Kategori: Skjønnlitteratur/Čáppagirjjálašvuohta

Publisert

Timo K. Mukka: Eana lea suttu luohti – ballada

Den kjente og omstridte nordfinske forfatteren Timo K. Mukkas debutroman Maa on syntynen laulu (Jorden er en syndig sang) er nå oversatt til nordsamisk av den kjente samiske forfatteren Jovnna Ánde Vest.Timo K. Mukka skrev ni romaner med de barske  livsforholdene i Finnland som tema.

Vi følger romanens hovedpersoner Mäkelä-Mártá og Nahkamaa-Oula i den lille tornedalske bygda Oappagátti. Romanens hovetema er deres umulige kjærlighetsforhold som ender voldsomt. Livet er hardt etter 2. verdenskrig og folk sliter med å få endene til å møtes. Livet og døden går hånd i hånd.

Jovnna Ánde Vest lea jorgalan davvisámegillii dovddus davvi-suopmelaš girječálli Timo K. Mukka romána Maa on syntynen laulu.

Girjji Eana lea suttu luohti guovddášpersovdnan leaba Mäkelä-Mártá ja Nahkamaa-Oula. Girjji oktan váldotemán lea sudno veadjetmeahttun ráhkisvuohta, mii boatkana veahkaválddálaččat. Romána doalvu lohkki Oappagátti gilážii gosa nu Duortnuseanuleahkái. Eallin lea garas nuppi máilmmisoađi maŋŋá. Olbmot vigget rabbat áigáiboađuset goavis birrasis. Jápmin ja eallin johtaleaba giehtalagaid.

ISBN: 978-82-7374-768-6. Davvi girji, 2009. 213 s. 180.-

Publisert

Inga Ravna Eira: Eadni ganjaldii mu fuolppuid

I Eadni ganjaldii mu fuolppuid (mor gråt over mine skjørt) forteller Inga Ravna Eira vakkert og poetisk om hvordan det er å leve i to samfunn, i et samisk samfunn i endring og i det norske samfunnet. Boka handler om jeg-personens utvikling fra barndom til voksen. Forfatteren skildrer hennes erfaringer og opplevelser gjennom dikt og korte prosatekster.

Eadni ganjaldii mu fuolppuid girjjis muitala Inga Ravna Eira čábbát ja poehtalaččat mo lea eallit guovtti servodagas, sámi servodagas mii rievdá ja dáža servodagas . Girji lea mun-persovnna ovdáneami birra mánnávuođa rájes ollesolbmo rádjai. Čálli govve su vásáhusaid ja fearániid divttaiguin ja oanehis prosateavsttaiguin.

Boka er gitt ut i norsk oversettelse: Mor gråt over mine skjørt (2011)

ISBN: 978-82-7374-821-8. Davvi girji, 2009. 80 s. 145.- (kan kjøpes gjennom bl.a. Biblioteksentralen). /E-bok – ISBN: 978-82-329-0454-9. Davvi girji, 2021. (kan kjøpes gjennom ebok.no og bsebok)

Publisert

Kerttu Vuolab: Bárbmoáirras – jietnagirji

Eventyrromanen Bárbmoáirras (sendebud fra lykkelandet) er en fiksjon som formidler fortellinger og historier fra fortid og nåtid, slik at fremtidige generasjoner også kan ta del i våre forfedres rike fortellerarv.Boka handler om sannheten om verdensrommet, jorda og vannet med utgangspunkt i samisk mytologi, samenes tradisjonelle fortellerkunst og fortellinger som forfatteren har hørt som barn. Lest av forfatteren selv.

Máinnasromána Bárbmoáirras lea fikšuvdna mii gaskkusta doložiid ja dálážiid vai boahtte buolvvat maid beasašedje muosáhit máttuideamet rikkis máinnastanárbbi. Bárbmoáirras lea gomuvuođa, eatnama ja čázi duohtavuohta, sámi dološ mytologiija, sápmelaččaid máinnastanárbi, ja máidnasat maid čálli lea mánnán gullan. Čálli ieš lohká.

ISBN: 978-82-7374-729-7. Davvi girji, 2009. 1 MP3-CD. 350.-

Publisert

Du salla mu dorvu (antologi)

Antologien Du salla mu dorvu (ditt favn min trygghet) er skrevet av åtte flinke, energiske, ivrige og oppfinnsomme unge og er resultatet av et skrivekurs arrangert av Samisk forfatterforening og Sametinget i 2003. Boka inneholder dikt, noveller, sagn/eventyr og eventyrnoveller som blant annet handler om forelskelse, skuffelse og håp. Boka er illustrert av Ulrika Tapio. 

Du salla mu dorvu-antologijja leat gávcci čeahpes, arves, ealjáris ja árveš nuora čállán. Girjjis muitalit divttat, noveallat, máidnasat ja máinnasnoveallat earret eará ráhkástuvvama, behtohallama ja doaivaga birra. Du salla mu dorvu- antologiijja lea vuolgán teavsttain maid gávcci nuora čálle Sámi Girječálliid Searvvi (SGS) ja Sámedikki čállinkurssas 2003:s. Ulrika Tapio lea ráhkadan čáppa ja ivdnás govaid girjái.

ISBN: 978-82.7374-743-3. Davvi girji, 2009.128 s. 195.-

Publisert

Aino Hivand: Muittátgo – Husker du

Muittátgo – Husker du er en minnebok og bildeordbok som innholder bilder av gjenstander som beskriver småbrukernes, sjø- og innlandsfiskernes og reingjeternes livsmiljø, og de nordsamiske og norske benevnelsene på dem. Eldre lesere kan gjenoppleve tidligere tider gjennom bilder og uttrykk. Illustrasjonene er egnet til å vekke til live glemte opplevelser og kanskje glemte ord og uttrykk. Yngre lesere kan bli kjent med forfedrenes levemåte og ukjente uttrykk i miljøet. Bildeboka er for folk som har mistet språket sitt, men også et godt supplemet til de som som nå lærer seg sør-, lule- og nordsamisk.

Innholder en ordliste med ordene på norsk, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Boka er også gitt ut i lulesamisk versjon (Mujtá gus – Husker du) og en sydsamisk (Måjhtah goh – Husker du)

Aino Hivand er samisk bildekunstner  og forfatter fra Bugøyfjord i Finnmark.

Muittátgo-Husker du govvasatnegirji govat speadjalastet smávvadálolaččaid., mearra- ja sáivačahceguolasteaddjiid eallinbirrasa ja boazuealáhusa. Boarraset geahččit besset oahpes govaid mielde muittasišgoahtit iežat vássán áiggiid. Jávuhuvvan boaris sáhttá gávdnat govaid mielde geainnu iežas vajálduvvon gillii. Nuorat geahččit fas besset govaid milde oahpásmuvvat iežat máttud eallinbirrasii ja muhtin sániide dan birrasis. Govvasátnegirjjis lea sátnelistu mátta-, julev-, davvisámegielat ja dárogielat.Girji lea jurddašuvvon gielaset massán olbmuide, nu go maiddái oččodeadjiide ja ii unnimusat mátta-, julev-, ja davvisámegielaid oahpahalliide.

Aino Hivand lea govvadáiddár ja girječálli.

Máttásámegiel veršuvdna: Måjhtah goh – Husker du/Julevsámegiel veršuvdna: Mujtá gus – Husker du

Pressemelding fra Gollegiella forlag

ISBN: 978-82-92473-13-9. Gollegiella, 2009. 58 s. (Sydsamisk versjon – ISBN:  978-82-92473-13-9. Gollegiella, 2009/Lulesamisk versjon – ISBN:  978-82-92473-15-3. Gollegiella, 2009)

Publisert

Sigbjørn Skåden: Prekariáhta lávlla

Prekariáhta lávlla (Prekariatsang) er Sigbjørn Skådens andre lyriske verk. I boka følger vi det samiske paret Debbie og Ian. Verket er tredelt: en del for hver av dem og en tredje del for dem sammen.

Vi får glimt fra deres liv:  fra Debbies første 17. maitog og hennes møte med potensielle overgripere. Vi får vite at Ians største idol er Muhammed Ali og vi følger Ian i hans forøk på å vinne samisk Grand Prix. I den siste delen følger vi dem inn i felles kjærlighet, inntil de dør i en tragisk campingvognulykke i Trornedalen.

Prekariáhta lávlla inneholder mange referanser til postpunkbevegelsen – en musikkbevegelse som oppstod i 1977 som en reaksjon på den store arbeidsløsheta og de sosiokulturelle forandringene Nord-England hadde blitt tvunget igjennom etter 2. verdenskrig.

Informasjon fra Skániid girjie om Prekariáhta lávlla

Prekariáhta lávlla lea Sigbjørn Skådena nubbi girji. . Girji lea juhkkojuvvon golbmá oassái, ata sierra Debbie-oassi, akta sierra Ian.oassi ja akta oassi gonnes gámnaba aktii. Lohkki beassá earrat eará čuovvut Debbie su vuosttaš 17. mai-togas ja go nuorra nieidan vásiha veahkeválddi váivviid, som beassa gullat Iana stuorimus idola Muhammad Ali birra, ja čuvvo Ian go geahččala vuoitit Sámi Grand Prič. ja loahpas beassá čuovvulit sudno ráhkisvuođa páran gitta jámiiga ovttas campingvovdnalihkohisvuođas Duortnuleagis.

Girjjis lea referánssat postpunk-lihkadussii, vuoimmalaš musihkkalihkadus midjas 70- ja 80-logus badjánii reakšuvdnan storra bargguhisvuhtii ja sosiokultuvrralaš rievdademiide mat ledje šaddan Davvi-Englánddas 2. máilmmisoađi maŋŋá.

 ISBN: 978-82-91973-38-8. Skaniid Girjie, 2009. 68 s. 220.- Nordsamisk tekst.

Publisert

Sigbjørn Skåden: Prekariáhta lávlla

Prekariáhta lávlla (Prekariatsang) er Sigbjørn Skådens andre lyriske verk. I boka følger vi det samiske paret Debbie og Ian. Verket er tredelt: en del for hver av dem og en tredje del for dem sammen.

Vi får glimt fra deres liv:  fra Debbies første 17. maitog og hennes møte med potensielle overgripere. Vi får vite at Ians største idol er Muhammed Ali og vi følger Ian i hans forøk på å vinne samisk Grand Prix. I den siste delen følger vi dem inn i felles kjærlighet, inntil de dør i en tragisk campingvognulykke i Trornedalen.

Prekariáhta lávlla inneholder mange referanser til postpunkbevegelsen – en musikkbevegelse som oppstod i 1977 som en reaksjon på den store arbeidsløsheta og de sosiokulturelle forandringene Nord-England hadde blitt tvunget igjennom etter 2. verdenskrig.

Informasjon fra Skániid girjie om Prekariáhta lávlla

Prekariáhta lávlla lea Sigbjørn Skådena nubbi girji. . Girji lea juhkkojuvvon golbmá oassái, ata sierra Debbie-oassi, akta sierra Ian.oassi ja akta oassi gonnes gámnaba aktii. Lohkki beassá earrat eará čuovvut Debbie su vuosttaš 17. mai-togas ja go nuorra nieidan vásiha veahkeválddi váivviid, som beassa gullat Iana stuorimus idola Muhammad Ali birra, ja čuvvo Ian go geahččala vuoitit Sámi Grand Prič. ja loahpas beassá čuovvulit sudno ráhkisvuođa páran gitta jámiiga ovttas campingvovdnalihkohisvuođas Duortnuleagis.

Girjjis lea referánssat postpunk-lihkadussii, vuoimmalaš musihkkalihkadus midjas 70- ja 80-logus badjánii reakšuvdnan storra bargguhisvuhtii ja sosiokultuvrralaš rievdademiide mat ledje šaddan Davvi-Englánddas 2. máilmmisoađi maŋŋá.

 ISBN: 978-82-91973-38-8. Skaniid Girjie, 2009. 68 s. 220.- Nordsamisk tekst.

Publisert

June Sommer Strask: Leonora (Ravnejuvet 1)

Året er 1971, og tretten år gamle Ravna bor på et båtverksted i Samasjøen i Harstad. En dag bestemmer hun seg for å gå til Fjellsalen, en grotte i et fjell langt inne i gammelskogen. Da lommelykta slutter å virke går hun seg vill og kommer til nabobygda Ervika, tror hun. Der møter hun Leonora. Det oppstår et merkelig og fint vennskap mellom dem. Men farer truer. Ravnas far er i perioder svært syk, uten at legene klarer å finne ut av hva som feiler han. Gamle historier sier at den forbannelse hviler over verkstedet. Leonora tilbyr seg å hjelpe og kommen med urter, men kan Ravna stole på henne? Og hvem er hun egentlig, denne jenta fra ødegården i Ervika? Kommer hun med godt eller ondt?

Første bok i Ravnejuvet – en serie på 4-5 bøker beregnet for ungdom.

June Sommer Strask er født i Berlevåg i Finnmark og vokste selv opp i Samasjøen i Harstad. Hun har tidligere gitt ut to tospråklige bildebøker for barn og i 2006 ble Fandens friller utgitt. En bok for voksne som har hekseprosessene i 1600-tallets Finnmark som tema.

Pressemelding om Leonora fra Davvi Girji: Det skjulte må forbli skjult

Anmeldelse i Altaposten (terningkast 5): Spennende reise

ISBN: 978-82-7374-790-7. Davvi girji, 2009. Innb. 192 s. 290.-

Publisert

Karin Bjørset Pedersen: Niehkomáilbmi

Niehkomáilmmis, imašlaš sajis, stoagada Imre lihkolaččat iežas skihpáriin Leah:ain. De ovtta beaivvi ferte Imre guođđit Niehkomáilmmi. Son lea ožžon oktavuođa iezas bearrašiin nuppe bealde. Doppe – min máilmmis – muhtun bearaš vuorddaša jagi stuorámus juovlaskeaŋka – ođđa máná.  

Čálli Karin Bjørset Persen orru Leavnnjas  Porsáŋggu gielddas. Govvadeaddji lea Edith Flåten.

Marit Kirsten Guttorm lea jorgalan Eventyrlandet davvisámegillii.

Geahčča maid:  En drøm blir til virkelighet (Alternativ.no)

ISBN: 978-82-7374-769-3. Davvi girji, 2009. 46 s.  Haddi: 150.-

Publisert

Karin Bjørset Persen: Eventyrlandet

En tankevekkende og spennende fortelling om hvor barn egentlig kommer fra. I Eventyrlandet der barna Imre og Leah bor er det fint å være, men Imre vet at han snart skal reise videre. På den andre sida – i vår verden – venter en familie på årets største julegave: et nytt familiemedlem.

Boka er skrevet etter inspirasjon av en drøm forfatteren selv hadde og som et slags svar på døtrenes spørsmål da hun var gravid med et nytt barn. Hvor kommer barna fra før de kom inn i magen til mor? Karin Bjørset Persen,  opprinnelig fra Sør-Trønderlag,  bor i Lakselv i Porsanger kommune. Boka er illustrert av Edith Flåten.

Boka er også utgitt i nordsamisk oversettelse (Niehkomáilbmi) av Davvi girji.

Drøm blir til virkelighet (Alternativ.no)

ISBN: 978-82-92783-19-1.  Trane forl., 2009. 51 s. Pris: 198.-