nieiddaža birra gean namma lea Kaisa. Girjji dáhpáhus lea dábálaš beaivi Kaisa eallimis. Soai leaba etniin guovttá ruovttus. Kaisa gártá diliide gos ferte mearridit feara maid. Mearrádusaide dárbbaša veahki guldaleddjiin/mánáin. Mánát besset de muitalit maid Kaisa galgá. Girječálli áigu čájehit girjji govaid digitála hámis, leat stuora govat maid buohkat sohpet oaidnit. Girji lea interaktiivalaš man heive hui bures lohkat ovttaskas mánnái muhto maiddái stuorát mánnájoavkkuide.

ISBN:9788299859004. Arvefina, 2011. 159.-(Kan kjøpes fra karabok.no)

Kirste Paltto: Vilges geađgi

Barnebok på nordsamisk av Kirsti Paltto, med fargerike illustrasjoner av kunstneren Ulrika Tapio Blind.

Fem år gamle Elle har en bestemor som har fortalt henne om Duottatháldi (skytsånden) som bor i Rievssaduottar. Hun blir kjent med Sáija som er fra Rievssaduottar og de treffes ofte og kommer godt overens. En dag inviterer Sáija henne til Rievssaduottar og de drar dit med vinden. Det hender mye der og Elle får en hvit stein av linerla fordi hun en gang reddet linerla fra katten. Den skal hjelpe Elle for den som finner den hvite stenen får styrke til å leve livet riktig, lærer å tåle vanskeligheter og øynene ser bedre. Elle får mye å tenke på når hun kommer hjem igjen. Spesielt er hun nysgjerring på kisten til bestemor. Vilges geađgi ble gitt ut første gang i 1980.  Nordsamisk tekst. Aldersgruppe: 8-12 år.

 ISBN: 978-82-7374-845-4. Davvi girji, 2011. 101 s. 195.- (kan også kjøpes fra bl.a haugenbok.no)

Kerttu Vuolab: Paradisets stjärna

Paradisets stjärna  er en svensk oversettelse av Kerttu Vuolabs eventyrroman Bárbmoáirras fra 2008. Forfatteren hun har flettet sammen eventyrromanen med tre tids-tråder. Ved hjelp av fiksjonen vil hun formidle myter, eventyr og fortellinger fra fortid og nåtid til kommende generasjoner, slik at også de får del i forfedrenes rike fortellertradisjon.

Vi følger barna, Siggá, Duommá og Sáriggá, som blir veiledet av mytene, eventyrene og fortellingene, men blir også hjulpet av Gieddegašgálgu, en allvitende skytsånd som gir råd til menneskene. Kerttu Vuolab har selv illustrert boka.

Boka var nominert til Nordisk råds litteraturpris 2011 for det samiske språkområdet: Kerttu Vuolab (Det samiske språkområdet) (norden.org)

Paradistes stjärna lea máinnasromána. Son dáhtošii dáinna fikšuvnnain gaskkustit doložiid ja dálážiid, vai boahttebuolvvat maid besset muosáhit sámiid rikkis máinnasárbbi. Myhtat, máidnasat ja muitalusat dolvot lohkki sámiid eamioskku ipmiliid máilbmái. Dát bagadit ja rávvejit mánáid, Sikká, Duommá ja Sárikká. Gieddegašgálgu, gii diehtá buot, veahkeha maiddái sin.Vuolab lea  illustreren girjji.

ISBN: 978-82-7374-482-1. Davvi girji, 2011. 315 s. 298.- (kan også kjøpes fra haugenbok.no)

Madeleine Renhuvud: Miesie Mavve vïdtjele juelkiej nelnie

Miesie Mavve (reinkalven Mavve) er bildebok for barn på sydsamisk, skrevet og illustrert av Madeleine Renhuvud som er oppvokst i Mittådalen i Sverige. I dag bor hun i Falun hvor hun til daglig arbeider som lærer.

Reinkalven Mavve blir født en kald og forblåst vårdag på en barflekk i fjellet. Den er en nysgjerrig pjuskete nyfødt kalv som straks gir seg ut på eventyr. Den erfarne moren, simla, forsøker å veilede sin kalv men til tross for det havner lille Mavve i problemer. Mavve blir skremt av en ørn, ramler i en bekk og ender opp hos Sajvefolket.

Sørsamisk tekst. Aldersgruppe: 3-6 år.

ISBN: 978-82-90625-65-3. DAT, 2011.  23 s. 110.-(kan bl.a. kjøpes fra haugenbok.no)

Rose-Marie Huuva: Mjukt smeker molnets rand

Den samiske poeten Rose-Marie Huuva har kommet med en ny diktsamling på svensk. Diktene har følsomme temaer som rusmisbruk, psykiske lidelser og selvmord. Det er på tide at det samiske samfunnet begynner å snakke om disse tunge sakene, sier Huuva. Diktene er opprinnelig skrevet på nordsamisk. Forfatteren har selv gjendiktet dem til svensk. Mange av diktene er tidligere publisert i  diktsamlingen Ii mihkkege leat (DAT 2006).

Fertet hupmagoahtit losses áššiid (Oddasat.se)

ISBN: 978-91-7437-107-9. Podium, 2011. 100 s.

Gollevuokta

Gullhår er et engelsk folkeeventyr utgitt på mange språk. Guollevuokta er en nordsamisk oversettelse. Boka har hjelpepråkillustrasjoner for å motivere voksne til å bruke tegn- og kroppsspråk når de leser boka sammen med barna. Oversatt til nordsamisk av  Anne Dagmar Biti Mikalsen ja Kirsten Wirkola.

Gollevuokta lea eŋgelas álbmotmáinnas mii lea ilbman olu máilmmi gielaide. Girjái leat maid bidjan veahkkegiela-mearkkaid nu ahte lea veahkkin ja movttidahtiin dihtii olbmuid mánáid- birrasis geavahit veahkkegiela go lohket girjji mánáiguin.

ISBN: 978-82-8263-022-1. CállidLágádus, 2011. 190.-

Ann-Helén Laestadius: Sms:at Sohpparis

Sms från Soppero i nyrevidert nordsamisk versjon. Ann-Hélen Laestadius gjorde uventet stor suksess med denne ungdomsromanen da den kom ut på svensk i 2007. Ingen hadde tenkt at at så mange skulle kjenne seg igjen i 13-årige Agnes sitt identitetsproblem blant samene i Soppero.

Agnes fra Solna lærer seg samisk i smug. Hennes mor er fra Soppero og har samisk som morsmål, men hun har sluttet å snakke samisk og har ikke lært noe videre til Agnes. Da hun mottar en sms på samisk fra den kjekke gutten Henrik fra morens hjemplass blir det riktig spennede.  Vanskelige spørmål begynner å dukke opp i Angnes’ tanker. Hvor samisk er hun egentlig? Kan man være same uten å ha kofte eller kunne samisk?  Hvordan skal hun oppføre seg som same? Hvordan vil kopisene fra Solna reagere?

Ann-Hélen Laestadius er oppvokst i Kiruna, men i dag bosatt i Solna, hvor hun arbeider som forfatter og journalist.

Sms:at Sohpparis lea ođastuvvon ja ođđasit davvisámegillii almmuhuvvon. Vuorddekeahttá Ann-Hélen Laestadius lihkostuvai sakka dainna nuoraidrománain go ilmmai ruoŧagillii jagi 2007. Ii aktage lean jáhkkán nu máŋgasa dovdat alddineasetge 13-jahkásaš Agnesa identitehtaváttisvuođa Sohppara sápmelaččaid searvvis.

Agnes gii lea Solna nammasaš báikkis ere lea suoli oahpahallame sámegiela. Eadnásis, gii lea Sohpparis ere, sámegiella lea eatnigiella muhto son lea heaitán sámásteames ja iige leat Agnesiige maidige oahpahan. Go Agnes oažžu sms:a čáppa Henrik nammasaš bártnis gii lea Agnesa eatni mánnávuođabáikkis ere, de šaddáge riekta gelddolaš. Váttes jearaldagat ihtigohtet Agnesa jurdagiidda. Man olu sápmelaš son máhttá leat? Leagoson olmmoš sápmelaš vaikko sus ii leat gákti, iige máhte sámegiela? Govt galgá son sápmelažžan láhttet? Maidbat dajalit su Solna-ustibat?

Ann-Hélen Laestadius lea Gironis bajásšaddan. Dál son orru Solnas, mas bargá girječállin ja journalistan.

ISBN: 9789189196490. Podium, 2011. 158 SEK

Inger-Mari Aikio-Arianaick: Čáhcerávgga gazza

Ima Aikio-Arianaick’s nye barnebok Čáhcerávgga gazza (Draugens klo) er en spennende fortelling om den langhårete Áilu som overvinner sin redsel og våger å knytte vennskapsbånd med draugen, himmeldraugen og istrollene. 

Fortellingen knytter sammen gamle beretninger med livet til dagens unge som blant annet preges av heavy-rock og trampoline. Slik kan barna lettere identifisere seg med Áilu. Boka visker fantasifullt ut grensen som folk ofte setter mellom fortelling og eventyr: fortelling er sann hendelse og eventyr ikke. Seija Harlin har illustrert boken. Nordsamisk tekst.

Ima Aikio-Arianaick cállin ođđa mánáidgirji Čáhcerávgga gazza lea gelddolaš muitalus guhkesvuovttat Áillus, gii vuoitá balus ja duostá catnat ustitvuoda báttiid cáhcerávggain, albmerávggain ja jieknjastáluiguin.

Muitalus catná oktii dološ máidnasa dálá mánáid eallimii, masa gullet heavy-rock ja trampoliidna. Nu mánát sáhttet identifiseret iezaset álkibut Áilluin. Girji sihkku hutkájit eret rájá, maid eará álbmogat mángii sárgot muitalusa ja máidnasa gaskii: muitalus lea duohta fearán ja máinnas fas ii. Girjji govaid lea dahkan Seija Harlin.

ISBN: 978-82-90625-64-6, DAT, 2011. 47 s. 150.-